I Thor Heyerdahls aserbajdsjanske fotspor

Thor Heyerdahls tese om at Odin kan ha vært en konge fra Kaukasus, er denne uken hovedtemaet for en tverrfaglig konferanse i Baku.­

– Det viktigste er ikke om Thor Heyerdahl hadde rett eller ikke. Målet er å få til en balansert, demokratisk, intellektuell diskusjon, forteller førsteamanuensis Vibeke Roggen ved Universitetet i Oslo.

PÅ VEI TIL BAKU: Fra venstre Jon Ramberg, tidligere ambassadør i Baku, UiO-prosjektleder Vibeke Roggen, Ramil Aliyev, leder for Norwegian-Azerbaijani Youth Organization, Maja Bauge, direktør på Kon-Tiki Museet og Bente Christensen, leder for Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Maleriet i forgrunnen er en gave til Kon-Tiki Museet fra Aserbajdsjans statsminister Artur Rasizade.

Foto: Ola Sæther

Var Odin egentlig en høvdingkonge fra byen Azov i Kaukasus, og var æsene hans følgesmenn fra Asia? Støtter helleristninger i Aserbajdsjan og Skandinavia opp under denne teorien? Tyder likheter i språkene og fellestrekk i folkemusikken på at Thor Heyerdahl var på riktig spor? Eller dreier det seg kun om tilfeldige likheter? Kan moderne DNA-forskning bidra til å bekrefte eller avkrefte teorien?

I 2001 lanserte Tor Heyerdahl og Per Lillieström boka «Jakten på Odin. På sporet av vår fortid».

Boka tok utgangspunkt i hva Snorre Sturlason i Heimskringla forteller om Odin og æsenes opphav i Asia. Forfatternes tese var at Odin var en konge fra Azov ved Svartehavet som utvandret til Norden for rundt to tusen år siden. Fordi kongen og hans følgesmenn var mektige og framgangsrike, begynte folkene i Norden å dyrke dem som guder.

I Norge skapte boka stor debatt, og uttrykk som kvasivitenskap ble tatt i bruk av kritikerne.

Prominente gjester

Onsdag 26. oktober starter konferansen Thor Heyerdahl and Azerbaijan.  Konferansen arrangeres som et ledd i De skandinaviske regionsstudiene i Baku. Dette studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Azerbaijan University of Languages (AUL) og Universitetet i Oslo (UiO).

Førsteamanuensis Vibeke Roggen ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), leder studiet i Baku. Hun er også koordinator for konferansen og forteller at det i tillegg til norske og aserbajdsjanske forskere og studenter, vil være representanter fra Thor Heyerdahls familie, Kon-Tiki Museet og Statoil blant deltakerne. Flere aserbajdsjanske ministre og den norske ambassadøren i Baku vil også være til stede på konferansen. 

Det skandinaviske regionsstudiet i Baku

Azerbaijan University of Languages (AUL) tok sammen med Høgskolen i Agder initiativ til opprettingen av et senter for skandinaviske studier i 2006.

Prosjektet drives i dag av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Også Institutt for statsvitenskap og UiOs sommerskole er involvert.

Studiet omfatter i tillegg til norsk språk, Norges historie, rettssystem, litteratur, politiske system, økonomi, kunst og kultur og de skandinaviske landenes internasjonale politikk, velferdsstater, massemedier og likestillingsspørsmål.

 

Mange faglige synsvinkler

På spørmål om Heyerdahls teorier er like kontroversielle i Aserbajdsjan som i Norge, svarer Roggen at dette ikke er temaer aserbajdsjanske forskere har gått dypere inn i.

– Målet er ikke å komme fram til entydige konklusjoner, men å belyse saken fra forskjellige faglige synsvinkler, understreker hun, og forteller at det blant bidragsyterne vil være både lingvister, filologer, arkeologer og historikere samt felespilleren og folkemusikeren Hallvard Bjørgum.

Kjent og populær

Vi møter Roggen under et av de siste planleggingsmøtene før konferansen. I planleggingskomiteen sitter også Ramil Aliyev, lederen for Norwegian-Azerbaijani Youth Organization, Maja Bauge, direktør på Kon-Tiki Museet i Oslo, Jon Ramberg, tidligere ambassadør i Baku og Bente Christensen, leder for Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Det er ifølge komitémedlemmene flere tungtveiende årsaker til at nettopp Thor Heyerdahls teorier er valgt som hovedtema for en konferanse.

– Thor Heyerdahls bøker om ferdene med Kon-Tiki og Ra var blant de første vestlige bøkene som ble lovlige i Aserbajdsjan etter Stalin. Gjennom Heyerdahl ble vi kjent med Norge, påpeker Ramil Aliyev og legger til at teorien om Odin har bidratt til økt interesse for Norge og Skandinavia.

Jon Ramberg bekrefter at han som ambassadør stadig møtte mennesker som var begeistret for Thor Heyerdahl. At Heyerdahl nøt stor respekt i Aserbajdsjan, viste seg ikke minst da Statoil i 1994 innledet forhandlinger om oljerettigheter i landet og presidenten ba om å få Heyerdahl som døråpner.

Kon-Tiki museets direktør, Maja Bauge, peker på at konferansen gir en unik mulighet til å knytte kontakter. Hun forteller at Historisk museum i Baku har invitert museet til å lage en utstilling.

– Vi håper også å legge grunnlaget for framtidige forskningsprosjekter, supplerer instituttleder Bente Christensen.

Sammenligning og vurdering av kilder

Vibeke Roggen viser til at det skandinaviske regionstudiet i Baku også har som ambisjon å bidra til generell utdanningsreform i Aserbajdsjan, noe landet også har forpliktet seg til ved å undertegne Bologna-erklæringen.

– Mens vi i Norge har tonet ned pugging som metode og kunnskap som mål for utdanningen, ser man i Aserbajdsjan fortsatt på kunnskap som en fast enhet som det gjelder å tilegne seg, påpeker hun, og legger til at dette er noe som nordmenn kan trekke lærdom av. Skal en lære seg et fremmedspråk i voksen alder, er pugging nødvendig, mener hun.

Til gjengjeld kan vi nordmenn lære aserbajdsjanere å legge større vekt på studentenes evne til selvstendig tenkning og samarbeid.  Det handler blant annet om hvordan man sammenligner og vurderer kilder og hvordan man bygger opp et resonnement.

– Det viktigste er ikke om Thor Heyerdahl hadde rett eller ikke. Målet er å få til en balansert, demokratisk, intellektuell diskusjon, slår hun fast.

 

 

Emneord: Aserbajdsjan Av Grethe Tidemann
Publisert 24. okt. 2011 10:00 - Sist endret 23. jan. 2012 16:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere