Veien til milliardsuksessen Algeta

Kreftmedisinsuksess gir Øyvind Sverre Bruland og Roy Hartvig Larsen UiOs innovasjonspris.

– Prisen anerkjenner den akademiske innovasjonen som ligger til grunn for den kommersielle suksessen, konstaterer Algeta-gründerne.

 

STJERNETEAM: Kjernekjemiker Roy Hartvig Larsen og overlege og professor Øyvind Bruland utgjør ifølge universitetets priskomité et forbilledlig gründerteam. Fotografiet er tatt i lokalene til selskapet Nordic Nanovector AS.

Foto: Ola Sæther

I 1997 stiftet kjemikeren Roy Hartvig Larsen og UiO-professor og overlege på Radiumhospitalet Øyvind Sverre Bruland selskapet Anticancer Therapeutic Inventions AS, som ble forløperen til Algeta. Målet var å utvikle en ny type medisin for kreftpasienter med spredning til skjelettet.

Da det internasjonale konsernet Bayer AS i vår overtok 98,2 prosent av aksjene i Algeta, ble selskapet priset til 17,6 milliarder kroner.

Algeta har vært en av de største suksessene innen farmasøytisk forskning og utvikling i Norge i nyere tid, heter det blant annet i universitetets begrunnelse for tildelingen av innovasjonsprisen 2014 til gründerteamet.

Universitetets priser deles ut på Universitetets årsfest 2. september

Motsatt vinkling

Kimen til samarbeid oppstod mens Roy Hartvik Larsen arbeidet med sin doktorgrad i kjemi på begynnelsen av 1990-tallet. Larsen hadde fått stipend fra Kreftforeningen for å forske på bestråling av kreftsvulster med spesialdesignede, radioaktive antistoffer, på fagspråket omtalt som monoklonale antistoffer.

Overlege Øyvind Bruland hadde i sin doktorgrad utviklet slike antistoffer som et mulig middel mot primær beinkreft.

– Problemet var at sprengladningene vi koblet til antistoffene, ikke var effektive nok. Metodene virket perfekt på cellene i laboratoriet og i dyremodellene, men inne i menneskekroppen ble stråledosen og andelen av antistoffene som nådde fram til kreftcellene for liten, forteller han.

I 1993 kom Roy Larsen over litteratur som omhandlet farene forbundet ved bruk av strontium og radium. I artikkelen ble stoffenes evne til å søke seg fram til bein framhevet som et faremoment.

Forskerne spurte seg om stoffenes evne til å søke seg fram til beinvev ikke kunne utnyttes positivt f.eks. i behandling av kreft med spredning til skjelettet.

Roy Larsen hadde allerede da en drøm om å starte et firma innen bioteknologi, men før han kunne arbeide videre med idéen sin, måtte han fullføre doktoravhandlingen. Han takket også ja til en postdoktorstilling i USA. Her observerte han hvordan amerikanske universiteter og amerikanske forskere arbeider med teknologioverføring og kommersialisering, og han tok helgekurs i entreprenørskap.

Satset alt

Etter tre år i Statene var Roy Larsen klar til å ta spranget. Med seg på laget ønsket han sin samarbeidspartner Øyvind Bruland, som fikk tilbud om halvparten av selskapet, men takket ja til 20 prosent.

– Jeg hadde den medisinske rollen og kunnskapen om beinkreftens biologi, men det er ingen tvil om at det er Roy som har den største æren for selskapets teknologiske plattform. Jeg måtte også forholde meg til at jeg hadde fast ansettelse som overlege ved Radiumshospitalet, mens Roy satset alt og var avhengig av å leve av oppsparte midler, kommenterer Bruland.

Som overlege hadde han brukt radioaktive legemidler i kreftbehandling og sett at beinsøkende strålebehandling virket smertelindrende. Men bivirkninger på beinmargen gjorde at dosen ikke kunne økes slik at kreftcellene ble ødelagt.

Målet for Roy Larsen og Øyvind Bruland ble derfor å finne en isotop som både hadde høy strålingsenergi og stor treffsikkerhet.

Isotopen de landet på, ble radium – 223. Ved hjelp av denne isotopen utviklet de medikamentet Alpharadin (ALPHApartikler fra RADium for INjeksjon), som ødelegger kreftceller i skjelettet uten å skade friske benmargceller. Halveringstiden på elleve dager er også ideell. Radioaktiviteten forsvinner fra pasientens kropp i løpet av en måned, samtidig som halveringstiden er lang nok til at medikamentene, som produseres på Kjeller, kan eksporteres og brukes i hele verden.

Skeptiske investorer

På spørsmål om hva som skal til for å lykkes som gründer, svarer Roy Larsen at det er viktig å sikre seg patentrettigheter på et tidlig stadium og å formulere en god forretningsplan med klare milepæler.

– Ikke minst er det viktig å være tålmodig, understreker Bruland og legger til at tiden de har brukt på å forelese for potensielle investorer, har vært enorm.

Medisinske og bioteknologiske prosjekter er dyre og tidkrevende, og norske investorer hadde på slutten av 90-tallet liten kompetanse om bioteknologi. Det var i olje og IT de store pengene ble plassert. Mange tvilte dessuten på at et lite, norsk selskap kunne lykkes på et felt hvor ikke minst amerikanerne har mer kompetanse.

– Dersom det er mulig å bruke radium 223 i kreftbehandling, ville ikke amerikanerne da ha utviklet slike medikamenter allerede, var et spørsmål vi ofte ble stilt, forteller Bruland.

Viktige milepæler

Da resultatene begynte å komme, ble det lettere å skaffe investorer. Første milepæl ble nådd da forskerne viste at bestråling med radium – 223 kan stoppe utvikling av en kreftsvulst i en dyremodell uten å ødelegge dyrets benmarg.

Da medikamentet i 2001 for første gang ble testet på en pasient, erfarte forskerne at bestrålingen gav pasienten en betydelig smertelindring, uten subjektive bivirkninger.

Gründerduoen trekker også fram betydningen av samarbeidet med og anerkjennelse fra andre forskere.

– Oppmerksomheten resultatene våre fikk, ikke minst i USA, bidro til å øke vår kredibilitet hos potensielle investorer, understreker Roy Larsen.

En samarbeidsavtale med den anerkjente kreftlegen Sten Nilson på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm ble også lagt merke til, ifølge de to.

Milliardavtale

I 2009 inngikk Algeta et partnerskap med det tyske selskapet Bayer Schering Pharma AS verdt 4,8 milliarder.

– Disse pengene la grunnlaget for en stor og avgjørende utprøving hvor 1000 pasienter i 17 land fikk medisinen, forteller Bruland.

Nå kunne man med sikkerhet dokumentere at Alpharadin forlenget pasientenes levetid, gav smertelindring og forhøyet livskvalitet uten subjektive bivirkninger.

I 2013 ble kreftmedisinen, som av Bayer nå markedsføres under navnet Xofigo, godkjent i både EU og USA for behandling av prostatakreft med spredning til skjelettet.

I Norge rammes rundt 5000 menn av prostatakreft hvert år, og mer enn 1000 dør årlig av sykdommen. Trolig vil medikamentet i framtiden også kunne benyttes på et tidligere stadium av prostatakreft og ved behandling av andre typer kreft som sprer seg til skjelettet.

Nye prosjekter

Selv om både Bruland og Larsen har tjent penger på sitt engasjement i Algeta, er det først og fremst de store aksjonærene som har tjent seg rike.

Øyvind Bruland understreker imidlertid at det er resultatene og ikke pengene som har vært den viktigste drivkraften.

I 2009 etablerte de to gründerne selskapet Nordic Nanovector AS, som utvikler et medikament for behandling av lymfekreft, og i 2010 Oncoinvent AS som skal utvikle antistoffbaserte behandlinger mot primær beinkreft, ondartet føflekkreft og kreft i bukspyttkjertelen.

Nordic Nanovector verdsettes etter siste aksjeemisjon til over en halv milliard kroner. Roy Larsen og Øyvind Bruland erkjenner at Algeta-suksessen har gjort det lettere å tiltrekke seg investorer.

– Vi opplever også at investormiljøene er blitt mer modne. Flere forstår at det er mulig å tjene penger på bioteknologisk forskning, og ikke minst Oslo Cancer Cluster har bidratt til å gi norsk kreftforskning en sterkere posisjon, kommenterer Roy Larsen.

Rikdommen som glapp

Denne gangen er også universitets- og sykehusmiljøene tungt inne i finansieringen gjennom Radiumhospitalets forskningsstiftelse og innovasjonsselskapet Inven2, som eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.

Hadde universitetet eller Radiumhospitalet i 1997 gått inn med én million kroner, ville fortjenesten ifølge Roy Larsens beregninger, blitt over 100 millioner kroner.

– De bevilgende myndigheter syntes nok ikke vår virksomhet passet inn i forskningsprosjektene på den tiden, men det betyr ikke at vi ikke fikk støtte fra fagmiljøene, understreker Bruland.

På Radiumhospitalet fikk Algeta-forskerne tilgang til interessante dyremodeller. De to trekker også fram Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo som stilte lokaler og utstyr til rådighet i startfasen, og avtalen som ble inngått med Institutt for energiteknikk på Kjeller om produksjon av den radioaktive isotopen radium – 223. At Algeta fikk universitetets første næringslivsstipendiat, kjemistudenten Gjermund Henriksen, blir også nevnt som viktig.

Akademisk anerkjennelse

– Nå føler vi at ringen er sluttet, sier Bruland.

– Avtalen med Bayer viste at vi har skapt en kommersiell suksess. Prisen fra Universitetet i Oslo anerkjenner den forskningsbaserte innovasjonen som ligger til grunn for kommersialiseringen. Spesielt for oss som har vært litt på siden av miljøet, er det meget ærefullt å få denne prisen.

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 20. aug. 2014 11:02 - Sist endret 21. aug. 2014 09:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere