Vil skape en følelse av ekte regnskog i nytt veksthus på Tøyen

Naturhistorisk museum ønsker seg et veksthus med en stor regnskogavdeling. – Tar vi i litt ekstra, kan vi lage noe som virkelig er enestående i Norden, poengterer prosjektleder Finn Ervik

EUROPAS STØRSTE REGNSKOG: – En takhøyde på 55 meter tillater regnskogtrærne i veksthuset «Eden» i Cornwall å vokse seg like høye som i en virkelig regnskog.

Eksemplarisk og forbilledlig var superlativer som ble brukt da Naturhistorisk museum presenterte sitt forslag til rom- og funksjonsprogram for et nytt utstillingsveksthus for Universitetsstyret i forrige uke.

SJU KLIMASONER: Den tropiske regnskogen blir den største avdelingen i det planlagte utstillingsveksthuset på Tøyen.

Veksthuset museet ønsker seg, har sju definerte klimasoner, fra arktisk tundra til tropisk regnskog, i tillegg til to rom for tematiske utstillinger, ett for kjøttetende planter og ett for evolusjon.

Den desidert største av klimasonene i dette veksthuset er avdelingen for tropisk regnskog.

– I den tropiske regnskogen finner du jordas største biologiske mangfold og vårt mest komplekse økosystem. Regnskogen er også svært viktig for det globale klimaet og for levekårene i den tredje verden, kommenterer Finn Ervik, museets prosjektleder for veksthuset og faglig ansvarlig for programmet som ble presentert på møtet 22. oktober.

Også her i Norge er vi mer avhengige av regnskogen enn mange forestiller seg. En stor andel av kraftfôret som brukes i norsk kjøtt- og melkeproduksjon, består av tropiske planter.

PROSJEKTLEDER FOR VEKSTHUSET : – Vi har arbeidet intenst med romprogrammet til det nye veksthuset. Det er utrolig godt å vite at vi har Universitetsstyret bak oss, kommenterer botaniker Finn Ervik. Foto: Ola Sæther

Større plass til regnskog

For liten plass til regnskog var et av hovedargumentene da beslutningen om å skrinlegge det tidligere veksthusprosjektet Oase 60° Nord ble tatt. Det handlet om å gi publikum opplevelsen av å være i en regnskog, og om å gi plantene optimale vekstforhold.

Bygningens spisse form ble trukket fram som problematisk fordi regnskog krever plass til store trekroner.

Det er ikke bare et spørsmål om høyde, ifølge Ervik. Avstand mellom trærne og fasadeveggene er også viktig. For trange luftrom mellom vegetasjonen og ytterveggene vil føre til at temperaturen langs veggene blir for høy, og plantene blir svidd.

Finn Ervik har gitt regnskogavdelingen en høyde på 22 meter innenfor en diameter på 20 meter, men håper at universitetet får tillatelse til å gå noen meter høyere.

De fleste regnskogtrær blir over 25 meter, de høyeste opptil 50 meter.

– Tar vi i litt ekstra, kan vi lage noe som virkelig er enestående i Norden.

Av Grethe Tidemann
Publisert 29. okt. 2013 14:14 - Sist endret 2. nov. 2013 17:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere