Hansteen-arvinger donerer skatter til UiO

Gjenstander professor Christopher Hansteen brukte på reisen til Sibir og datteren Aasta Hansteens dagboknotater er blant skattene deres etterkommere har donert til Observatoriet.

CHRISTOPHER HANSTEENS TIPPOLDEBARN: Blant gjenstandene tvillingbrødrene Harald og Viggo Hansteen har donert til Observatoriet, er Aasta Hansteens maleri av en gruppe mennesker ved Maridalsvannet.

Foto: Ola Sæther

Gaven fra Hansteen-familien til Observatoriet omfatter en rekke bøker, papirer og gjenstander. Den omfatter også kunst, brev, bøker og dagboknotater etter Christopher Hansteens datter, malerinnen og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen.

TE FRA 1830: En pakke flatpresset te som Christopher Hansteen tok med hjem fra Sibir. Teen «knuses, koges i en Potte med Meel-Jevning og Madfedt, og spises med Blade og Alt», skriver Hansteen i sin reiseskildring.

– Gaven vil bidra til et mer fullstendig bilde av historien rundt Observatoriet, poengterte universitetets rektor Ole Petter Ottersen under gaveoverrekkelsen.

Som vitenskapsmann satte Christopher Hansteen Norge på kartet, både bokstavelig ved at han lyktes i å fastsette landets lengde- og breddegrader, og i overført betydning ved at han satte Norge på kartet som forskningsnasjon.

Ole Petter Ottersen trakk i sin tale også fram datteren Aasta Hansteens uredde kamp for kvinners likeverd.

– Ikke minst dagboknotatene som universitetet har fått i gave, gir et spennende innblikk i hvordan hun møtte sin samtid, mente han.

Tippoldebarn

Bak gaven står Christopher Hansteens tippoldebarn, tvillingbrødrene Viggo og Harald Hansteen.

Viggo Hansteen takket på vegne av familien ildsjelene som har restaurert Observatoriet med kunnskap, pietet og kjærlighet, og universitetets rektor for hans vilje til å satse på Observatoriet.

Til Uniforum røpte hans bror Harald Hansteen at foranledningen for donasjonen er innsatsen for å restaurere bygningen og gi den et innhold i Christopher Hansteens ånd.

– Det er fantastisk å se hvor fint dette er blitt, bemerket han.

GAVE TIL IBSEN: Klesdrakten og hårfrisyren avslører at modellen på tegningen Henrik Ibsen fikk av Aasta Hansteen til sin 70 årsdag, er identisk med modellen på tegningen Hansteen-arvingene har donert til UiO. Foto hentet fra boken "Furier er også kvinner".

AVSLØRER MODELLEN: På en av tegningene som observatoriet har fått, er navnet til modellen, prestedatteren og folketonesamleren Elise Finckenhagen, påskrevet. Foto: Nils Voje Johansen

Brev og kunst

Lektor ved Matematisk institutt, Nils Voje Johansen har spilt en sentral rolle i arbeidet med å etablere et realfagssenter for skoleklasser i bygningen. Han er også den som har formidlet kontakt mellom Hansteen-familien og universitetet.

Blant skattene han trekker fram, er et brev Christopher Hansteen skrev til sin datter i 1862 hvor han uttrykker bekymring for hennes voldsomme gemytt. I brevet kommer han også inn på årsakene til at Aasta avsluttet en løfterik karriere som malerinne.

I Norge var Aasta Hansteen den første kvinnen som livnærte seg som maler, og hun oppnådde i 1850-årene en posisjon som Christianias mest populære portrettmaler. Tjue av hennes blyantskisser, samt to små malerier er nå kommet i universitetets eie.

På en av tegningene er navnet til modellen påført. Voje Johansen påpeker at den samme kvinnen er modell på en tegning Ibsen fikk til sin 70-årsdag.

– Nå vet vi at dette var prestedatteren og folketonesamleren Elise Finckenhagen i Hjartdal, sier han.

Bøker og dagboknotater

Aasta Hansteen var også den første norske kvinne som gav ut en bok på landsmålet. Skrift og Umskrift i Landsmaalet (1862) er blant de mange bøkene gaven omfatter, i tillegg til en rekke almanakker med dagboknotater. I en av dem har Voje Johansen funnet kladden til et brev Aasta Hansten sendte til Henrik Ibsen etter å ha sett «Et dukkehjem» på teater for første gang.

I almanakken førte hun oversikt over sine foredrag og inntektene de avstedkom. Her skrev hun også ned navnene på alle som kjøpte «Kvinden, skabt i Guds Billede», boken hvor hun argumenterte for kvinners likeverd fra en religionsteoretisk synsvinkel.

BROSJE MED MINNEMYNT: Gaven fra Hansteen-familien omfatter også flere fotografier. Fotografiet på bordet viser Aasta Hansteen som bærer minnemedaljen med farens portrett som brosje.

Reisebestikk og medaljer

Bjørn Vidar Johansen har som leder ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie et hovedansvar for den antikvariske innredningen og for utstillingene i Observatoriet.

Han forteller at mange av gjenstandene som er donert, vil bli en del av de permanente utstillingene. Reisebestikket og lommekompasset som Christopher Hansteen brukte på sin store forskningsreise gjennom Russland og Sibir i årene 1828 til 1830, er allerede på plass.

Med til gaven hører også en stor samling medaljer. Christopher Hansteen opplevde å få en egen minnemedalje i anledning sitt 50-årsjubileum som statlig embetsmann, den første minnemedaljen som ble gitt ut ved universitetet.

Christopher Hansteens hus

I 1826 ble det bestemt at universitetet i Christiania skulle få et astronomisk observatorium. I 1831 startet oppføringen, og to år senere flyttet professor Christopher Hansteen inn med familie og tjenerskap.

Etter at den astronomiske aktiviteten ble flyttet til Blindern i 1934, ble Observatoriet ominnredet for å møte nye behov.

En tid holdt Norsk Polarinstitutt til i lokalene. Siden flyttet Norsk musikksamling inn og deretter Senter for Ibsenstudier.

Da Ibsensenteret forlot Observatoriet ved årsskiftet 2009/2010 for å gi plass til et undervisningssenter i regi av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, var et nytt restaureringsprosjekt i gang. Før åpningen høsten 2011 ble den vitenskapelige fløyen prioritert. De siste årene er flere rom i leilighetsdelen blitt rehabilitert. Denne fasen inkluderer også et pågående arbeid med utstillingene i den vitenskapelige fløyen.

Kultur og vitenskapshistorie

En del av kunsten har også fått sin plassering.

– At disse rommene inneholder gjenstander og kunstverk som er genuine for familien som bodde her, gir oss en unik mulighet til å fokusere på kulturhistorien, mener Bjørn Vidar Johansen, og trekker fram det store spennet i gaven.

– Ikke minst gir denne gaven oss en fantastisk mulighet til å koble vår kulturhistorie og vår nasjonale historie til vitenskapshistorien.BROSJE MED MINNEMYNT: Gaven fra Hansteen-familien omfatter også flere fotografier. Fotografiet på bordet viser Aasta Hansteen som bærer minnemedaljen med farens portrett som brosje.

 

 

 


 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 22. nov. 2013 12:05 - Sist endret 25. nov. 2013 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere