Rekordstor søkning til irsk

At irsk er lite etterspurt i norsk arbeidsliv og at svært få har språket som morsmål, stopper ikke norske studenter fra å studere irsk.

– VI ELSKER ALT DET IRSKE: Irskstudentene Ida M. Berge og Benjamin Løssfelt oppsøker gjerne puben Dubliners i Oslo for å treffe irer og andre med forkjærlighet for det irske.

Irsk er det nasjonale førstespråket i Irland og alle irer lærer irsk på skolen, men under tre prosent av befolkningen har språket som morsmål.

– Tallene spriker fra 10 000 til 100 000 av en befolkning på fire og en halv million, forteller stipendiat Cathinka Hambro ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

At anslagene varierer, tror hun skyldes at myndighetene i Irland gir økonomisk støtte til borgere som oppdrar barna sine på irsk. Tallet på folk som oppgir at de snakker irsk hjemme, tenderer derfor til å bli høyere enn det reelle tallet.

Ringenes herre

Hambro underviser på kurset Innføring i moderne irsk. 18 studenter har meldt seg opp til eksamen i dette kurset i høst. Kun én gang tidligere i kursets snart hundreårige historie på universitetet har tallet vært like høyt. Også kursene Innføring i gammelirsk og Keltisk sivilisasjon er populære.

– Da jeg tok innføringskurset i 2004, var vi også 18 påmeldte. Da hadde den siste filmen i Ringenes herre-trilogien akkurat kommet, og universitetets professor i irsk, Jan Erik Rekdal, reklamerte med at studentene som tok kurset om keltisk sivilisasjon, ville få vite hvor Tolkien hentet sin inspirasjon.

Cathinka Hambro tror filmene den gang bidro til større interesse for irsk språk og kultur. Hvorfor kursene er like populære i dag, er hun derimot mer usikker på. 

De keltiske språkene

Irsk er et språk innenfor den keltiske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Sammen med gresk og latin er keltisk et av Europas tre store oldtidsspråk.

De keltiske språkene ble i antikken talt over hele det vestlige Europa, fra sørvest i Spania til Lille-Asia i øst. Keltiske språk er i dag minoritetsspråk i Bretagne i Frankrike, i Irland, Wales og Skottland. De keltiske språkene er innbyrdes ulike. Irsk og walisisk er for eksempel mer ulikt enn norsk og tysk.

Universitetet i Oslo har gitt undervisning i keltiske språk og kultur siden 1913. Professor Jan Erik Rekdal ved UiO er Nordens eneste professor i keltisk.

 

Litt mystisk

Studentene Ida M. Berge og Benjamin Løssfelt tror det mystiske aspektet fortsatt spiller en rolle.

– At få mennesker snakker irsk samtidig som språket har en veldig gammel og rik litteratur, gjør at mange oppfatter språket som litt mystisk, poengterer Løssfelt.

– At irsk er blitt mer populært, handler nok også om at det er blitt innført en ny bachelor i norrøne og keltiske studier, hvor emnet passer inn. Denne gangen betyr det nok også litt at kurset ikke er blitt holdt på et par år, supplerer Ida M. Berge.

Begge har snust litt på det irske språket tidligere.  Løssfelt lærte noen ord og uttaleregler da han jobbet i to måneder som oversetter i et datafirma utenfor Dublin. Berge har prøvd å snappe opp litt kunnskap ved å se på irske såpeoperaer med engelske undertekster.

– Å lære irsk på universitetet, er noe helt annet. Jeg er glad vi starter intensivt med to totimers seminarer hver uke, sier Løssfelt.

De planlegger begge å gå videre med et innføringskurs i gammelirsk i vårsemesteret.

Keltisk fotball og keltisk tatovering

Ida Berge forteller at hun tar irsk som et ledd i en bachelor i norrøne og keltiske studier. Interessen for Irland og irsk kultur ble vekket da hun i 14-årsalderen fikk noen irske venner. I fjor forsøkte hun seg på den irske versjonen av fotball, gaelic football, et spill hun beskriver som en blanding av fotball, rugby og volleyball.

For Benjamin Løssfelt, som er i gang med en bachelor i engelsk, var inngangsporten irsk mytologi.

– Jeg har alltid vært interessert i norrøn mytologi. Så fikk jeg en bok om Irland og keltisk mytologi av faren min, og forelsket meg i bildene fra den irske landsbygda og den irske historien, forteller Løssfelt, som røper at han har et keltisk kors tatovert på ryggen. 

Europas eldste litteratur på folkespråket

Kjærligheten til det irske var også motivasjonsfaktoren da Cathinka Hambro valgte å studere irsk språk og kultur. Hun er spesielt glad i den irske landsbygda hvor musikk- og fortellertradisjonene fremdeles står sterkt. Hun har også sansen for irske puber.

– Det er mye sjel i den irske pubkulturen, hevder hun.

Møtet med den irske kulturen og språket i akademia har styrket hennes fascinasjon for det irske.

– Irsk er et vakkert språk med en lang og unik skrifttradisjon. Den eldste keltiske litteraturen ble skrevet allerede på 600-tallet, forteller hun.

Få jobbmuligheter

Hambro vikarierer dette året for professor Jan Erik Rekdal, som arbeider med et prosjekt på Senter for grunnforskning.

Om hun får fortsette å bruke sine kunnskaper om irsk språk og kultur når stipendiatperioden er over, er usikkert.

– Vi kan ikke lokke studentene med at det er flust med jobber for folk som snakker irsk, vedgår hun og understreker at velger du å studere irsk, bør det være fordi du har en lidenskap for faget.

Ren glede

At irskkunnskaper ikke er spesielt etterspurte, er Ida Berge og Benjamin Løssfelt klar over.

Berge planlegger likevel å skrive en master om vikingenes møte med keltisk kultur i Irland. Drømmen er en karriere som forsker på universitetet.

– Dette er først og fremst noe jeg gjør av ren glede, og ikke noe jeg tror jeg vil arbeide med siden, erklærer Benjamin Løssfelt.

Når det er sagt, ser han for seg en jobb som oversetter. Kanskje kan det bli aktuelt å oversette irske tekster til norsk.

– Uansett vil jeg alltid bevare interessen for alt som er irsk.

 

Emneord: språk Av Grethe Tidemann
Publisert 14. sep. 2012 09:11 - Sist endret 14. sep. 2012 09:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere