Google bestemmer nynorskprosent

Universitetet i Oslo (UiO) strever nesten like mye som NTNU med å oppfylle mållovens krav på nettet. Google-søk på “ikkje” og “frå” bestemmer om universitetene bryter loven.

 

STORE MASKESTØRRELSE: Språkrådet erkjenner å fiske etter målformer med vel stor maskestørrelse

Foto: Montasje:Universitetsavisa

NTNU strever med å komme over tre prosent nynorsk – UiO oppviste 3,7 prosent på sine nettsider i fjor.

LES OGSÅ: Nynorsktrøbbel på NTNU

UiO har også fått påpakning fra Språkrådet om at universitetets skriftlige kommunikasjon med omverdenen ikke tilfredsstiller kravene satt i forskriftene til målloven – ingen av målformene nynorsk og bokmål skal utgjøre mindre enn 25 prosent.

Landets største universitet stiller spørsmål om Språkrådets målemetode er direkte misvisende, skriver Universitetsavisa.

Ikkje og frå

Målemetoden for nettsidene er forbausende enkel – og lite nøyaktig, skal man tro UiO.

To ord på hver målform – ikkje/ikke og frå/fra– er bestemmende for Språkrådets oppfatning av i hvilken grad universitetene bryter loven (se faktaboks).

Målloven gjelder kun den administrative delen av virksomheten. Men målemetoden ved hjelp av Google skiller ikke mellom relevante og ikke-relevante sider. Brorparten av sidene er av ingen interesse for Språkrådet ettersom interne dokumenter, forskningsrelatert informasjon og arbeidsdokumenter ikke er omfattet av målloven. I Den norske kirke, undervisningsvirksomhet og i rettsvesenet gjelder bare den administrative delen av virksomheten. Universitetenes nettsteder er svært omfattende på ikke-administrative tema – UiO regner med å ha rundt en halv million sider, i likhet med NTNU.

- Lite holdbar metode

Med dagens målemetode fra Språkrådets side, resignerer i stor grad landets største universitet i forhold til å oppnå mållovens krav.

Ifølge universitetet har UiO gjort en betydelig jobb med å oversette viktige og tellende sider til nynorsk på nettstedet. Dette har i følge UiO hatt ingen positiv effekt på nynorskprosenten.

Nynorskandelen på UiOs nett viser tvert imot en nedgang.

- Metoden er lite holdbar. Språkrådets målemetode tar ikke hensyn til unntakene. Det er i tillegg usikkert hvor dypt Google reelt kartlegger nettsidene ved UiO, og det er ikke mulig å trekke ut fra statistikken de sidene som ikke skal telles med, skriver administrasjonssjef Bjørnar Sarnes i Kommunikasjonsavdelingen i en e-post til UA.

UiO ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer i denne saken, men har i forbindelse med siste rapportering til Språkrådet kommet med metodiske innvendinger til Språkrådets kritikk.

Ser etter alternativer

Rapporteringsskjemaene som alle virksomheter under målloven skal benytte inneholder oppskriften på hvordan målingen skal foretas. For nettsider skal Google benyttes. Denne metoden skiller ikke mellom sider som “teller” i målloven, og ikke-relevante sider. Siden brorparten av sidene er ikke-relevante, har de likevel en stor innflytelse på den totale prosentfordelingen som Google spytter ut. For store virksomheter med mange nettsider, kan dette gi store utslag.

Dette kan bety at virksomheter får pålegg det ikke er grunnlag for. Arbeidet med å oppfylle påleggene krever ressurser. UiO har satt i gang med en tiltaksplan. Det har tidligere også sendt medarbeidere på nynorskkurs – uten at det har bidratt til å få opp prosenten. NTNU skal iverksette et krafttak for å få opp nynorskprosenten. Universitetet må vise til en positiv forbedring innen oktober i år.

Språkrådet bekrefter at dette er en problemstilling det er klar over gjelder for store og omfattende virksomheter som universiteter, men at det ikke har funnet en bedre og mer nøyaktig målemetode.

- Leter etter alternativer

- Hvorfor holder dere på en målemetode som gir såpass tilfeldige utslag for store virksomheter som universitetene?

- Vi prøver nå å undersøke om det finnes alternative målemetoder, vi har blant annet hatt kontakt med eksterne aktører, sier fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja i Språkrådet.

- Men kompetente folk vi samarbeider med har sagt at disse alternative metodene også har svakheter. Språkrådet hadde gjerne sett at virksomhetene hadde et eget verktøy som kunne dykke ned i nettsidene med jevne mellomrom og følge situasjonen tettere, sier Tvitekkja.

Slingringsmonn

Språkrådet opererer med et visst slingringsmonn.

- Vi prøver å være rimelige. Vi kikker gjerne manuelt på nettsider for å vurdere om tallene stemmer noenlunde. Vi prøver å gi tilbakemelding om at nynorsken som finnes, også må være synlig. Det kan være en svakhet ved Googlemetoden om nynorsken befinner seg langt nede i strukturen. Hvis man flytter nynorsk opp på øverste nivå vil Google lettere fange opp tekstene. Hvis folk ikke ser nynorsken, er noe av hensikten borte, sier fagkoordinatoren.

Det finnes ingen sanksjonsmidler for virksomheter som overtrer målloven. Vi forsøker gulrot i stedet for pisk. Vi har en språktjeneste som driver oppsøkende virksomhet. Men oppfyllelse av målloven er en tjenesteplikt. Det finnes flere lover uten sanksjoner.

Departementene sliter

Kunnskapsdepartementet har bedt NTNU om en tiltaksplan, men universitetene er ikke alene om å ha utfordringer knyttet til målbruk. Kulturminister Anniken Huitfeldt ba i fjor alle statsråder “på det mest bestemte” om å innskjerpe reglene overfor embetsverket.

I et rundskriv til statsrådene og statsministeren skriver hun at det foreligger mye dokumentasjon på at regelverket til dels blir neglisjert. Blant annet tilskriver departementer nynorskkommuner på bokmål, noe som etter loven ikke er tillatt. Folk gir opp å klage, mener Huitfeldt, noe som kan tyde på at den ulovlige praksisen er i ferd med å anta en permanent karakter.

Emneord: Universitetspolitikk, Nynorsk Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 5. mars 2012 09:31 - Sist endret 5. mars 2012 10:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere