Masterstudent fikk medhold etter plagiatanklage

Kursleder på masterkurs i litteratur brukte formuleringer fra en eksamensbesvarelse i vitenskapelig artikkel. Grov uaktsomhet og et klart brudd på god forskningspraksis, konkluderer HF-dekan Trine Syvertsen.

IKKE TILFELDIG: Sammenfallet i tekst mellom førsteamanuensis Thorstein Norheims artikkel «Inne i fiktive verdener» og Erik Engblads hjemmeeksamen kan ikke være tilfeldig, mener de sakkyndige. 

Foto: Ola Sæther

Masterstudent Erik Engblad leverte i september i fjor inn en klage til Det humanistiske fakultet med påstand om plagiat. Klagen gjaldt førsteamanuensis Thorstein Norheims artikkel «Inne i fiktive verdener», publisert i det anerkjente, nordiske litteraturtidsskriftet Edda i august 2011.

I klagen hevdet Engblad at deler av artikkelen var hentet fra hans hjemmeeksamen i emnet "NOR444-Litterære dystopier" høsten 2008.  

Engblads hjemmeeksamen var en analyse av Thure Erik Lunds roman Inn. Denne romanen var også temaet for Thorstein Norheims artikkel i Edda.

Engblad var på dette tidspunktet i ferd med å skrive en masteroppgave i allmenn litteratur om samme forfatter og verk. I klagen krever Engblad at det må publiseres en artikkel i Edda hvor det tydeliggjøres hva som er hans stoff i Norheims artikkel. «Slik situasjonen er i dag, vil det se ut som det er jeg som har lest og kopiert Norheim, og ikke omvendt.» påpeker Engblad i sin klage.

Sakkyndige gav studenten medhold

Fakultetsledelsen ba to sakkyndige, litteraturprofessor Hans H. Skei og medieprofessor Helge Rønning, vurdere klagen. Begge gav Engblad medhold.

«Det er helt opplagt at Norheim har brukt deler av teksten fra Erik Engblads eksamensoppgave», skriver Skei i sin uttalelse. Skei påpeker flere eksempler på avskrift og direkte lån, men vil likevel ikke uten videre kalle overtrampet for plagiat fordi dette ikke er tatt fra en offentliggjort tekst.

«Det som imidlertid er sikkert, er at Norheim skulle ha vist til Engblads oppgave og gitt kreditt til ham», konkluderer Skei.

Vitenskapelig uredelighet

Helge Rønning går i sin uttalelse et skritt lenger og karakteriserer Norheims opptreden som uredelig.

Rønning siterer forskningsetikkloven, som definerer vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»

Han siterer også de etiske retningslinjene for samfunnsvitenskap, juss og humaniora, som stadfester at «å plagiere er, i forskningsetisk forstand, å stjele stoff fra andre forfatteres og forskeres arbeider og utgi det som sitt eget. Forskere som bruker andres ideer eller siterer fra publikasjoner eller forskningsmateriale, skal oppgi sine kilder. Den groveste formen for plagiat er ren avskrift.»

Trodde formuleringene var hans egne

I et brev til forskningsetisk utvalg ved UiO opplyser dekan Trine Syvertsen at Norheim både erkjenner og beklager at han har brukt formuleringer fra Engblads eksamensoppgave, men han forklarer at han brukte formuleringene i den tro at disse var hans egne.

Dekanen viser i brevet til at Norheim underviste i det samme emnet også våren 2009. Norheims forklaring er at han må ha brukt Engblads eksamensoppgave i sine undervisningsforberedelser våren 2009, på en måte som har gjort at han senere ikke har vært i stand til å identifisere de aktuelle formuleringene som Engblads, men har gått ut fra at de var hans egne.

Dekanens konklusjon er at det foreligger et klart brudd på god forskningspraksis.

«Det er ikke dokumentert at dette dreier seg om bevisst plagiat. Imidlertid må det stilles særlig strenge krav til aktsomhet ift. bruk av upublisert materiale, som en eksamensbesvarelse i dette tilfellet. Det er også et asymmetrisk forhold mellom student og vitenskapelig tilsatt som skjerper kravet til aktsomhet hos sistnevnte. De ukrediterte lånene fra Engblads tekst må derfor regnes som grov uaktsomhet.» konstaterer dekanen.

Korrigering i Edda

Studenten som leverte inn klagen, Erik Engblad, berømmer fakultetets opptreden i saken, men vil ikke gi noen kommentar utover dette.

Det gjelder også Thorstein Norheim. 

«Dette er en sak som også jeg anser meg ferdig med, og jeg ønsker ikke å kommentere den ytterligere. Saken har fått sin løsning ved at Engblad og jeg i fellesskap har formulert en korrigering som er ment for trykk i Edda», skriver Norheim i en e-post til Uniforum.

ALVORLIG TILLITSBRUDD: – Det viktigste i denne saken er ikke hvorvidt handlingen var bevisst eller ikke, mener dekan ved Det humanistiske fakultet Trine Syvertsen.

 

Klart brudd på forskningsetiske regler

– Den viktigste lærdommen etter denne hendelsen er at vi må ta slike saker alvorlig, sier dekan Trine Syvertsen. Hun understreker at fakultetet har prioritert klagen med påstand om plagiat høyt og behandlet den i tråd med UiOs retningslinjer.

–  Vi er også opptatt av at vi ikke skal legge lokk på dette, men praktisere meroffentlighet så langt det lar seg gjøre, sier hun.

Personalmessig reaksjon

– Hvilke følger vil denne saken få for Thorstein Norheim?

– Studenten har bedt om at Norheim må trykke en korrigering i Edda. Fakultetet har bistått partene i utformingen av denne. Norheim har dessuten fått en personalmessig reaksjon, svarer Syvertsen, og tilføyer at Norheims artikkel i Edda ikke vil bli registrert som en del av UiOs publisering.

– Er det vanlig at forskere siterer masterstudenter i sine arbeider?

– Det er ikke uvanlig, spesielt i forskningsnære kurs hvor studentene jobber tett sammen med forskeren, svarer Trine Syvertsen.

Hun forteller at hun selv har sitert og kreditert både semesteroppgaver og prosjektoppgaver skrevet av masterstudenter.

– Skjer det ofte at masterstudenter beskylder vitenskapelig ansatte for plagiat?

– Dette er det eneste tilfellet jeg kjenner til. Slike saker er sjeldne, men nettopp derfor er det viktig at vi hele tiden er bevisste på hvordan vi bør håndtere sakene når de oppstår, mener Trine Syvertsen.

– For den enkelte forsker er det viktig å vise aktsomhet og ha gode rutiner for hvordan han eller hun behandler studentenes upubliserte materiale, ikke minst fordi det dreier seg om et asymmetrisk maktforhold, sier hun.

Et tillitsbrudd

– Thorstein Norheim hevder han ikke kopierte eksamensbesvarelsen bevisst, men oppfattet formuleringene som sine egne. Har du forståelse for at dette kan skje?

– Jeg har forståelse for at det i noen tilfeller kan være en vanskelig gråsone, men vår konklusjon i dette tilfellet, er at det ikke dreier seg om en gråsone, men om et klart brudd på forskningsetiske regler, svarer dekanen.

– Det viktigste i denne saken er ikke grad av bevissthet. For oss er det viktig å tydeliggjøre at det som har skjedd, er et tillitsbrudd mellom kursleder og student. Slike ting skal ikke forekomme, understreker Trine Syvertsen.

 

 

Emneord: Etikk Av Grethe Tidemann
Publisert 15. feb. 2012 15:38 - Sist endret 15. feb. 2012 16:31

Dette er en forferdelig lei sak. Men den blir da ikke bedre av at offentlig gapestokk gjeninnføres?

Hans-Olav Enger - 17. feb. 2012 09:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere