Strykkandidater får praktisere som lege

Leger med utdannelse fra land utenfor EØS får praktisere i Norge til tross for at de ikke består Den medisinske fagprøven. Medisindekanene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø slår alarm.

FLERTALLET STRYKER: Mens strykprosenten for norske studenter er meget lav til avsluttende eksamen, stryker mellom 60 og 70 prosent av kandidatene til Den medisinske fagprøven. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Colourbox

Kravet norske pasienter har på å få forsvarlig behandling, kan være i fare. Det mener dekanene ved de medisinske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø.

I et felles brev til Helse- og omsorgsdepartementet går de til angrep på Statens helsepersonellnemnds praksis. Nemnda tilbakeviser derimot anklagene.

Omstøter avslagsvedtak

For leger som har utdannelsen sin fra land utenfor EØS-området er Den medisinske fagprøven et viktig steg på veien for å oppnå autorisasjon til å praktisere i Norge.

Fagprøven leveres av Universitetet i Oslo etter oppdrag fra Helsedirektoratet.

Ifølge dekanene har Statens helsepersonellnemnd gjennom lengre tid omstøtet avslagsvedtak fattet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), også etter at kandidatene gjentatte ganger ikke har bestått Den medisinske fagprøven.

Praktisk og teoretisk ferdighetsprøve

Fagprøven beskrives av dekanene som en bred, praktisk og teoretisk ferdighetsprøve hvor man tester medisinske kunnskaper, kliniske ferdigheter samt evne til kommunikasjon med pasienten, tilsvarende avsluttende eksamen i norsk medisinutdanning.

STATENS HELSEPERSONELLNEMND
* En uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell over vedtak om avslag på søknad om autorisasjon og lisens truffet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, over vedtak om administrative reaksjoner truffet av Statens helsetilsyn og vedtak om spesialistgodkjenning truffet av Helsedirektoratet.

Mens strykprosenten for norske studenter er meget lav til avsluttende eksamen, stryker derimot mellom 60 og 70 prosent av kandidatene til fagprøven.

Etter det dekanene er kjent med begrunner helsepersonellnemnda sine vedtak blant annet med at fagprøven alene ikke er egnet til å avgjøre hvorvidt kandidatenes utdanning er jevngod med norsk utdanning. I stedet vektlegges andre forhold, så som kandidatenes hospitering og praksis ved norske helseinstitusjoner og attestene de har fått derfra.

– Bør snarest hjemles i regelverket

Dekanene Frode Vartdal (UiO), Nina Langeland (UiB), Stig A. Slørdahl (NTNU), Arnfinn Sundsfjord (UiT) presiserer at de «ser meget alvorlig på situasjonen».

Ifølge dekanene er fagprøven den eneste måten man i dag har for objektivt og uavhengig å teste kandidaters faktiske medisinske og kliniske ferdigheter. De oppfordrer derfor til at den snarest hjemles i regelverket som en nødvendig forutsetning for å oppnå autorisasjon som lege i Norge for kandidater som ikke har sin autorisasjon hjemlet i EUs regelverk og EØS-avtalen.

Tar avstand fra påstandene

Direktør Øyvind Bernatek i sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd avviser at pasienters krav på forsvarlig behandling står i fare.

– Vi tar avstand fra den forståelsen. Nemda foretar en konkret og forsvarlig vurdering i hvert enkelt tilfelle, understreker han overfor Uniforum.

I disse dager jobber nemnda med en grundig redegjørelse til Helse- og omsorgsdepartementet.

 

 

 

 

 

 

Emneord: Medisin Av Helene Lindqvist
Publisert 5. sep. 2012 12:50 - Sist endret 5. sep. 2012 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere