Minister for det hele

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen forsikrer om at utdanning og forskning ikke kommer til å bli nedprioritert, selv om hun blir eneste statsråd i Kunnskapsdepartementet. – Jeg har fått frigjort mye tid som jeg før brukte på å være partileder.

GODT FUNDAMENT. – Først og fremst ønsker jeg å ta opp arven etter Tora Aasland, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Denne uka hadde hun sitt første besøk på Universitetet i Oslo etter at hun fikk ansvaret for forskning og høyere utdanning. (Foto: Ola Sæther.)

Foto: Ola Sæther

Tora Aasland har bygd opp tillit i sektoren og har et svært godt kjennskap til de ulike institusjonene. Det er et svært godt fundament å stå på, sier Kristin Halvorsen.

Mandag besøkte Halvorsen NTNU, og tirsdag hadde hun sitt første besøk på Universitetet i Oslo etter at hun i slutten av mars overtok ansvaret for forskning og høyere utdanning.

Før møtet med universitetsledelsen besøkte Halvorsen Institutt for informatikk, hvor hun fikk en presentasjon av forskningsgruppa Robotikk og intelligente systemer (ROBIN).

– Nå er jeg i en fase hvor jeg snakker med og informerer meg om de ulike miljøene. Det er min erfaring at det er lurt å bruke ørene i den første fasen, for å finne frem til de riktige prioriteringene, sier Halvorsen.

Ikke tid til å reise ut

Hun sier at den største forskjellen på henne og Tora Aasland er at hun ikke kommer til å ha like mye tid til å besøke høgskolene og universitetene.

– Jeg kommer ikke til å ha like stor kapasitet til å reise ut, men jeg kommer til å ha fordelen å se hele utdanningsløpet i sammenheng. Når 80 prosent av formuen vår er humankapitalen, mener jeg at det ikke går an å se kunnskap som en sektor, men mer som et perspektiv på samfunnsutvikling. På alle områder er det behov for kompetanse, utdannede folk og forskning, for å få realisert ambisjoner. Realfagstrategien er et typisk område der det er nødvendig å se sammenheng fra opplæring helt nede i barnehagen til det ypperste av det vi trenger av kvalitet som kan konkurrere internasjonalt.

– Mer unntak enn regel

– Hvordan skal én statsråd dekke områder som tidligere hadde to statsråder?

– Det at forskning og høyere utdanning har hatt sin egen statsråd, har vært et unntak snarere enn en regel. Nå som den store gjennomføringen av barnehageutbyggingen er gjort og utdanningsdirektoratet har fått samme type ansvar for barnehageområdet som de har for grunnskoleområdet, mener jeg at det ligger en stor verdi i å kunne se hele utdanningsløpet samlet, til tross for de store forskjellene.

– I tillegg har jeg nå fått frigjort mye tid som jeg før brukte på å være partileder. Jeg føler meg privilegert som får muligheten til å sette meg inn i en ny sektor jeg kjenner fra avstand, og se hvilke muligheter som ligger der.

– Rom for friinitiativer

– Hva føler du at du må sette deg mest inn i? 

– En oppgave som gir seg selv, er arbeidet med en ny forskningsmelding. Jeg er opptatt av å opprettholde fri forskning og grunnforskning. Vi må passe på at vi har et rom for friinitiativer innenfor forskning som kan være med på å utvide horisonten vår. Dette har også en demokratisk dimensjon, fordi forskere og ulike institusjoner selv kan være med på å sette dagsorden for hvordan samfunnet skal utvikle seg. Det er ikke alt som skal vedtas i en plan i regjering og Storting. Vi trenger også de initiativene som kommer fra andre steder.

– Tidligere har Trine Skei Grande og Venstre uttrykt misnøye med at regjeringen ikke prioriterer Veksthuset på Tøyen. Vil regjeringen prioritere Veksthuset framover?

– Dette må jeg komme tilbake til senere. Jeg kan dessverre ikke uttale meg om konkrete saker før jeg har satt meg grundigere inn i dem. Det er ingen tvil om at det er flere spørsmål om nybygg og rehabilitering som kan komme til å bli aktuelle.

Høyt frafall og treg gjennomføring

– Hva mener du er den største utfordringen i norsk utdanningssektor?

– Jeg tror vi har mye å hente når det gjelder gjennomføring av høyere utdanning. Mange studieprogrammer har et relativt høyt frafall og en ganske langsom gjennomføring. Her er det mye tid og penger å spare, både for samfunnet og for studentene. Diskusjonen om midlertidige ansettelser er også viktig. Vi må ha et klart mål om å få ned bruken av midlertidige ansettelser.

– Hva er de viktigste utfordringene Universitetet i Oslo står overfor?

– Jeg kan ikke komme med noen programerklæring før jeg har satt meg skikkelig inn i utfordringene.  Men jeg er opptatt av at både forskning og høyere utdanning må ses i en klar sammenheng. Vi har et samfunn med små forskjeller mellom folk, med et høyt lønnsnivå, høy grad av produktivitet, høy kvinnelig yrkesdeltakelse, høye fødselstall og korte veier i arbeidslivet, hvor ulike yrkesgrupper jobber tett sammen.

Imponert. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lot seg imponere av robotforskningen på Institutt for informatikk. T.v. overingeniør Yngve Hafting og t.h. rektor Ole-Petter Ottersen. (Foto: Ola Sæther) 

 

























Med dette som utgangspunkt, må vi tenke på hva slags utdanning og forskning vi trenger for å holde på de viktigste verdiene og kvalitetene vi har i det norske samfunnet. En viktig del av vår historie om hvordan vi har gått fra å være et av de mest fattige landene i Europa til å bli den velferdsstaten vi er nå, handler om at folk skal ha tilgang til utdanning. Derfor er det heller ikke aktuelt å starte en diskusjon om skolepenger, som flere andre land i Europa har.

– Få lyst til det vi trenger

– Til slutt et spørsmål om studentene selv. Bør studenter velge utdanning etter hva de har lyst til eller hva samfunnet etterspør?

– De bør få lyst til å studere det som samfunnet trenger! Unge studenters førstevalg er påvirkbare. Jeg tror at mange unge vet for lite om innholdet i de forskjellige yrkene som utdanningene leder fram til. Vi må være flinkere til å informere om ulike yrker på en entusiastisk måte. Jeg tror det er for mange som assosierer realfag med noe nerdete, mens disse fagene i virkeligheten leder til varierte, praktiske og mangfoldige yrker. Jeg tror også at veldig mange studenter sitter og leser av plikt. Det kan man ikke alltid gjøre. Poenget er jo at utdanning skal gi lyst til å lære ennå mer.

Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 18. apr. 2012 14:47 - Sist endret 20. apr. 2012 17:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere