Høy temperatur i den siste debatten før rektorvalget

 

Rektorvalget er i gang. At en av kandidatene i rektorvalgkampen er student, har preget valgkampen. Bruk stemmeretten, oppfordret sittende rektor etter den siste intense duellen. Hvis ikke, kan et system med ansatt rektor bli resultatet.

ELEKTRONISK VALG: Universitetets studenter og ansatte kan stemme og ombestemme seg  på universitetets valgsider helt fram til torsdag 18. april kl. 12.00.

Foto: Ola Sæther

Det var ingenting å si på kamplysten og engasjementet da sittende rektor medisinprofessor Ole Petter Ottersen og hans motkandidat, informatikkstudenten Torkil Vederhus, møttes til en siste duell i regi av Det Norske Studentersamfund (DNS).

Som en boksekamp

– Jeg har hørt rykter om at det for noen år siden ble arrangert en illegal boksekamp i dette lokalet. I dag er første gang vi har nærmet oss en slik stemning, innledet en av de mange studentene som steg opp på talerstolen for å stille spørsmål til kandidatene etter debatten.

Ole Petter Ottersen refererte i sitt åpningsinnlegg til Universitets- og høgskoleloven som gir universitetet fire lovpålagte oppgaver.

– Hvordan vi skal integrere forskning og utdanning enda bedre, er en utfordring, uttalte Ottersen. Det handler ikke bare om å utdanne studenter, ifølge Ottersen, men om å skape global citizens, mennesker som tar ansvar som verdensborgere i et internasjonalt samfunn.

Den sittende rektor la også vekt på langsiktighet.

– Bærekraft skal være stikkordet for det vi driver med, erklærte han.

På tross av undervisningen

– Det er fantastisk å avslutte valgkampen her, innledet hans motkandidat. Han viste til at DNS i år feirer sitt 200-årsjubileum, og at de første 18 studentene gjennom opprettelsen av Det Norske studentersamfund, helt fra starten engasjerte seg i universitetets virksomhet.

Han benyttet sitt åpningsinnlegg til å flagge sitt engasjement for undervisningen.

– Ved noen utdanninger fullfører studentene på tross av og ikke på grunn av undervisningstilbudet, hevdet Vederhus.

Sånn passe realistisk

Ordstyreren startet med å spørre Ottersen om han mener de fire lovpålagte oppgavene er utelatt i Vederhus' program.

– Jeg oppfatter programmet hans som spenstig og sånn passe realistisk, uttalte Ottersen, og utløste den første latteren i salen.

Han advarte mot å svartmale situasjonen.

– UiO er ikke et forskningsinstitutt. Det viktigste produktet vi leverer, er ikke forskningsartikler, men kandidater.

Statsvitenskap som hakkekylling

– Ole Petter Ottersen vet at det gis for lite undervisning, hevdet Vederhus og trakk fram Institutt for statsvitenskap som eksempel.

Ottersen på sin side mente det er uheldig at statsvitenskap stadig blir brukt som hakkekylling, og viste til at statsvitenskap i 2010 oppnådde karakteren excellent i en internasjonal måling.

– Har du snakket med studentene på SV? undret Vederhus.

På spørsmål fra ordstyreren om hva kandidatene ønsker å gjøre for å gjøre UiO til et bedre forskningsuniversitet, svarte Ottersen at forskningen er fundamentet for all virksomhet på universitetet.

– Men hva vil du gjøre for å gjøre forskningen enda bedre? spurte ordstyreren på nytt.

Ottersen trakk fram tiltak som allerede er satt i verk, som økt satsing på miljøer man mener har potensial. At hele 22 prosjekter ved UiO mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet, viser ifølge Ottersen at forskningen ved UiO er i verdensklasse.

– Eller så har vi blitt flinkere til å skrive søknader, kommenterte Vederhus.

Unyansert syn på Open Access

Men det var først da Vederhus trakk Open Access inn i debatten, at temperaturen virkelig steg mellom de to kandidatene.

– Det kan ta to år fra en forsker har funnet ut noe, til han får resultatene publisert i et vitenskapelig tidsskrift, påpekte Vederhus, som mente Open Access i tillegg til å hindre forsinkelser i prosessen, er veien å gå  for å sikre forskere i den tredje verden fri tilgang til forskningsresultater.

Også Ole Petter Ottersen ønsket større åpenhet og Open Access, men karakteriserte Vederhus' syn som litt unyansert.

– Open Access har som alle nye systemer noen ulemper. Det koster å kvalitetssikre uansett hvor man publiserer. Det finnes ingen gratis vei til publisering, konstaterte han.

– Jo, forskerne ved Cern gjør det, innvendte Vederhus, som mente kvalitetssikring av andre forskeres resultater burde være en selvsagt del av arbeidet til forskere lønnet ved UiO.

At forskning bør inn tidlig i studieløpet til studentene, var kandidatene imidlertid helt enige om.

Kvinneguiden på topp

Formidling var neste tema på programmet. Ordstyreren viste til at tidligere debatter har handlet mye om podcast av forelesninger, og lurte på hvilke andre grep kandidatene ønsker å ta for å fremme formidlingen.

Vederhus mente universitetets ansatte bør bli flinkere til å ta i bruk nye digitale medier.

Han trakk fram sin prorektorkandidat Sunniva Rose, som blogger både om hvordan det er å være forsker og om andre ting.

– Det er for få professorer på Twitter, uttalte han.

Vederhus ville også gjøre det enklere for journalister å komme i kontakt med forskere.

– Du beskriver en situasjon som var reell for noen år siden, innvendte Ottersen og fortalte om flere tiltak som er gjort de siste årene for å gjøre det lettere for mediene å komme i kontakt med forskere.

– UiO er blitt en åpen institusjon, slo Ottersen fast og viste til at universitetet, ifølge overvåkingstjenesten Opoint, hadde 4000 oppslag i norske medier i første kvartal av 2013.

Vederhus undret seg over at Kvinneguiden likevel fortsatt kommer på topp, når man søker på spørsmål om helse og medisin i Google, noe Ottersen fant interessant.

Samma det om du er flink til å utdanne

Vederhus ønsket å belønne forskere som formidler i mediene, med litt penger, på samme måte som man belønner forskere som publiserer resultater i forskningstidsskrifter. På dette punktet var kandidatene sterkt uenige.

Ottersen mente en slik honorering i tillegg til å være vanskelig å gjennomføre i praksis, ville gi et feil signal.

– Ved et universitet kan man ikke honorere alt. Vi kan ikke ha et system hvor det bare handler om kjøp og salg. Bør vi få penger for å delta i debatter også? undret Ottersen.

– Alt som har med forsking å gjøre, gir penger, men er du flink til å utdanne er det det samma, påpekte Vederhus, som mente Ottersen burde vise konsekvens i sin holdning ved å avvikle den økonomiske støtten til miljøer som publiserer i vitenskapelige tidsskrifter.

Ordstyreren ville vite om Vederhus hadde ideer om incentivordninger.

Jeg er fan av å gi roser og sjokolade, svarte Vederhus, som heller ville gi universitetets ansatte sammenhengende tid både til forskning, undervisning og formidling.

– Sammenhengende tid er viktig. Der er vi enige, slo Ottersen fast.

Trondheim dårligere enn Oslo

Trivsel var neste tema. Ole Petter Ottersen pekte på at Oslo er en stor by og at det derfor er vanskelig å få til det sosiale studiemiljøet du kan få til i en liten by, Han innrømte at han på dette feltet er litt misunnelig på NTNU.

Ottersen trakk fram fadderordningen som et viktig tiltak for å gjøre overgangen fra videregående skole til studieliv enklere.

– Jeg er ikke enig i at Trondheim er en liten by. Det er en mindre og dårligere by, mente Vederhus, som gav kommunen en del av skylden for at studentmiljøet i Oslo ikke er optimalt.

– Kommunen driter seg ut. Den er ikke med og tar et løft slik at kunnskapsbyen kan utvikle seg på en god måte.

Dersom han vinner valget, ønsker Vederhus å ha en tett kontakt med Studentsamskipnaden.

– Jeg vil sitte i styret i SiO og finne ut hvor skoen trykker. Vi skal ikke bare støtte bygging av studentboliger. Vi må støtte hele tilbudet rundt studentene, mente han.

Ansatte mangler sosiale arenaer

Vederhus trakk også fram manglende sosiale arenaer for de ansatte som et problem. Spesielt stipendiatene mangler møteplasser på tvers av forskningsgruppene, ifølge Vederhus.

Ottersen sluttet seg ikke til påstanden. Han pekte på at de ansatte ved UiO har mange kulturtilbud, selv om disse kanskje ikke utnyttes godt nok. Han trakk også fram en ekstrabevilgning til stipendiatenes organisasjon UiO.doc.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i Torkils beskrivelse. Jeg føler at UiO er en engasjerende arbeidsplass, uttalte Ottersen, som heller ikke kjente seg igjen i Torkils beskrivelse av hvordan det er å være stipendiat.

Digitalisering var neste tema. På dette punktet hersket det ingen uenighet mellom kandidatene. Målsettingen er at 75 prosent av eksamenene skal være digitale innen utgangen av 2014. At universitetet har en viktig samfunnskritisk rolle, hersket det også enighet om.

Undervisning uten kvalitetssikring

Listen over studenter som ville opp på talerstolen for å stille spørsmål til kandidatene etter debatten var lang.

Styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SIO) Magnus Nystrøm lurte på hvordan kandidatene vil bruke SiO som strategisk verktøy.

En annen spørsmålsstiller fortalte at han nettopp var ferdig med fem års studier. De siste tre årene hadde han også undervist.

– Det finnes ikke noe system for å kvalitetssikre undervisningen som forelesere er forpliktet til å følge, hevdet den nyutdannede kandidaten.

Ole Petter Ottersen vedgikk at praksis på dette feltet kan variere fra enhet til enhet.

– Jeg er ikke fremmed for at vi på sikt vil gå i Harwards retning, hvor studentenes kommentarer legges ut på nettet, kommenterte Ottersen, men mente det fortsatt er et stykke igjen før den norske universitetskulturen vil være åpen for dette.

– Det er vanskelig å vurdere studiekvalitet underveis, hevdet Ottersen. Han fortalte til at universitetet har iverksatt flere tiltak på bakgrunn av funn i arbeidsgiverundersøkelser.

– Jeg er ikke enig i at det er vanskelig å evaluere underveis. Det er underveis vi har studentene rett foran oss og kan snakke med dem, innvendte Vederhus, som mente universitetet må bli flinkere til å diskutere hva som fungerer og hva som ikke fungerer i undervisningen. Han ville også gjøre undervisningen til et fellesansvar i større grad og refererte forskning som viser at undervisere lærer best av å få tilbakemeldinger fra kollegaer.

– Du må gjerne lese den, sa han til Ottersen, som på sin side kunne forsikre at han hadde samarbeidet mye med kollegaer om sin undervisning, selv om samarbeidet ikke er enkelt å formalisere, men snarere en del av en kvalitetskultur.

Den perfekte Ottersen

– Jeg blir litt bekymret når jeg hører at alt har vært perfekt for Ottersen, perfekt når han underviser, perfekt da han var student og perfekt da han var stipendiat. Det er ikke perfekt overalt. Jeg syns vi skal tenke litt lenger enn egne erfaringer, mente Vederhus.

– Hvilke erfaringer har du, da? undret Ottersen og fikk vite at Vederhus har undervist hvert eneste semester som student og har vært med på å utvikle det prisbelønte prosjektet Computing in Science Education (CSE) .

– Gratulerer med at du har vært med på å utvikle et prisbelønnet system, sa Ottersen.

– Gratulerer med at du snakker med kollegaene dine om undervisning, parerte Vederhus.

Åpne for rene undervisningsstillinger

Reduksjonen i antall lektorstillinger på HF var et annet spørsmål som ble reist. Her var kandidatene enige i at lektorer ved noen utdanninger kan ha en viktig funksjon.

På spørsmål om hva universitetet vil gjøre for å styrke lektorprogrammet ikke minst i realfag, var kandidatene også stort sett enige, selv om Vederhus mente Universitetet burde gå foran med et godt eksempel og øke bevilgningene til lektorprogrammet vesentlig uten å vente på mer penger fra departementet. Begge kandidatene beskrev utdanning av lærere som en av universitetets viktigste samfunnsoppgaver.

En annen student ønsket å få vite hva en rektor i realiteten gjør. Har rektor egentlig noen makt?

– Av og til skapes det forventninger rektor ikke kan leve opp til, innrømmet Ole Petter Ottersen, og trakk fram fakultetenes autonomi og lovbestemt akademisk frihet.

– Det aller viktigste er å jobbe internasjonalt, hevdet Ottersen. Det interne arbeidet handler ifølge Ottersen mye om tilrettelegging og om å gi incentiver der man trenger det.

Ekstremt overrasket

– Jeg aner en undertone om at man mener forslagene mine er urealistiske, kommenterte Vederhus.

– Jeg har faktisk gått gjennom dette her, og det er ting som bestemmes av universitetets styre som blir tatt opp, argumenterte Vederhus.

Prokandidat Sunniva Rose som er stipendiat ved Fysisk institutt, gikk opp på talerstolen for å dele sine erfaringer som stipendiat.

– Selv jeg som er en over middels aktiv student, føler meg innimellom helt lost, fortalte hun og viste til at det på Fysisk institutt ikke engang er mulig å sende ut en felles mail til alle stipendiatene.

– Jeg er ekstremt overrasket, kommenterte Ottersen som lurte på hva pengene til organisasjonen UiO.doc hadde gått til.

Lav valgdeltakelse bland de ansatte

Studentrepresentanten i valgstyret Johan Tunestam ville vite om kandidatene var bekymret over det lave oppmøtet på debatter og den lave valgdeltakelsen ved rektorvalg.

Den sittende rektor svarte med å beskrive debatter som en helt vesentlig del av et levedyktig demokrati, og mente UiO derfor har et ansvar for å stille debattarenaer til disposisjon. Å stemme er derimot den enkeltes ansvar.

Torkil Vederhus var spesielt opptatt av den lave valgdeltakelsen blant de ansatte, og så dette som et tegn på at mange ansatte synes det er vanskelig å få gjennomslag.

– Vi trenger flere debattarenaer også utenom rektorvalgkampen, mente han.

– Dere skal stemme på oss fordi vi vil sørge for at UiO blir bedre, erklærte Vederhus i sin avsluttende appell.

– Jeg er litt mer beskjeden av meg. Bruk stemmeretten. Jeg sier ikke mer enn det, avsluttet Ottersen og advarte om muligheten for at vi om noen år kan få et system hvor rektor ikke velges av ansatte og studenter.

Torkil sier det han mener

– Det er mange tidligere rektorkandidater som har gjort det dårligere enn Torkil. Sittende rektor høres litt for mye ut som en politiker. Torkil sier hva han mener og svarer på det han blir spurt om, kommenterte en av de rundt 120 frammøtte studentene til Uniforum etter debatten.

– At han stiller er friskt i seg selv, og han har klart å få flere studenter til å engasjere seg i rektorvalgkampen, mente en annen.

– Jeg kom med et åpent sinn, men jeg hadde forventet at Vederhus hadde større innsikt i hva forskning egentlig går ut på og hva vi driver med, kommenterte en av de få ansatte som hadde funnet veien ned i kjelleren på Chateau neuf kvelden før valget. Litt naiv, var hans karakteristikk av Vederhus.

Trøkk på studiesiden

Både den sittende rektor og hans motkandidat var tilsynelatende strålende fornøyd med egen innsats etter debatten.

Ottersen karakteriserte debatten som bred og interessant.

Også ved forrige rektorvalgkamp var det to kandidater. Den gang var Ottersens motkandidat teologiprofessor Trygve Wyller.

– Det har vært et helt annet trøkk på studiesiden denne gang. 70 prosent av debatten har dreid seg om studierelevante ting, svarte Ottersen på spørsmål om hvordan årets rektorvalgkamp har skilt seg fra den forrige.

– Det syns jeg er helt greit, la han til.

Tøff kamp

Torkil Vederhus erkjente at det kan bli tøft å vinne valget. Skal han vinne, er han avhengig av flertall blant de ansatte.

– Uniforum har jo hatt en meningsmåling som viser at 60 prosent av de ansatte mener rektor bør være professor, påpekte han.

På spørsmål om han tror hans kandidatur vil bidra til større valgdeltakelse blant studentene, svarte Vederhus at han er usikker.

– Jeg er mest bekymret for valgdeltakelsen blant de ansatte, sa han.

Hvor høy valgdeltakelsne blir blant studenter og ansatte og hvem som går av med seieren, blir klart rundt kl. 13 torsdag 18. april.

I mellomtiden kan universitetets studenter og ansatte stemme og ombestemme seg elektronisk på universitetets valgsider helt fram til torsdag 18. april kl. 12.00.

 

 

Emneord: rektorvalget 2013 Av Grethe Tidemann
Publisert 4. apr. 2013 14:49 - Sist endret 4. apr. 2013 15:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere