Ønsker næringslivet sterkere inn i forskningen

Venstre-leder Trine Skei Grande og Høyres Henning Warloe i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil ha næringslivet sterkere på banen i norsk forskning.

MOBILISERE: - Det er viktig at vi klarer å mobilisere næringslivet for å nå de store målene vi har, sier Venstre-leder Trine Skei Grande

Foto: Ola Sæther

Warloe presenterte regjeringsopposisjonens alternative forskningsfinansiering under Forskningspolitisk seminar om forskningsfinansiering i Oslo i dag.

Planen foreslår å gjenopprette et forskningsfond på 100 milliarder kroner plassert som en del av Statens pensjonsfond utland, og foreslår også å gjenopprette gaveforsterkningsfondet som har blitt foreslått avviklet av regjeringen.

– Vi har sett en gradvis nedgang i alle langtidsgrepene innen forskning som har blitt gjort, både når det gjelder for eksempel gaveforsterkningsfond og prosentmål for forskningen. Skal vi klare å nå de store målene vi har for forskningen, må vi også ha et næringsliv som bidrar. Derfor er det viktig å finne de grepene som gjør at vi har fått næringslivet på lag. Gaveforsterkning var et slikt grep for å snu mentaliteten knyttet til koblingen næringsliv og forskning, sier Trine Skei Grande.


Norge har minst per innbygger

Skei Grande viser til den nye rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), som viser at Norge som eneste land i Norden ikke nådd målet om å bruke tre prosent av BNP til forskning.

Rapporten viser også at Norge bruker minst penger på forskning per innbygger av alle de nordiske landene.

I Finland ble det brukt 12 900 norske kroner per innbygger i 2010 til forskning og utvikling. For Sverige var beløpet 12 300 kroner, for Danmark 10 900 kroner, for Island 10 200 kroner og for Norge 8 700 kroner.
 

– Disse tallene er et faktum. Derfor er det viktig at vi klarer å mobilisere næringslivet for å nå de store målene vi har, sier Grande.

Øke internasjonaliseringen

 

INTERNASJONALT SAMARBEID; Stortingsrepresentant Henning Warloe fra Høyre mener større eksterne inntekter kan nåes gjennom internasjonalt samarbeid, (Foto: Ola Sæther)

Den alternative forskningsfinansieringen ønsker også å øke satsningen på internasjonalisering av forskningsfeltet i Norge.

– Vi ønsker å hente ut mer penger fra internasjonale kilder. Vi mener at universitets- og høgskolesektoren i Norge er betydelig mer lukket på den måten at den har en lavere andel av ekstern finansiering. Her er det muligheter for å oppnå større inntekter med et bedre internasjonalt samarbeid, sier Høyres Henning Warloe.

– Næringslivet må med i diskusjonen

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, er enig i at næringslivet må fås med på laget for å styrke forskningen.

– Det som er viktig for forskningen er hvordan vi kan stimulere til både det forskningsstyrte og til at vi kan invitere næringslivet til diskusjon om de temaene vi trenger mer kunnskap om og som også er i næringslivets interesse, sier Aasland.

Humaniora som eksempel

Under konferansen om forskningsfinansiering tok Aasland utgangspunkt i humaniora for å illustrere måten samfunnet ser ut til å tilskrive forskjellige typer forskning verdi på. Bevilgninger til humaniora gjennom Forskningsrådet utgjør bare 3 prosent.


 

– Når den rødgrønne regjeringen satser tungt på forskning, er det fordi vi investerer i en samfunnsvisjon som er oppsummert i vårt mål for norsk forskning. Vi investerer ikke først og fremst i et prosenttall for å finansiere fagfelt gjennom forskningsrådet. Vi finansierer heller ikke i et prosenttall for innvilgede søknader i Forskningsrådet, eller i et prosenttall i BNP, vi investerer i en samfunnsvisjon. Det er ikke bare det som kan telles, måles, veies og øremerkes som vi holder som verdifullt, sier Aasland.

Emneord: Forskningspolitikk, Næringsliv, Økonomi Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 22. nov. 2011 16:51 - Sist endret 23. nov. 2011 00:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere