Eventyreren vs. vitenskapsmannen

I dag møtes Roald Amundsen (Gard B. Eidsvold) og Fridtjof Nansen (Hallvard Holmen) på Hålogaland Teater for å ta opp uoppgjorte problemer –  under pennen til dramatiker og historieprofessor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Robert Marc Friedman.

UTSOLGT PREMIERE. Hallvard Holmen og Gard Eidsvold møter en fullstappet sal på Hålogaland Teater i kveld. Foto: Simen G. Fangel

– Nansen og Amundsen er betydningsfulle personer for Norge som polarnasjon, men det er samtidig viktig å forstå hvem de egentlig var og hva de gjorde. Å sette dem på en teaterscene kan være én måte å gjøre det på, sier Robert Marc Friedman, professor ved Universitetet i Oslo og manusforfatteren bak teaterstykket ”Amundsen vs Nansen”, som har premiere på Hålogaland Teater 7. desember.

I virkeligheten møttes Amundsen og Nansen bare noen få ganger. I dette teaterstykket gir Friedman dem sjansen til å møtes igjen i hverandres tanker.

– I offentligheten forsøkte Nansen alltid å forsvare Amundsen og hyllet polarnasjonens store symbol. Men privat var forholdet mellom dem mer komplisert. Når de møttes, var det alltid mye som sto på spill, sier Friedman.


Vitenskap på spill

Et sentralt utgangspunkt for stykket er at Nansen var vitenskapsmann og en engasjert forsker. Det var vitenskapsmannen Nansen som viste seg avgjørende for Norges første utvikling til en polarnasjon. Da Amundsen planla Gjøa-ekspedisjonen, erobringen av Nordvestpassasjen, ble Nansen imponert over det vitenskapelige arbeidet.

– Vitenskapen var limet som holdt dem sammen. Nansen kunne skryte flere ganger av at Amundsen tok vitenskap på alvor og som var med på å løfte Norges kulturpolitiske profil, forteller Friedman.

Men under det som skulle ha vært Fram III-ekspedisjonen til Nordpolen snudde Amundsen, slik Nansen så det, ryggen til vitenskapen. Og her kommer det som er nerven i teaterstykket.


Den onde sporten

– Fra Madeira sendte Amundsen beskjed til Norge om at kursen er endret. Han tar en avstikker til Antarktis og Sydpolen. Hjemme sitter Nansen og kan se langt etter de vitenskapelige data Amundsen hadde lovet ham. Med kappløpet til Sydpolen hadde Amundsen også omfavnet nettopp det Nansen mislikte sterk: sport, forteller Friedman.  

Nansens forakt for sport kommer for eksempel til uttrykk under hans foredrag om ”Idealitet og karakter” i 1900:

"Idretten har også mistet en del av sitt verd derved, at kappelysten er blitt altfor dominerende; derved er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekord er ikke av det gode. Istedenfor å skape sunde, uavhengige menn avler sporten forfengeligheten … [M]ange av våre sportsmenn er jo blitt muskelmaskiner, «veddeløpshester», som på store stevner strever med å slå rekorder og å nå den ene noen meter fram foran den annen."

DRAMATIKER OG HISTORIKER. Robert Marc Friedman er aktuell med nytt skuespill. Foto: Francesco Saggio

 


Drama som verktøy til refleksjon

Møtet mellom Nansen og Amundsen på teaterscenen er selvsagt fiksjon, men Friedman håper stykket vil få publikum til å reflektere over og få en mer sammensatt oppfatning av de to store nasjonalheltene.

 Jeg ser ikke på dette som formidling, men som en videre analyse. Det er viktig å få folk til å reflektere og føle at de vitner til en sterk opplevelse. Det å kombinere historie og drama gjør det lettere å eksperimentere og bryte med realisme, på en måte som er troverdig mot historien, sier professoren.

Friedman har tidligere kombinert historie og teater med stykket ”Becoming Albert Einstein” i 2005 og ”Remembering Miss Meitner” om kjernefysikeren Lise Meitner i 2010. ”Remembering Miss Meitner” ble også framført i flere land, blant annet i Friedmans hjemland USA.

Emneord: friedman, Historie, Teater Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 6. des. 2011 14:46 - Sist endret 17. sep. 2021 10:08

UiO kan være stolt av å ha en ressurs som Friedman som går egne - kreative - veier  for å analysere og forstå  de sammensatte kreftene som driver de vitenskapelige miljøene!

greteks@uio.no - 31. des. 2011 11:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere