Entusiasmen for innstegsstillinger er vekk

Innstegsstillinger er trolig like om hjørnet. Samtidig er tidligere pådrivere i ferd med å miste troen på at stillingene kan bidra til tryggere karriereveier.

SKEPTISK: – Jeg er ikke overhodet ikke overbevist om at innstegsstillinger er noe vi vil skåre på når det gjelder forutsigbarhet, likestilling eller å holde på talentene, sa rektor Ole Petter Ottersen da innstegsstillinger ble debattert på Blindern. Her sammen med Liv-Elisif Kalland i UiODoc og Jon Iddeng i Forskerforbundet.

 

Foto: Ola Sæther

Gleden var stor for mange da forskningsmeldingen «Lange linjer – kunnskap gir muligheter» tidligere i år tok til orde for innføringen av såkalte innstegsstillinger. Dette er stillinger etter modell av amerikanske tenure track, der innehaveren etter et gitt antall år oppnår fast stilling dersom visse forhåndsdefinerte mål er nådd.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen har vært blant de norske pådriverne. Ønsket har vært at innstegsstillingene skulle sikre en tryggere og mer forutsigbar karrierevei for unge forskere. Kanskje også bidra til å styrke kvinners stilling i akademia. Men i dag er rektoren ikke lenger så sikker.

– Jeg er ekstremt naiv

– Jeg er ikke overhodet ikke overbevist om at innstegsstillinger er noe vi vil skåre på når det gjelder forutsigbarhet, likestilling eller å holde på talentene, sa Ottersen nylig på et debattmøte om innstegsstillinger i regi av UiODoc og Forskerforbundet.

I forslagene til endringer i Universitets- og høgskoleloven som nå er ute på høring, er opprettelsen av innstegsstillinger blant forslagene. Samtidig har stillingskategorien aldri vært utredet, og i forslaget til statsbudsjett som kom i oktober, er innstegsstillingene ikke tilgodesett.

Det er særlig den manglende finansieringen som har fått UiO-rektoren til å tvile.

– Jeg er ekstremt naiv. Jeg trodde at når forskningsmeldingen beskrev en prøveordning på opptil 300 stillinger, så var det et signal om at det i hvert fall ville komme noen insentiver i form av kroner og ører, sa han.

Ingenting er avklart

En annen som bekjente sin sviktende tro på innstegsstillingene, var rådgiver Jon Iddeng i Forskerforbundet.

– Fra å ha vært med på å lansere stillingene, som medlem av Lausungeaksjonen i 2008, er også jeg blitt mer moderert i min entusiasme, sa han på møtet.

Forskerforbundet er opptatt av å redusere midlertidigheten og skape mer oversiktlige og forutsigbare karriereløp.

– Men vil en innstegsstilling bidra til dette? jeg blir mer og mer usikker, sa rådgiveren.

Iddeng poengterte at det ikke har vært foretatt noen utredning i forkant av forslagene i forskningsmeldingen og lovendringshøringen.

– Det betyr at forholdet mellom innstegsstillingene og den eksisterende stillingsstrukturen ikke er avklart. Skal de finansieres gjennom ekstramidler i statsbudsjettet eller over grunnbevilgningen? Når skal man inn i stillingen? Etter ph.d.? Etter postdok? Skal de kun være for de unge? Og tenker man åpne, brede utlysninger eller skreddersøm? spurte han.

Parallell til postdoktor

Det er heller ikke avklart fra Kunnskapsdepartementets (KD) side hvor mange år stillingen skal vare, hva innholdet skal være, om det skal være underveisevalueringer eller om det endelige målet er fast stilling som professor.

Iddeng slo fast at Forskerforbundet kun ønsker stillingene velkommen dersom de blir et alternativ til dagens uforpliktende postdoktorstillinger.

Han demonstrerte imidlertid hvordan postdoktorstillingenes egen historie gir rom for å tvile på det. Da disse kom til på åttitallet, var argumentasjonen bak den samme som for innstegsstillingene i dag.

– Postdoktorstillingene skulle være en reell kvalifiseringsstilling til en vitenskapelig toppstilling som var like rundt hjørnet. De skulle bidra til å heve kvaliteten på forskningen og til å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. Og det var tydelig at intensjonen ikke var at postdoktorene skulle være midlertidige prosjektforskere, slik de i stor grad er blitt ved de store universitetene, sa Iddeng.

Kun krav på å bli vurdert?

Ottersen fulgte opp:

– Det er ganske utrolig at postdoktorstillingene var ment å skulle bidra til økt forutsigbarhet. Og her kommer min første reservasjon mot innstegsstillinger: Er det riktig at vi skal starte med dette når vi allerede har et system som skal pense inn mot en mer forutsigbar karrierevei, men som ikke fungerer? Eller burde vi se på om vi kan få til mer forutsigbarhet innenfor gjeldende stillingsstruktur? Det er et ganske essensielt spørsmål for meg.

I høringsforslaget fra KD bes høringsinstansene ta stilling til om de mener at innehaveren av innstegsstillingen kun skal ha krav på å bli vurdert for fast stilling etter at åremålet er over og målene nådd, eller om måloppnåelsen automatisk skal føre til fast tilsetting. Ingen som hadde ordet på debattmøtet, ønsket varianten der personen kun blir vurdert.

– Det må være en forutsetning at de som er kvalifisert, får fast stilling. Ellers er det ingen trygghet overhodet, og vi har fått enda en stillingskategori som kan misbrukes, sa Iddeng.

 

Les også:

* Innstegsstillinger kan bli en realitet
* Et nytt steg inn i midlertidigheten (debattinnlegg fra NTL)
* Skrinlegg professordraumen

Emneord: Likestilling, Rekruttering, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 30. okt. 2013 13:53 - Sist endret 30. okt. 2013 15:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere