Forskningsrådet kritisert fra uventet hold

– Det er bittert å tenke på at det kvalitetsarbeidet som vi har lagt ned i søknaden, ikke blir fulgt opp av kvalitet, verken i saksbehandling eller i evaluering, sier SFF-søker og senterleder Erik Oddvar Eriksen ved ARENA Senter for europaforskning ved UiO.

Ved hver SFF-utlysning har senteret sendt inn en søknad. Også denne gangen har det foreløpig resultert i avslag, men et brev fra et av medlemmene i ekspertpanelet som vurderte søknaden, stiller avslaget i et nytt lys. Ifølge Eriksen dokumenterer brevet alvorlige mangler ved prosessen.

Tidspress i ekspertpanelet

Professor Thomas Christiansen ved universitetet i Maastricht satt i det virtuelle panelet som vurderte ARENAs søknad. Ved en tilfeldighet fant han ut at senteret ikke hadde gått videre i konkurransen, slik han hadde regnet med. Og ifølge ham selv hadde han ikke blitt orientert av Forskningsrådet om dette.

Oppdagelsen utløste et langt brev, som Uniforum har fått tak i, der han kommer med en rekke kritiske bemerkninger til oppdraget: «Ekstremt» begrenset tid til rådighet; tekniske problemer; prosedyreretningslinjer ble ikke fulgt; mangel på tydelighet om hensikten med oppdraget; panelet burde hatt et medlem fra Norge; manglende veiledning om karakterskalaen.

Ifølge Christiansen førte den svake kjennskapen til karakterskalaen til at han sannsynligvis ga en noe dårligere vurdering enn han ellers ville gjort.

Brevet bekrefter ARENA-senterlederens mistanker:

– Det går klart fram av Christiansens brev hvordan både etableringen av evalueringskomiteen og selve evalueringen var preget av kaos og hastverk, og ikke minst svak oppfølging fra Forskningsrådets side. Han antyder også at panelet har misforstått både skala og prosess.

– Uansett hvordan det går med vår klage, er det åpenbart at Forskningsrådets prosedyrer for denne type evaluering kan forbedres ytterligere, slår Eriksen fast.

– Kjenner oss ikke igjen

I Forskningsrådet ble Christiansens brev mottatt med overraskelse.

– Dette er den eneste henvendelsen av denne typen vi har fått, sier divisjonsdirektør for vitenskap Anders Hanneborg.

– Christiansen beskriver en situasjon vi ikke kjenner oss igjen i. Hadde vi plukket opp at flere hadde samme inntrykk som ham, hadde vi gjort noe med det. Det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig å forbedre prosedyren, men at prosessen har vært preget av «kaos og hastverk» benekter jeg på det sterkeste.

– Er det noen av påstandene i brevet dere reagerer på som «usanne»?

– Det at han ikke kjente til det endelige resultatet av søknadsbehandlingen, må bety at han ikke har satt seg godt nok inn i papirene han har fått av oss. Ellers har vi gått gjennom saken i etterkant, og funnet at saksbehandlerne her faktisk hadde fanget opp via korrespondansen mellom paneldeltakerne, som vi følger med på, antydninger til at tiden var knapp. Da vi kontaktet lederen for panelet, avkreftet imidlertid denne at det var behov for en utvidet frist.

Eksternt klageutvalg

Ved tidligere SFF-utlysninger har miljøene levert inn en søknad, og etter en stund har de nye sentrene blitt utnevnt. Denne gangen ble det lagt opp til en

totrinnsprosess med siling underveis. Av de 139 opprinnelige søkerne, ble 29 invitert til å sende inn en utvidet søknad til finalen. Seks av søkerne som ikke gikk videre, valgte å klage. Det er mulig å klage på saksbehandlingsfeil og myndighetsmisbruk, men ikke på faglig skjønn.

– Hvordan behandler dere klagene?

– Først ser administrasjonen her på klagen. Dersom vi mener at klageren kan ha rett, tar vi klagen til følge og behandler søknaden på ny. I de øvrige tilfellene sender vi klagene, sammen med vår egen redegjørelse og søkers kommentar til redegjørelsen, videre til et eksternt klageutvalg. Dette utvalget har Forskningsrådet opprettet selv om denne type avgjørelser normalt ikke gir klageadgang.

Kan bli utnevnt på etterskudd

Ifølge Hanneborg blir de nye sentrene muligens kunngjort allerede fredag 9. november. Sannsynligvis påfølgende mandag.

– Flere klager er fremdeles til behandling. Betyr det at muligheten til å klage på saksgangen, i realiteten er fiktiv?

– Den er selvfølgelig ikke fiktiv. Den er helt reell. De klagene som får medhold, får ny behandling. Og vinner de fram, kan det resultere i et nytt SFF, selv om de andre allerede er utnevnt.

– Så Eriksens initiativ kan fremdeles bli et SFF?

– Selvfølgelig, det er klart.

– Helt klart i teori?

– Helt klart i praksis.

– Ekstremt ressurskrevende

Å søke om å bli et SFF, er svært krevende, understreker ARENA-lederen.

– Det mobiliserer hele senteret gjennom flere måneder. Et avslag som forårsakes av dårlig saksbehandling, gjør at vi må hente midler fra mange andre, mindre kilder. I høst sender vi ikke mindre enn fire søknader, tre til EU og en til Forskningsrådet. Dette er selvsagt ekstremt ressurskrevende, både faglig og administrativt, sier han.

Professoren avviser kontant at gruppen hans kan ha hatt urealistiske forventninger til å nå opp.

– Jeg tror få miljøer har et mer realistisk syn enn vi på hva som skal til for å etablere et SFF. ARENA har søkt to ganger tidligere, og fått toppevalueringer begge gangene. Også da hadde vi alvorlige innsigelser på prosessen i Forskningsrådet, men selve evalueringene var vi fornøyde med.

På tå hev

Hanneborg nekter ikke for at Forskningsrådets prosedyrer på feltet kan forbedres.

– Jeg ville aldri våget å si at denne type prosess ikke kan forbedres. Når det er sagt, så har alle måtene søknadene kunne vært vurdert på, sine styrker og svakheter. Det at søknadene i første runde vurderes av paneler med spisskompetanse, utelukker for eksempel at panelene får mulighet til å sammenligne nivået blant flere søkere.

At det kommer inn enkelte klager, synes han er bra.

– Vi ønsker den skjerpingen det betyr for oss. Det er masse prestisje knyttet til sentrene, og bevilgningen på 200 millioner kroner over ti år, er den største vi gir. Jeg skjønner at forskerne er på tå hev og passer på at alt går riktig for seg.

Les også:

* – Betenkelig av Forskningsrådet
* SFF-prosessen: Grunner til bekymring (leserbrev)
* Må Rydda opp i SFF-rot (leder)