Universitetsstyret utsetter etablering av enhet for tjenesteleveranser

Universitetsstyret vedtok tirsdag tiltak for å styrke universitetets kjernevirksomhet forskning og utdanning. UiO skal administreres etter en desentralisert modell. Etablering av en egen enhet for tjenesteleveranser skal vurderes.

UENIGHET BASERT PÅ MISFORSTÅELSE: – Lærdommen er å være mer presis i oppsummeringen av møter, uttalte universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe om konflikten med fagforeningene om formuleringer i vedtaksforslaget.

Foto: Ola Sæther

Universitetsstyret vedtok tirsdag 23. oktober flere tiltak for å realisere hovedmålene i prosjektet Internt handlingsrom ved UiO (IHR). Vedtakene ble gjort innenfor områdene Roller og ansvar knyttet til de administrative områdene, Administrativ IT, Bilagslønn og Studieadministrasjon.

Målet er å styrke kjernevirsomheten

IHR-prosjektet ved Universitetet i Oslo har som målsetting å øke det økonomiske handlingsrommet til forskning og utdanning gjennom en effektivisering og profesjonalisering av universitetets administrasjon.

Målet er en gevinst på 10–30 prosent målt i kroner og/eller kvalitet.

 

Sekretariatet for IHR omtaler på sine nettsider vedtakene som en betydelig milepel.

Vedtaksforslagene er ifølge universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe formet med utgangspunkt i rapportene til plangruppene for de fire områdene, høringsuttalelser fra fakultetene og fagenhetene i Sentraladministrasjonen, samt innspill fra fagorganisasjonene, IHR-sekretariatet, Studentparlamentet og UiOs verneombud.

Tok selvkritikk

Universitetsdirektøren berørte på møtet uenigheten mellom fagforeningene og universitetsledelsen etter et drøftingsmøte før helgen, om et av punktene i vedtaksforslaget og innholdet i referatet fra møtet. Uenigheten gjaldt et punkt i de opprinnelige styrepapirene om at tjenesteleveranser skal skilles ut i en egen fellestjeneste underlagt universitetsdirektøren. Dette punktet ble fjernet etter krav fra fagforeningene, som viste til at arbeidsgiver plikter å legge fram slike saker til forhandling med organisasjonene.

Men også det reviderte vedtaksforslaget ble kritisert av fagorganisasjonene. I et underpunkt til punkt tre heter det at tjenesteleveranser som lønn, regnskap og arkiv skal vurderes skilt ut i en egen fellestjeneste underlagt universitetsdirektøren. Kritikken fra fagforeningene skyldtes at det under samme punkt ble presisert at avtaler om tjenesteleveranser skal innføres mellom den nye enheten som leverandør og fakulteter/museer/UB og fagavdelinger som tjenestemottakere.

– Jeg mener at denne uenigheten skyldes en misforståelse. Lærdommen er å være mer presis i oppsummeringen av møter, uttalte universitetsdirektøren på møtet 23. oktober.

Inkonsistens

Representant for de teknisk-administrative tilsatte i Universitetsstyret, studiekonsulent Helle Linné Eriksen, påpekte inkonsistensen i forholdet mellom forslaget om å vurdere å etablere en slik enhet og den påfølgende setning om at slike avtaler skal inngås.

Etter forslag fra Hanne Haavind, representant for de faste, vitenskapelige tilsatte, ble dette løst ved at vedtaksforslaget presiserer at avtaler om tjenesteleveranser mellom den nye enheten som leverandør og fakulteter/museer/UB og fagavdelinger som tjenestemottakere, er en del av vurderingsgrunnlaget.

Desentral modell

De øvrige deler av vedtaksforslaget ble vedtatt uten endringer. 

Rapporten «Fordeling av roller og ansvar i UiOs administrasjon – alternative måter for organisering» presenterte tre organisasjonsmodeller for de administrative oppgavene: Nærhetsmodellen (desentral modell), utvikling av dagens modell og en sentralisert modell.

Høringsrunden viste ifølge universitetsdirektøren at det var størst tilslutning for den desentrale modellen.

På møtet 23. oktober vedtok styret at dette skal være den retningsgivende modellen. I tilfeller der det kan påvises stordriftsfordeler med gode effektiviseringsgevinster, eller der oppgavene krever særlig kompetanse, skal det velges sentraliserte og/eller standardiserte løsninger.

Forslagene for administrativ IT og studieadministrasjon ble vedtatt uten endringer, mens det for bilagslønn ble presisert at både kroner og kvalitet skal telle ved måling av effekter.

På nivå med hvilken som helst bedrift

Universitetsledelsen høstet på møtet ros for IHR-arbeidet fra flere av styremedlemmene.

Den eksterne representanten Kerstin Sahlin, professor ved Uppsala universitet, ønsket å få vite mer om hvordan universitetsledelsen har resonnert rundt besparinger og ekstra systemkostnader ved gjennomføring av ulike tiltak.

Konsernsjef i selskapet REC, Ole Enger uttalte at prosessene rundt IHR har gått bedre enn han forventet på forhånd, og at papirene han var blitt framlagt, kunne vært skrevet i hvilken som helst bedrift. Han understreket betydningen av å holde fast på målet om besparinger på 10 til 30 prosent, og la til at målet bør være minst 30 prosent innsparing.

Vekt på tempo

De to studentrepresentantene påpekte at selv om flertallet støtter en desentralisert modell, kommer det også fram en del forbehold i høringsuttalelsene om innføring av en desentral modell, blant annet rundt tidsrammene for en endring fra dagens modell.

Representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte Liv-Elisiv Kalland etterlyste mer informasjon om planene for iverksetting av prosjektet.

Flere av representantene understreket betydningen av å opprettholde et høyt tempo i gjennomføringen av IHR- prosjektet.

 

Emneord: IHR, Personalpolitikk, Administrasjon Av Grethe Tidemann
Publisert 24. okt. 2012 13:03 - Sist endret 7. nov. 2012 10:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere