Hvordan skape et toppforskningsmiljø på under fem år.

Rapporterings- og belønningssystemet Jippi bidrar til det tverrfaglige forskningsmiljøet MERGs suksess.

 

JIPPI-KONGEN: Postdoktor Tor Carlsen hylles for månedens høyeste skår i registreringsverktøyet Jippi. At Trude Vrålstad, som står til høyre for Carlsen, nylig har publisert to artikler i et internasjonalt tidsskrift, er også verd å feire.

Det spares ikke på champagnen i forskningsgruppa Microbial Evolution Research Group (MERG). En fredag i måneden samles gruppa for å feire resultater.

Denne fredagen skal det markeres at førsteamanuensis Trude Vrålstad, ph.d.-student David Strand og postdoktor Marie Davey har publisert to artikler i internasjonale tidsskrifter. Deretter er det tid for fredagens høydepunkt som er kåring av månedens Jippi-konge eller dronning.

Vinneren er postdoktor Tor Carlsen, som bejubles med både sprudlende drikke og et gavekort på Akademika. 

– At jeg vant, skyldes nok at jeg den siste måneden har publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, vært sensor på en mastereksamen og vurdert sikkerheten ved noen av våre laboratorieprosedyrer, mener han.  

Registreringsverktøyet Jippi

Registreringsskjemaet Jippi ligger på nettsiden til Microbial Evolution Research Group.

Skjemaet er designet av forsker Kathrine Schou.

Ideen er importert til MERG via Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet, hvor leder for Seksjon for mykologi, Ida Skaar, fant opp Jippi-systemet som et rapporterings- og belønningsverktøy.

 

Utmerket grunnlag for årsrapport

Leder for MERG, Kamran Shalchian-Tabrizi forklarer at Carlsen premieres fordi han er den som har oppnådd månedens høyeste skår i det nettbaserte registreringsverktøyet Jippi.

– Vi har delt aktivitetene våre inn i kategorier som gir poeng. Når deltakerne utfører en aktivitet, krysser de av på nettskjemaet hvilken kategori det dreier seg om og hvilket prosjekt den faller inn under.

– Vi har valgt å premiere aktivitet som er relevant for vår målsetting om å være et toppforskningsmiljø. Å holde foredrag og å sende inn søknader om finansiering, er blant aktivitetene som gir poeng. Noen aktiviteter gir flere poeng enn andre. Publisering i vitenskapelige tidsskrifter gir f.eks. høyere skår enn publisering i populærvitenskapelige medier. Er MERG nevnt i artikkelen, gir det også tilleggspoeng. 

– Belønningssystemet kan bidra til å gjøre ting som i utgangspunktet ikke oppfattes som spesielt lystbetont, som å skrive fagfellebedømmelser, litt mer attraktivt, tror Shalchian-Tabrizi.

Han presiserer at systemet er utformet slik at alle skal kunne ha mulighet til å vinne, ikke bare de vitenskapelig ansatte.

– Alt som er viktig for oss å rapportere, belønnes i form av Jippi-skår. Egenrapporteringen gir derfor et utmerket grunnlag når vi skal utarbeide årsrapporter.  

At skjemaet er enkelt å bruke, kan Tor Carlsen bekrefte.

– Å registrere en aktivitet tar bare noen sekunder, bedyrer han.

Ambisiøs målsetting

Den tverrfaglige forskergruppen Microbial Evolution Research Group (MERG) ble etablert i 2007 som et av Det matematisk-naturfaglige fakultetets utviklingsmiljøer. Målet var at miljøet i løpet av en femårsperiode skulle bygge seg opp til et fremragende forskningsmiljø.

– Det var et mål få trodde var mulig, sier Shalchian-Tabrizi.

Søknaden om å bli Senter for fremragende forskning (SFF) ble sendt inn i 2011 sammen med tre andre forskningsmiljøer ved UiO, og ble vurdert som excellent. I mai får gruppen vite om den går videre til finalerunden.

At gruppen allerede etter fire år er kommet opp i sjiktet hvor den ønsker å være, skyldes ifølge Shalchian-Tabrizi et stort fokus på prosess.

– Vår erfaring er at vi på UiO er svært opptatt av det faglige innholdet, men litt mindre opptatt av hva som må til for å skape innholdet. Vi er opptatt av at plattformen vår skal være både prosess og innhold, presiserer han.

FOKUS PÅ PROSESS: – Utfordringen i tverrfaglig samarbeid er å finne ut hvordan man kan dra nytte av forskjellene, påpeker leder for MERG, Kamran Shalchian-Tabrizi,

 

Brøt ned barrierer

Shalchian-Tabrizi beskriver gruppen som svært tverrfaglig. UiOs deltakere kommer fra Institutt for molekylær biovitenskap, Naturhistorisk museum og fra samtlige forskningsprogrammer og sentre ved Biologisk institutt. Gruppen har også deltakere fra Veterinærinstituttet.

Fellesnevneren er at dette er miljøer som er interessert i mikrobiologi.

– De fleste har forpliktelser også utenfor MERG-gruppen. Våre første utfordringer ble å lage et miljø som deltakerne hadde interesse av å prioritere og å få til et samarbeid på tvers av fagmiljøene. Vi måtte finne måter å skape samhørighet i en gruppe som i utgangspunktet var svært fragmentert, påpeker Shalchian-Tabrizi.

Han forteller at MERGs ledergruppe, som også omfatter Kathrine Schou og Håvard Kauserud, har fokusert på å skape et godt arbeidsmiljø både fysisk og psykososialt.

Deltakerne er blitt samlokalisert i fjerde etasje i Kristine Bonnevies hus, og mye penger er blitt brukt på oppussing og innredning av fellesarealer.

Studentene har fått arbeidsplasser sammen med forskerne.

– Det bidrar til å skape trygge, sosiale rammer rundt arbeidsmiljøet og gjør at forskerne deler mer av kompetansen sin med de ferskeste, mener Shalchian-Tabrizi.

Konflikter bunner i misforståelser

– Noe av det viktigste vi gjorde i etableringsfasen, var å hyre inn eksterne konsulenter til å lære oss om prosessledelse, teamarbeid og kommunikasjon, sier han.

– Tverrfaglig samarbeid strander ofte fordi man leter etter noen som har de samme faglige interessene. Vi forsøker å unngå denne fellen, ved å lete etter kompetanse vi mangler. Vårt mål er å bruke ulikhetene som en ressurs. Det er forskjellene som gir grunnlag for synergier. Utfordringen er å finne ut hvordan man kan dra nytte av forskjellene, påpeker Shalchian-Tabrizi.  

Han er overbevisst om at nøkkelen er god kommunikasjon.

– Alt for mange konflikter bunner i misforståelser. Det kan være lett å oppfatte forslag fra et annet fagfelt som en trussel. Iblant handler det om å stille spørsmålet - Hva mente du?- i stedet for å gå i forsvarsposisjon. Vi må lære oss å se på ulikheter som en styrke og ikke som en trussel, understreker han.

– Skal man dra nytte av samarbeid, er det viktig både å innse egne svakheter og anerkjenne andres kompetanse. Noen ganger kan du ta en lederrolle, men andre ganger må du akseptere at du får en birolle. Slik er det å jobbe i team, legger han til.

Skapte levende miljø

– Jeg var blant dem som var kritisk til å bruke så mye penger på å hyre inn eksterne konsulenter som skulle lære oss å kommunisere, i stedet for å prioritere ting som f.eks. nye instrumenter. Men jeg ser nå at det har gitt effekt, supplerer Trude Vrålstad.

Hun berømmer også ledelsen for at den har prioritert å bruke ressurser på å innrede hyggelige fellesarealer.

– På kort tid er vi blitt et levende miljø.

Konstruktive samlinger

Shalchian-Tabrizi forteller at senteret jevnlig arrangerer kurs og konferanser som skal bidra både til økt kompetanse og større fellesskapsfølelse.

En onsdag i måneden samles MERG-deltakerne for å presentere de ulike gruppenes delprosjekter. Hensikten er blant annet å kartlegge felles behov og problemstillinger.

Å feire resultater er også viktig, fordi det bidrar til å motivere de ansatte, styrke fellesskapsfølelsen og synligjøre arbeidet. I tillegg til markeringene en fredag i måneden, arrangerer MERG et seminar i november hvor deltakerne evaluerer årets arbeid og resultater. Dette avsluttes med en feiring av den samlede innsatsen på en av byens beste restauranter.

– Evalueringer er noe forskningsmiljøet vårt kan bli enda flinkere til å gjennomføre, mener Shalchian-Tabrizi.

– Ved forrige evaluering kom det blant annet fram at mange ønsker seg flere nyhetsbrev fra ledelsen. En del etterlyste dessuten bedre verktøy til presentasjoner, røper han.

Resultatene fra evalueringene og fra Jippi-skjemaet brukes som utgangspunkt for utforming av neste års handlingsplan.

God nytte av samarbeid

Trude Vrålstad forteller at samarbeidet med MERG har gitt henne et bredere kontaktnett og et større ressursgrunnlag. Hun har også hatt stor nytte av flere av kursene, ikke minst av skrivekurset, som hun beskriver som fantastisk.

– Jeg er blitt flinkere til å prioritere å sette av tid til skriving. De to artiklene som vi feirer i dag, er ikke resultater av store forskningsprosjekter. Dette er to sideprosjekter jeg har kommet bort i under mitt arbeid på Veterinærinstituttet, som lett kunne ha gått rett i skrivebordsskuffen. Samarbeidet med andre forskere innenfor MERG gav prosjektene tilstrekkelig substans til å kvalifisere til publisering.

Ingen fyrtårn

Trude Vrålstad var i utgangspunktet skeptisk til at MERG ville klare å bygge seg opp til et toppforskningsmiljø i løpet av bare fem år.

– Jeg oppfattet målsettingen som relativt urealistisk, innrømmer hun.

– Alle har vært med på å forme veien fram mot søknaden om å bli Senter for fremragende forskning, understreker Kamran Shalchian-Tabrizi inn.

Han presiserer at det gjelder både vitenskapelige og administrativt tilsatte, teknikere og studenter. Et eksempel på dette er skrivekurset som ble dratt i gang av postdoktor Anke Stüken.

– Vi har ingen fyrtårn som stikker seg fram. Våre deltakere tar initiativ og ser ikke på seg selv som brikker, men som aktive aktører i samspill.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 15. mars 2012 13:25 - Sist endret 16. mars 2012 10:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere