Stopper antikvitetssmuglere

Kulturminner på avveier er et stadig økende problem i Europa og i verden. I Norge er det arkeolog Håkon Ingvaldsen politiet kontakter hvis de gjør beslag eller har mistanke om at en gjenstand har blitt fraktet ulovlig over grensa.

– Det er ikke tvil om at det er et udekket behov i Norge for å øke kompetansen om ulovlige kulturminner, sier arkeolog Håkon Ingvaldsen ved Kulturhistorisk museum.

To krukker av keramikk er blant tingene Kulturhistorisk museum besitter for øyeblikket. De er små og ikke spesielt kostbare, men de er symboltunge representanter for et lands kulturhistorie.

De har havnet i Norge etter at en norsk person har vært på ferie og fått med seg krukkene som suvenirer fra Syria. Men krukkene er kulturminner som tilhører Syria og må sendes tilbake.

– I dagens situasjon, med stor reisevirksomhet blant folk, stor mobilitet av mennesker fra konfliktområder og økt, norsk engasjement i disse områdene, blir spørsmålene omkring ulovlig utførsel av kulturminner fra opprinnelsesland stadig mer aktuelle, sier Håkon Ingvaldsen.

Nasjonalt ansvar. I henhold til Lov om kulturminner er Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo tillagt nasjonalt ansvar for ulovlige arkeologiske og etnografiske gjenstander fra utlandet. Kulturhistorisk museum er også eneste institusjon i landet som kan gi eksporttillatelse for slike gjenstander.

I tilfellet med krukkene fra Syria er det imidlertid ennå uklart hvordan kulturminnene kan sendes tilbake, fordi Norge nylig stengte ambassaden som følge av urolighetene i Syria.

– Det betyr at vi ikke lenger har noen diplomatisk kanal å føre disse tilbake gjennom. Derfor har vi kontaktet Utenriksdepartementet, som enten kan anbefale oss å vente med å sende krukkene tilbake eller sende dem utenom de diplomatiske kanalene. Hvis departementet ser på dette som et diplomatisk anliggende, har de sagt klart fra om at de ikke vil ha noen diplomatiske forbindelser inntil videre, forklarer Ingvaldsen.

Bruker museer til ulovlig salg. I dette tilfellet har kulturminnene blitt fraktet til Norge i god tro.

I andre tilfeller blir arkeologiske gjenstander såkalt hvitvasket, for eksempel ved at de blir importert ulovlig til et land, hvor smugleren kan lykkes å få en eksporttillatelse til et tredje land, der de igjen kan selges «legalt».

– De nordiske landene har opplevd en noe økende aktivitet av denne typen de senere årene, sier Ingvaldsen.

– Vi opplever at kulturminner blir smuglet fra særlig Midtøsten, der smugleren besøker et museum i en vestlig by for å få en vurdering på gjenstandens ekthet, alder og opprinnelse, for så å selge det på nettet. Men i slike tilfeller er det vanskelig å finne bevis, fordi gjenstandene det er snakk om er lette å flytte. Hvis en smugler får mistanke om at noen har varslet politiet, er det lett å gjemme gjenstanden, forteller Ingvaldsen.

– I tillegg er risikoen for å bli stoppet på grensen veldig liten. Tollvesenet har mange store og tunge områder de skal ta hånd om, som matsikkerhet, våpen og narkotika. Derfor har ulovlige kulturminner lett for å bli nedprioritert.

Norge er sent ute. Ifølge Håkon Ingvaldsen er et sentralt problem at ikke alle stater har ratifisert konvensjonene og de internasjonale avtalene som gir rammeverk for håndtering av problemene med ulovlige kulturminner. Norge underskrev ikke UNESCOs konvensjon om ulovlige kulturminner, som kom i 1970, før i 2007.

Universitetet i Oslo har nylig deltatt på et samarbeidsprosjekt med Polens nasjonale institutt for kulturminner.

Prosjektet har som mål å øke kompetansen og samhandlingen om problemstillingene med ulovlige kulturminner, mellom polske og norske profesjonelle som på en eller annen måte er involvert i bekjempelsen av ulovlig frakt og handel av kulturminner. 

– Prosjektet er en stadfesting av at vi tar problemstillingene på alvor og at vi ønsker å oppnå en større bevissthet omkring dem, sier Ingvaldsen.

Polen er et av de landene i Europa som fungerer som et transittland for ulovlige kulturminner fra land som Bulgaria og Romania.

I likhet med Norge har Polen en maritim kulturarv, i form av store skipsfunn. Men ifølge Ingvaldsen har Norge noe å lære av Polen når det gjelder forvaltningsapparat rundt kulturminner. 

– Det er ikke tvil om at det er et udekket behov i Norge for å øke kompetansen på ulovlige kulturminner. Norge ligger riktig nok i randsonen av det som skjer internasjonalt, men fordi Norge har vært og er et transittland for ulovlige kulturminner, er vi også relevante i den større, internasjonale sammenhengen, mener Ingvaldsen.

Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 24. apr. 2012 15:10 - Sist endret 24. apr. 2012 15:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere