Moderne måker vil bo i byen

Måkeskrikene overdøver sangen fra småfuglene og kurringen fra duene i Frognerparken. At stadig flere måker velger å oppholde seg i bykjernen, kan skape problemer. Forsker Morten Helberg er mest bekymret for hettemåkene.

TRUET TREKKFUGL: Det blir flere måker i norske storbyer. Unntaket er hettemåken, hvor bestanden i Oslo synker faretruende.  

Foto: Ola Sæther

En flokk hettemåker har samlet seg ved elvebredden på østsiden av broen i Frognerparken. Fuglene er lette å kjenne igjen på den markerte, brunsorte hetta på hodet.

Morten Helberg legger en brødbit på granittgjerdet på broen. Noen sekunder senere lander en kretsende måke. Raskt og rutinert griper Helberg rundt fuglen. Han konstaterer at måken er blitt merket tidligere, for rundt den ene foten har den en tynn metallring. Helberg noterer tallene på ringen. Så setter han en hvit plastring rundt den andre foten.  

Han tar fram et målebånd og måler fuglen fra nakken til spissen av nebbet. Hodelengden er 90,6 mm. Det betyr at måken er en hann, ettersom hunnen har en hodelengde opp til 81 mm.

Helberg veier fuglen ved hjelp av en løkke som han trer rundt fuglekroppen. Nå gjenstår kun en liten blodprøve før måken kan slippes fri.

Hettemåken er forbausende rolig under hele prosedyren. Selv ikke det lille stikket som må til for å få tatt en blodprøve, ser ut til å affisere den nevneverdig.

OPPDRAG UTFØRT: Ph.d.student Morten Helberg på Biologisk institutt, UiO, leder et nasjonalt prosjekt om norske bymåker.

Måken som flyr sine egne veier

Den nymerkede hettemåken er ikke alene om å fly rundt i Frognerparken med plastring. En annen merket hettemåke lander på hodet til en av statuene på broen. Den viser seg å være en kjenning.

– Denne måken har overvintret i Bergen, og vi vet omtrent når den forlot Oslo i fjor høst, opplyser Helberg.

Det spesielle med denne måken, er at mens den store majoriteten av Oslos hettemåker tilbringer vinteren på de britiske øyene, har denne fuglen av en eller annen grunn foretrukket å overvintre på Vestlandet. 

Nasjonalt måkeprosjekt

Morten Helberg leder prosjektet Urbane populasjoner (URBPOP), som ble startet opp i 2011 for å skaffe mer kunnskap om måkene i norske storbyer. Målsettingen er blant annet å finne ut mer om måkenes overlevelse, helsetilstand, vandringer og livsløp.

– Kunnskapen om fuglene i byene kan gjøre oss bedre rustet til å møte trusler som kan oppstå. Vi kan for eksempel forestille oss at det oppstår en variant av fugleinfluensa som rammer måker, og som også kan være en mulig smittekilde for mennesker, sier han.

Første fase av prosjektet er å merke måker i Tromsø, Bergen, Stavanger og Oslo, samt å kartlegge fuglenes hekke- og rasteplasser i disse byområdene.

At måkene lever lenge, er en av grunnene til at Helberg synes det er ekstra interessant å forske på måker.

– Det er lett å finne hettemåker som er ti til femten år gamle, i motsetning til for eksempel spurver som lever i to til tre år. Verdens eldste, registrerte hettemåke er 33 år. Norges eldste ble sett i Stavanger i fjor og er nå 27 år, om den fortsatt er i live, forteller han.

Hvor mange måker Morten Helberg har merket, vet han ikke, men han anslår tallet til flere tusen. I Oslo-området får han hjelp av medlemmene i Oslo og Akershus ringmerkingsgruppe. De voksne måkene fanges gjerne på folksomme steder som i Frognerparken, på Aker brygge, på Rådhusplassen og langs Østensjøvannet. Mange av ungene merkes på holmene ute i fjorden.

10 fugler er i tillegg blitt merket med en lyslogg.

– Lysloggen viser oss hvor langt fuglene forflytter seg og hvor lang tid de bruker på trekket. Den er ikke egnet til å lokalisere fuglen, fordi den viser fuglens posisjon innenfor en radius på 180 km, men lysloggen kan for eksempel vise oss hvorvidt en merket hettemåke tilbringer vinteren i England eller Nederland, forklarer Helberg.

Hettemåke

Hettemåken er den minste av våre vanlige måkearter. Om våren og om sommeren har de voksne fuglene en mørkebrun hette på hodet. Hettemåken har grå overside. Bena og nebbet er rødt.

Hettemåkemysteriet

I sommerhalvåret er det først og fremst hettemåkene Morten Helberg griper tak i. Spørsmålet han er mest opptatt av å finne ut av, er hvorfor bestanden av hettemåker i Oslo er blitt drastisk redusert.

– På slutten av 90-tallet hekket det cirka 15 000 hettemåker rundt Oslo. I dag anslår vi at tallet er rundt 5000.

Helberg ser dette problemet i et større perspektiv.

– At måkene forsvinner er en indikasjon på at noe ikke er som det skal i naturen, påpeker han.

Oslo har også en anselig koloni av gråmåker, i tillegg til mindre bestander av fiskemåker og sildemåker.  

Blant disse er det kun gråmåken hvor majoriteten av individene overvintrer i Oslo. Når hettemåkene, sildemåkene og fiskemåkene trekker mot sydligere breddegrader om høsten, får den lokale bestanden av gråmåker tvert imot selskap av artsfrender fra islagte områder lenger nord. Med unntak av noen hardhauser blant hette- og fiskemåkene som velger å overvintre, overtar gråmåken derfor arenaen totalt. 

Gråmåke

Gråmåken er vår nest største, hekkende måke. Normal vekt for en voksen gråmåke er rundt 1200 gram. Ryggen og vingene er gråblå med svarte vingespisser. Nebbet er gult og har en rød flekk på undernebbet.

 Sjelden gjest fra Bjørnøya

Det er disse fire artene prosjektet fokuserer på, men også en del måker av andre arter blir merket.

– I vinter merket vi til og med en polarmåke på bytur, forteller Helberg.

Etter tre dager med tillitsskapende mating på Vaterland i Oslo, hvor måken hadde slått seg ned, dukket to politimenn opp og ville vite om Helberg snakket norsk, og hva han skulle med måken.

Etter å ha fastslått at han både behersket norsk og kunne dokumentere at han har lisensen som kreves for å merke fugler, fattet også de to politimennene stor interesse for den sjeldne polarmåken.

Sildemåke

Sildemåken har svart til svartgrå overside, hvit underside og gule ben. Sildemåken ligner svartbak, men er mindre og har gule ben, i motsetning til svartbaken som har grå ben.

Fiskemåke

Fiskemåken er en av våre minste måker. Fiskemåken har gråblå rygg og vinger. Nebbet og bena er gulgrønne. Fiskemåken ligner gråmåken, men er mindre og mangler den røde flekken på nebbet.

 

Flere måker bygger reir på hustak

I Bergen, Stavanger og Tromsø er fiskemåken mest tallrik. Mens majoriteten av fiskemåkene i Stavanger og Bergen flyr sørover om høsten, har disse byene relativt store vinterbestander av fiskemåker fra Nord-Norge og andre områder i nord og nordøst.

Helberg forteller at spesielt Stavanger også har en relativt stor bestand av sildemåker. Blant de norske måkene er dette langdistanseflyveren. De fleste overvintrer mellom Biscaya og Vest-Afrika, men en sildemåke merket i Frognerparken er blitt observert på en fiskebåt i Mauritania.

Enda mer spesielt er det at en svartbak registrert i Tromsø er blitt observert i Spania.

– Det er uvanlig langt sør for en svartbak, fastslår Helberg.

I Stavanger og Bergen har forskerne registrert at stadig flere måker bygger reir på hustak. Det gjelder både sildemåke, gråmåke og fiskemåke.

I Bergen har sildemåkene lagt sin elsk på bygningene til universitetet og til høgskolen. Foreløpig dreier det seg kun om mellom 20 og 25 par, men på sikt kan den økende tendensen til at måker bygger reir på hustak, føre til konflikter.

I England, hvor langt over 100 000 par måker hekker på tak, er forholdet mellom fuglene og menneskene enkelte steder blitt ganske anstrengt.

Svartbak

Svartbaken er Norges største, hekkende måke og et voksent individ veier fra 1,1 til 2,1 kg. Den har svart overside og grå ben. Svartbaken har i mindre grad trukket inn i byene, og den er derfor ikke en av satsingsfuglene i URBPOP-prosjektet.

Nettstedet ringmerking.no

Tilbake på kontoret går Helberg inn i databasen for å finne ut mer om hettemåken han har merket. Fuglen viser seg å være merket første gang i Frognerparken 5. april i 2003.

Den er ikke blitt observert senere, men det kan skyldes at tallene på metallringen er vanskelige å lese.

– Nå som fuglen har fått fin fargering, får vi sannsynligvis vite mer om den, tror Helberg. 

Prosjektet har nemlig en egen nettside kalt ringmerking.no, hvor alle er velkomne til å legge inn observasjoner.

Prosjekt om norske bymåker

URBPOP-prosjektet (URBane POPulasjonser) ble iverksatt i 2011 for å skaffe mer kunnskap om urbane måker i Norge.

Prosjektet koordineres av ph.d.-student Morten Helberg ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Ansvarlig for feltarbeidet i Tromsø er Nils Helge Lorentzen.

Feltarbeidet i Bergen utføres av Arild Breistøl og Christian Pedersen ved Universitetet i Bergen.

Alf Tore Mjøs ved Museum Stavanger har stått for ringmerkingen i Stavanger.

I Oslo er det Carsten Lome og John Martin Melde som har utført storparten av feltarbeidet.

 

– Tallkodene på plastringene er så store at du kan lese dem med det blotte øye om du får måken på nært hold, men det enkleste er å bruke kikkert eller kamera, påpeker Helberg. Selv foretrekker han å fotografere fuglene, slik at han kan forstørre opp bokstavkoden etterpå.

Dersom du registrerer tallkoden på en ringmerket måke, vil du umiddelbart få vite hvor og når fuglen ble merket og hvor den eventuelt er blitt observert tidligere. Du vil også få informasjon om eventuelle senere observasjoner av din fugl.

Det kan bli et langt forhold. Noen av måkene i prosjektet er over 20 år gamle, og dukker gjerne opp på samme sted år etter år.

 

 

Emneord: Biologi Av Grethe Tidemann
Publisert 23. apr. 2012 11:36 - Sist endret 23. apr. 2012 15:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere