Grensesprengende utdanningssamarbeid

Forskerne er eksperter innenfor sitt fag, men er ikke alltid like flinke til å formidle kunnskapen på en forståelig måte. Lærerne er eksperter på formidling, men savner videreutdanning og faglig oppdatering. 

LÆRING I DIALOG: Doktorgradskandidat og stipendiat på avdeling for patologi på Rikshospitalet Guro Reinholt Melum presenterer forskningsprosjektet sitt for realfagslærere.

Foto: Ola Sæther

– Jeg er litt nervøs og ganske spent. Det er litt skummelt å snakke for en forsamling, og det er ekstra utfordrende å formidle til personer utenfor fagfeltet mitt, synes doktorgradskandidat Guro Reinholt Melum.

Publikumet hennes er i tillegg til kursledere og andre doktorgradskandidater, realfagslærere fra skoler i Oslo.

Pål Sørensen, som er lærer på Ruseløkka ungdomsskole forteller at han er kommet fordi han synes temaene som skal behandles, er interessante.

KUNSTEN Å LYTTE: Lytting er en aktiv handling, understreker lektor Kristine Ohrem Bakke fra Ullern videregående skole.

Aktiv lytting

Men før Guro Melum skal i ilden, innleder lektor Kristine Ohrem Bakke fra Ullern videregående skole med et kort foredrag hvor hun setter fokus på lytting.

Ansvaret for at presentasjonen skal bli vellykket, ligger ikke bare hos formidleren. Også lytterens holdninger, mimikk og kroppsspråk påvirker kommunikasjonen.

– Idealpublikumet finner du på et foreldremøte hvor foreldre ser sine egne barn opptre, konstaterer Ohrem Bakke.

Hun beskriver ulike måter å lytte på. Kritisk eller vurderende lytting er en rolle lærere føler seg trygge i. De er vant til å fortelle elevene hva de er flinke til, og hva de bør jobbe mer med.

Venn eller fiende

Det er slike tilbakemeldinger Guro Reinholt Melum ønsker seg. Hun har forberedt en powerpoint- presentasjon, og temaet er allergi. Hva skjer i kroppen når vi får en allergisk reaksjon?

Ved hjelp av enkle animasjoner forklarer hun hvordan antigener, presenterende celler, eller agenter som hun kaller dem, aktiverer kroppens T-celler, soldatene, til kamp mot bakterier og virus og andre uønskede elementer. En kamp som i kroppen gir seg utslag i reaksjoner som inflammasjon og influensa.

Men noen ganger tar agenten feil, og setter i gang en krig mot normalt ufarlige substanser som pollen eller nøtter. Det er dette vi kaller en allergisk reaksjon.

Hvorfor agenten iblant forveksler venn og fiende, vet forskerne ikke så mye om, ifølge Reinholt Melum. Selv forsker hun på nesevev. Hva skjer i en normal nese som utsettes for nesespray med allergener som f.eks. bjørkepollen, og hva skjer hos en allergiker?

Strukturert tilbakemelding

Presentasjonen tar ca. 20 minutter. Kursleder Rebecca Carver gir litt ros, før hun gir ordet til lærerne, som begynner med å stille spørsmål.

Har du noen hypoteser om hva den allergiske reaksjonen kan skyldes? Hvordan virker egentlig allergimedisin? Og hva med hypotesen om at for mye hygiene kan skape allergi? Er dette relevant for Reinholt Melums forskning?

Deretter skal innhold, materielle virkemidler og presentasjonsteknikk kommenteres. Hva er bra og hva kan bli bedre?

Kandidaten får ros for strukturen og oppbyggingen i presentasjonen.

Pål Sørensen likte de litt lekne og barnslige animasjonene.

– De gjorde emnet lett å forstå, synes han.

En annen lærer ønsker seg flere bilder.

– Dere bruker sikkert mange flotte instrumenter. Jeg ville likt å se noen av disse. Jeg ville også likt å se hvordan cellene egentlig ser ut, kommenterer han.

Ros og ris

Guro Reinholt Melum får ros for å ha et levende og godt språk.

– Befriende løsrevet fra manus, kommenterer en av lærerne.

Men å starte en del av presentasjonen med setningen «dette er vanskelig», er ikke så lurt, mener en annen.

Kroppsspråket hennes er det ingen som har noe å utsette på. Reinholt Melum får også ros for stemmen, men kanskje kunne hun ha snakket litt høyere.

– Stemmen din er rolig og behagelig, men det var litt vanskeligere å oppfatte deg de gangene du vendte deg bort fra publikum og inn mot skjermen, antyder en av lærerne.

Guro Reinholt Melum får også litt kritikk for en brå slutt. Kanskje hadde det vært en idé å avslutte med noen hypoteser?

Nyttig for begge parter

Alt i alt er tilbakemeldingene likevel overveiende positive, og Guro Reinholt Melum er fornøyd.

– Lærerne var flinke til å gi tilbakemeldinger på en god måte, mener hun.

Presentasjonen hun har holdt, er siste ledd i et formidlingskurs for doktorgradskandidater på Det medisinske fakultet. Reinholt Melum er ikke i tvil om at kurset vil komme til nytte.

– Det er viktig å kunne holde gode presentasjoner. Som lege er det også viktig for meg at jeg kan presentere ting for pasientene på en god og forståelig måte, poengterer hun.

Også lærerne er positive. Eric Bisgaard Lien fra Engebråten skole vil gjerne bruke noen av elementene fra powerpoint-presentasjonen i undervisningen.

– Det er ti år siden jeg ble ferdig utdannet, og det er veldig fint å få nye impulser, sier han, og forteller at han aldri har vært med på noe lignende tidligere.

– Vi har få samarbeidspartnere utenfor skolen, kommenterer Marita Bjørklund fra Ris ungdomsskole.

Fremmer interessen for realfag

Førsteamanuensis Jarle Breivik ved Det medisinske fakultet forteller at kurset er et ledd i et større samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Ullern videregående skole og Oslo Cancer Cluster.

Til stede er også Bente Prestegård fra Oslo Cancer Cluster. 

– Vårt overordnede mål er å skape et godt innovasjonsmiljø innenfor kreftforskningen. For oss handler dette samarbeidet derfor først og fremst om å bidra til større interesse for realfag og mer realfagskompetanse i samfunnet, sier hun.

Unikt samarbeid

Rebecca Carver forteller at Ullern videregående skole bidrar med realfagslærernes kompetanse, i tillegg til at skolen har hatt ansvar for å gjøre kurset kjent blant utvalgte ungdomsskoler og for å organisere påmeldingen.

– På dette kurset har vi begrenset deltakelsen til åtte lærere hver gang. Neste gang gjør vi nok presentasjonene åpne for lærere fra flere skoler, kommenterer hun.

Sammen med Jarle Breivik har Carver hovedansvaret for kursets ide og design.

– Det overordnede målet for kurset er å gi doktorgradskandidatene trening i å formidle forskning til et allment publikum, sier Breivik, og forklarer at det dreier seg om et tre vekttalls kurs bestående av en dag med teori, en hjemmeoppgave og en presentasjon.

De teoretiske temaene inkluderer forberedelser til presentasjoner, presentasjonsteknikk, bruk av powerpoint og skriving for nettet, emner som vanligvis hører med på denne type kurs. 

– Det som først og fremst skiller dette kurset fra lignende kurs jeg kjenner til, er at vi følger opp teorien med å la kandidatene presentere forskningen sin for et publikum som gir strukturert tilbakemelding, påpeker Rebekka Carver.

– Samtidig fungerer kurset som videreutdanning for realfagslærerne. Her møtes lærerne og doktorgradskandidatene som likeverdige partnere. Lærerne har mye å lære oss om moderne pedagogikk. Doktorgradskandidatene deler sin fagkompetanse samtidig som de får trening i å presentere forskningsprosjektene sine for et publikum, poengterer Jarle Breivik.

I denne sammenhengen dreier det seg om realfagslærere og doktorgradsstudenter innenfor medisinske fagområdene, men Breivik mener modellen kan brukes innenfor de fleste fag.  

Ny form for læring

– Universitetet har samtidig et ansvar for å være utadrettet. Dette er en alternativ måte å gjøre det på, tilføyer Rebecca Carver.

Selv forsker hun på forskningsformidling, og det spesifikke temaet er formidling av kunnskap om genetikk og gener.

De to kurslederne forteller om positiv respons fra både studenter og lærere. Førti studenter søkte på kurset som har tolv plasser.

– Det er første gang vi holder denne typen formidlingskurs for doktorgradskandidater på Det medisinske fakultet. Vårt håp er å kunne tilby dette kurset på regulær basis, sier Breivik.   

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 30. nov. 2011 10:06 - Sist endret 30. nov. 2011 10:27

Håper alle som jobber med forskerutdanning og med forskningsformidling på UiO, både de med beslutningsmyndighet og de på bakkeplanet, inspireres av dette - praksisbasert trening er sjumilsstøvler for god kommunikasjon og formidling.

Kari-Anne Ulfsnes - 2. des. 2011 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere