Apekvinna Julia Pastrana på veg tilbake til Mexico

I dag blei leivningane etter Julia Pastrana, kjend som apekvinna, levert tilbake til Mexico frå Universitetet i Oslo. Mexicos ambassadør i Danmark og Noreg, Martha Barcena Coqui tok offisielt imot kista under seremonien i Rikshospitalets kapell.

SEREMONIEN: Mexicos ambassadør Martha Barcena Coqui (i kvit jakke) reprsenterte Mexico då kista med Julia Pastrana blei overlevert frå Universitetet i Oslo under ein seremoni i Rikshospitalets kapell i dag. Viserektor Ragnhild Hennum står lengst til venstre.

Foto: Ola Sæther

No vil kista med leivningane etter Julia Pastrana bli frakta vidare til Gardermoen med fly til Mexico by via Amsterdam. Den 10. februar vil ho vera framme i Mexicos hovudstad, før ho blir frakta vidare til delstaten Sinaloa i Nord-Mexico. Den 12. februar vil Julia Pastrana bli gravlagt og endeleg finna kvile i landsbyen ho kom frå, 152 år etter at ho døydde i Moskva.

Kom til UiO på 1970-talet

Liket av apekvinna Julia Pastrana har truleg hatt tilhaldsstad på Universitetet i Oslo sidan slutten av 1970-talet, først på Rettsmedisinsk institutt og frå 1997 på Institutt for medisinske basalfag. Før ho kom til UiO, blei ho vist fram på sirkus og tivoli både før og etter at ho døydde i 1860.

Julia Pastrana blei fødd i Sinaloa i Mexico i 1834. Ho blei fødd med sjukdomen hypertrichosis, som gjorde at ho hadde sterk hårvekst både i ansiktet og på resten av kroppen, ein overdimensjonert kjeve og andre kroppslege særtrekk. Det gjorde henne interessant for folk som var ute etter å tena pengar på å visa henne fram.

I 1921 blei leivningane etter Julia Pastrana og sonen hennar kjøpt av den norske tivolieigaren Haakon Lund. Heilt fram til 1950-talet blei dei vist fram på Lunds Tivoli. Då tivoliet ynskte å gjenta suksessen på 1970-talet, kom det kraftige reaksjonar i avisene. Til slutt blei lika av dei to plasserte på eit lager i Groruddalen i Oslo.

Oppdaga etter eit innbrot

Under eit innbrot på lageret blei den eine armen hennar øydelagd, og Politiet tok med seg resten av liket hennar, medan liket av sonen truleg var heilt øydelagt. Ei stund seinare hamna liket av Julia Pastrana hos Rettsmedisinsk institutt ved UiO. I fjor sommar avgjorde universitetsleiinga altså at Julia Pastrana skulle leverast tilbake til Mexico. I januar blei det bestemt at overleveringa kunne skje, torsdag 7. februar.

Hermetisk lukka kiste

Under seremonien i Rikshospitalets kapell i ettermiddag var kista hermetisk lukka. Ingen fekk eit siste glimt av Julia Pastrana før ho forlet Universitetet i Oslo og Noreg. Mexicos ambassadør i Danmark og Noreg, Martha Barcena Coqui la ned forbod mot at pressa skulle få delta på seremonien. Ho gav aldri noka forklaring på kva som var grunnen til det.

– Rørande

Då overleveringa var over, var Mexicos ambassadør svært påverka av det som ho hadde vore vitne til.

– Det var svært rørande, og samtidig gav me henne den respekten ho fortente. For meg var overrekkinga vakker og ein fin blanding av norsk mentalitet og musikk og den meksikanske skikken med å bruka masse blomar. Og avslutninga med «Ave Maria» trur eg må ha passa godt inn for katolikken Julia Pastrana, seier Barcena Coqui til Uniforum.

– Kva synest du om livshistoria til Julia Pastrana?

– Nei, det er ei forferdeleg trist historie. Tenk å koma frå knusktørre og varme Sinaloa i Nord-Mexico og så døy i iskalde og fuktige Moskva. Og samtidig blei ho vist rundt som ein attraksjon på sirkus i heile Europa. Heldigvis har me kome mykje lenger når det gjeld å tenkja etisk om desse spørsmåla i dag. Samtidig kan det vera at ho sjølv ikkje syntest det var så ille. Folk hadde ei heilt anna haldning til slike ting på den tida enn i dag, peikar ho på.

Barcena Coqui trur at dagens seremoni var innleiinga på kapittelet der Julia Pastrana endeleg får ro.

– Hennar sjel har aldri falle heilt til ro. Med denne overleveringa og gravferda i Sinaloa vil Julia Pastranas sjel finna den roa som Julia Pastrana skulle ha fått rett etter at ho døydde. Eigentleg hadde ho inga tilknyting til Noreg. Så det er absolutt rett og rimeleg at ho no får venda tilbake til landbyen ho kom ifrå i Mexico, tykkjer ho.

– Inspirert av eit teaterstykke

Det var kunstprofessoren og kunstnaren Laura Anderson ved Kunsthøgskulen i Mexico by, som først tok initiativet til at Julia Pastrana måtte få koma tilbake til heimlandet sitt, Mexico.

– For ti år sidan såg eg eit teaterstykke om henne i New York. Då var ho heile tida i mørket, me såg henne ikkje, men me høyrde berre stemma hennar. Det greip meg så sterkt at eg tok kontakt med guvernøren i Sinaloa, og saman tok me også kontakt med meksikanske styresmakter for å finna ut om det var mogleg å få det til. Seinare kom me i kontakt med norske styresmakter, medisinprofessor Per Holck og Universitetet i Oslo, som i fjor sommar endeleg avgjorde at Julia Pastrana kunne leverast tilbake til Mexico, fortel Anderson til Uniforum. Også ho synest seremonien var svært fin.

– Ja, det var den. Og eg trur historia til Julia Pastrana rører alle som høyrer den. For meg trur eg det faktum at me har ein slik seremoni og prøver å gjera det godt igjen, får menneska til å oppføra seg betre mot kvarandre og at me gir kvarandre ei meir verdig behandling.

Laura Anderson skal fylgja kista med Julia Pastrana tilbake til Sinaloa og delta under gravferda.

 – Mexico har overtatt ansvaret

KISTA: Dette er kista med leivningane etter Julia Pastrana. (Foto: Ola Sæther)

Det skal ikkje instituttleiar Jan G. Bjålie ved Institutt for basalmedisin, der Julia Pastrana har blitt tatt vare på sidan slutten av 1990-talet.

– Nei, ansvaret vårt sluttar med overrekkinga av kista med leivningane etter Julia Pastrana. Universitetet i Oslo vil sjølvsagt senda ein blomsterbukett til gravferda, men no er det Mexico som har overtatt heile ansvaret for henne, understreka han.

Dei forskingsprøvane som dei skulle ta, er også blitt utførte.

– Dei meksikanske styresmaktene var også svært opptatt av å få det til. Difor har me tatt nokre vevsprøvar av henne, slik at det vil vera mogleg å forska på sjukdomen hennar og finna ut meir om opphavet hennar, opplyste Bjålie.

Den 12. februar blir meksikanaren Julia Pastrana gravlagt i heimlandets jord, 152 år etter at ho døydde i Moskva.

(Oppdatert 8. februar kl.00.19)

 

 

 

 

Emneord: Latin-Amerika, Etikk, Menneskerettar Av Martin Toft
Publisert 7. feb. 2013 16:34 - Sist endra 8. feb. 2013 01:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere