UiO nekter å utlevere studentdata

Universitetet i Oslo vil ikke gi fra seg informasjon om 55.000 uteksaminerte studenter. – Argumentene holder nok ikke, men det er flott at de prøver seg, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

VERDT ET FORSØK: – Det er usikkert om det er mulig å tolke loven slik, men det kan være verdt et forsøk, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt i en kommentar til UiOs avgjørelse om ikke å utlevere navn på 55 000 uteksaminiserte studenter til det private selskapet Rekruttering AS.

Foto: Silje Gripsrud / UiB

I en pressemelding forteller Universitetet i Oslo (UiO) at de i likhet med flere andre utdanningsinstitusjoner har mottatt innsynsbegjæringer i lister over uteksaminerte kandidater. UiO anslår at kravet gjelder 55.000 studenter, men universitetet vil ikke etterkomme innsynsbegjæringen.

Avviser kravet

Opplysningene det spørres etter er lagret elektronisk i databasen Felles studentsystem (FS). Kravet om innsyn faller inn under offentleglova § 9, som gir enhver rett til å kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret så lenge sammenstillingen er enkel å sette opp.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe ved UiO har i samråd med universitetets advokater avslått kravet om innsyn. Universitetsdirektøren begrunner avgjørelsen med at UiOs studentgruppe er mangfoldig, og både adresser, telefonnumre og e-postadresser kan avsløre for eksempel om en person bor på institusjon eller er i fengsel.

– Det arbeidet det medfører å sile ut slike taushetsbelagte opplysninger, jf. forvaltningsloven § 13, gjør at sammenstillingen ikke oppfyller vilkåret om at den skal kunne gjøres «med enkle fremgangsmåter», jf. offentleglova § 9. Det er dermed grunnlag for å holde samtlige opplysninger tilbake, mener direktøren.

– Interne dokumenter

Studiedirektør Monica Bakken viser også til at det er anledning til å unnta interne dokumenter fra innsyn, jf. offentleglova § 14.

– Opplysninger om UiOs studenter er samlet inn til internt bruk på UiO, og UiO mener at unntaksbestemmelsen om interne dokumenter også må gjelde for opplysninger som er lagret elektronisk i en database som Felles studentsystem, sier Bakken til Uniforum og På Høyden.

Hun legger til at UiO mener at unntaket ikke bare kan handle om dokumenter i papirform, men også om elektroniske dokumenter.

Bakken er glad for at UiO har fått rekordmange, positive tilbakemeldinger via Facebook, e-post og telefon etter dagens vedtak.

– Mange uttrykker stolthet over å tilhøre Universitet i Oslo, sier hun.

– Feil argumenter

– Argumentene holder nok ikke, men det er flott at de prøver seg, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett ved UiB.

Bernt har blant annet skrevet boken «Offentleglova - med kommentarer», og kjenner lovverket bedre enn de fleste.

Universitetet i Oslo argumenterer nemlig med at listen vil inneholde opplysninger som er taushetsbelagte etter Forvaltningsloven, og at sammenstillingen fra databasen i Felles studentsystem (FS) derfor ikke kan gjøres «med enkle fremgangsmåter», som forutsatt i Offentleglova § 9.

– Dette unntaket i offentleglova kan ikke brukes her.  Problemet i denne sammenhengen er ikke selve sammenstillingen. Den kan de gjøre enkelt. Problemet er vanskene en sitter med når det bes om innsyn i et så stort dokument. At håndteringen av det ferdige dokumentet gir vansker når det inneholder så mange oppføringer er irrelevant i denne sammenheng, sier Bernt.

Kan problematisere lovverket

Argumentet om at det er anledning til å unnta interne dokumenter fra innsyn, avvises også av professoren.

– Dette er ikke noe dokument for universitets interne saksbehandling, slik loven krever, sier Bernt.

En annen og kanskje mer fruktbar tilnærming kunne vært å stille spørsmålet om lovens regel om utlevering av dokumenter kan tolkes innskrenkende for å unngå dette resultatet.

– En kan argumentere for at utlevering av denne type dokumenter i elektronisk form har konsekvenser lovgiver ikke har tenkt på, og at forvaltningsorganet derfor må kunne nøye seg med utlevering av papirkopi. Dette vil i alle fall kunne avdempe skadevirkningene ved slik massespredning av slike opplysninger noe. Det er usikkert om det er mulig å tolke loven slik, men det kan være verdt et forsøk.

Skryter av forsøket

Selv om han altså ikke kjøper argumentasjonen, gir han UiO honnør for å forsøke seg.

– Jeg synes det er fint at de trekker benene etter seg på denne måten. Dermed vil vi kunne få en formell avgjørelse av dette tolkingsspørsmålet på det nivå denne hører hjemme, nemlig i departementet, sier han.

Det samme mener han Universitetet i Bergen burde ha gjort før de utleverte 4600 jusstudenter.

– Jeg synes kanskje UiB burde ha insistert på et formelt vedtak i denne saken fra departementet. Det UiB har gjort er etter alt å dømme juridisk korrekt, men i denne saken burde man nok gjort mer for å plassere ansvaret for det som skjer der det hører hjemme. Det er departementene som har ansvar både for å gi råd om lovtolkingen, og for å ta de skritt som eventuelt måtte være nødvendig for å rette opp rettstilstanden ved lov- eller forskriftsendring, fremholder Bernt.

Emneord: Studentsaker, Universitetspolitikk, Studentforhold Av Fredrik Mandal (På Høyden) og Martin Toft (Uniforum)
Publisert 12. jan. 2012 13:15 - Sist endret 13. jan. 2012 13:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere