Investerer 400 millioner i vitenskapelig utstyr

Elleve forskningsprosjekt kan nå investere 400 millioner kroner i nytt utstyr etter at Norges forskningsråd i går gav klarsignal til dette. Hjerneforskning, materialforskning, bioinformatikk og databaser for språkforskning er mellom områdene som nå kan bruke penger på ny og moderne infrastruktur, melder Forskningsrådet.

BEHOV FOR NYTT UTSTYR: – Å erstatte dette elektronmikroskopet vil koste over 20 millioner kroner, fastslo  UiO-forsker Øystein Prytz ved Senter for materialvitenskap og  nanoteknologi overfor Uniforum i desember 2009.. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Med denne tildelingen har Forskningsrådet bevilget til sammen en milliard kroner til forskningsinfrastruktur i løpet av en toårsperiode.

 Både prosjektets vitenskapelige kvalitet og strategiske betydning har vært vurdert.

– Det er en stor spennvidde over prosjektene som nå får midler, men alle holder særdeles høy vitenskapelig kvalitet og er av en slik karakter at det er av stor nasjonal interesse at infrastrukturen blir etablert, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.

En nasjonal oppgradering av forskningsutstyr

Alle tildelingene har skjedd innenfor den tiårige, nasjonale satsingen på forskningsinfrastruktur, som hittil har vært finansiert gjennom øremerket avkastning av Forskningsfondet.

– Utstyrsinvesteringene i norsk forskning har vært preget av stort etterslep. Fra etableringen av den nasjonale satsingen med midler til forskningsinfrastruktur i 2008, har vi lykkes i å snu dette. Forskning av høy kvalitet krever tilgang på moderne utstyr, og med disse investeringene gir vi forskning på viktige samfunnsområder et kraftig løft, sier forskningsminister Tora Aasland.

Dette er en del av prosjektene som Universitetet i Oslo er involvert i:

NORBRAIN – Norwegian Brain Initiative – A Large-scale Infrastructure for 21st Century Neuroscience:
Bedre utstyr for hjerneforskning

Tre fremragende forskningsmiljøer innenfor nevrovitenskap vil ruste opp laboratorier og vitenskapelig utstyr og sammen etablere en nasjonal infrastruktur for nevrovitenskapelig forskning. Det er Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU, Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved UiO og Medical Imaging Lab ved NTNU som nå går sammen om å oppgradere laboratoriefasilitetene og investere i forskningsutstyr og systemer for å utveksle informasjon og resultater. Målet er å bringe fram ny og revolusjonerende forskning på komplekse mentale funksjoner og dysfunksjoner, f.eks. Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Beløp: 80 millioner kroner.

NORTEM – The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy
Øye for materialforskning

Transmisjonselektronmikroskopet (TEM) er materialforskerens fremste verktøy for å studere materialers egenskaper på atomnivå. Mikroskopet brukes til å bestemme sammenhengen mellom materialers struktur og deres egenskaper, og er et uunnværlig hjelpemiddel ved materialutvikling. Infrastrukturen vil legge til rette for forskning med høy verdi for næringsutvikling innenfor f.eks. solenergi, aluminium, petroleum og annen prosessindustri. Dette er svært viktige næringer for Norge der norsk industri ligger langt framme internasjonalt. SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo skal i samarbeid etablere NORTEM. Beløp: 58 millioner kroner.

CLARINO – Common Language Resources and Technology Infrastructure:
Felles infrastruktur for norske og europeiske språkdatabaser

Med CLARINO bygges det opp en felles infrastruktur for norske språkdatabaser som igjen skal kobles opp mot europeiske databaser. Infrastrukturen vil få stor betydning for humaniora og gi forskere tilgang til et mangfold av språkdatabaser. Data som tidligere var vanskelig å få tak i og sammenligne i komparative studier, vil bli tilgjengelige for forskningsmiljøer i Norge. Dette kan legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning innenfor et felt Norge allerede har sterke miljøer. Universitetet i Bergen vil ha koordineringsansvar for CLARINO som inkluderer alle aktuelle språkvitenskapelige forskningsmiljøer i Norge. CLARINO, er den norske delen av ESFRI-prosjektet CLARIN. Beløp: 25 millioner kroner.

EATRIS – Norwegian Participation in the ESFRI-project EATRIS, The European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine.
Norge blir med i videre planleggingsfase

EATRIS er et felleseuropeisk prosjekt for å koordinere all europeisk infrastruktur knyttet til translasjonsforskning, dvs. forskning som beskjeftiger seg med å bringe nye forskningsresultater ut fra laboratoriene og inn i den medisinske behandlingen av pasienter. EATRIS får kun midler til å delta i den videre planleggingen av ESFRI- prosjektet når det nå går inn i en ny fase. Beløp: 2 millioner kroner.

Les om alle prosjektene på Forskningsrådets nettsider

Les også i Uniforum:

UiO får 46 millioner til vitskapleg utstyr

Forskningsmiljøer får 210 millioner til nytt utstyr

Emneord: Internasjonalisering, Forskningspolitikk, Økonomi
Publisert 26. okt. 2011 10:14 - Sist endret 26. okt. 2011 10:42

UiO er også med i prosjektene Notur II og PRACE. Begge dreier seg om avansert utstyr for vitenskapelige beregninger og gir forskere tilgang til slike ressurser.

haeide@uio.no - 27. okt. 2011 08:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere