Avspark for UiOs grønneste fakultet

Tre enheter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er blitt Miljøfyrtårn. Onsdag feiret fakultetet med premieutdeling og åpning av en ny miljøstasjon.

 

NY MILJØSTASJON: Å redusere søppelmengden og satse på gjenvinning, er noe av det viktigste vi kan gjøre for miljøet, ifølge dekan Vibeke Grøver Aukrust og prosjektleder Anne Turid Hågå (bak).

Foto: Ola Sæther

– De siste hundre årene er det blitt fire ganger flere mennesker på jorda, energiforbruket vårt blitt 16 ganger større, vi bruker 9 ganger mer vann, slipper ut 17 ganger mer CO2, og fisker opp 35 ganger så mye fisk av havet. Planeten vår strekker snart ikke til, påpekte fakultetsdirektør Bjørn Kjos i sin velkomsttale under feiringen av UV-fakultetets miljøsertifiseringer.

Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr i samarbeid med kommunene offentlig miljøsertifisering av private og offentlige virksomheter.  

 

Skal vi redde jorda for kommende generasjoner, trengs det handling. Fakultetsdirektøren viste til at Universitetet i Oslo de siste årene har intensivert og utvidet sin miljøforskning.

Men miljøsatsing handler ikke bare om forskning og utdanning. For ett år siden ble Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) bedt om å ta en pilotrolle innenfor den praktiske miljøsatsingen. Fakultetet tok utfordringen, og har som første enhet ved UiO, oppnådd sertifisering som Miljøfyrtårn.

Sorterer søppel

– Det betyr at vi tilfredsstiller de strenge kravene til arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk, som forutsettes for å bli sertifisert, erklærte fakultetets dekan, Vibeke Grøver Aukrust.

Hun hadde fått æren av å bli den første som tok i bruk fakultetets nye miljøstasjon. De små søppelbøttene hvor man kaster absolutt alt, skal fjernes. Heretter skal alt søppel sorteres i store søppelbøtter i fellesarealene.

Også de estetiske hensynene er ivaretatt i utformingen av søppelbøttene for plast, glass og metall, papir og restavfall.  De nye søppelbøttene i rustfritt stål skjemmer ikke rommet.

Jorulf Brøvig Silde fra Grønt UiO overrakte deretter de nye miljøsertifikatene til tre av fakultetets fem enheter, Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) og UV-sekretariatet.

– De to siste enhetene kommer etter, forsikret dekanen og fortalte at Intermedia er i gang, mens Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) vil starte prosessen når instituttet om et drøyt år flytter inn i nye lokaler.

Lar bilen stå

Neste post på programmet var premieutdeling. Fakultetet har arrangert en «la-bilen-stå-konkurranse», hvor målet har vært å få de ansatte til å gå eller sykle til jobben så ofte som mulig. Å hoppe av T-banen og gå den siste biten til Blindern, har også vært godtatt.

– Til sammen har fakultetets ansatte tilbakelagt over 10 000 km de siste månedene, fortalte fakultetsdirektøren.

Deltakerne med flest tilbakelagte kilometer skulle premieres. Personen som hadde deltatt flest dager, fikk også premie, i tillegg til en tilfeldig trukket deltaker og enheten med flest kilometer per ansatt.

 

 

 

968 KILOMETER: Kenneth Nymoen fra ILS (til høyre) vant konkurransen om å ha flest antall kilometer tilbakelagt til fots eller på sykkel til og fra jobben.

 

 

 

Sykler til jobben

Ikke uventet, er det syklistene som har tilbakelagt flest kilometer, og de fire første plassene gikk alle til syklister fra ILS.

Førstepremien fikk overingeniør Kenneth Nymoen, som hadde syklet hele 968 km, og ble så inspirert av konkurransen av han bestemte seg for å sykle Birkebeineren. Nymoens svigerfar, universitetslektor Ketil Mathiassen kom på andreplass, mens tredjepremien gikk til studieleder Ae Ran Aamodt.

Kontorsjef Liv Bjøntegaard Finess’ fjerdeplass ble ikke premiert, men så ble hun trukket ut som den heldige og tilfeldige vinneren blant alle de femti deltakerne i konkurransen, og fikk premie likevel. 

Mer arbeidskrevende enn forventet

Sertifiseringen har ikke kommet av seg selv, sa dekanen i sin tale. Hun trakk fram innsatsen til arbeidsgruppene og roste spesielt prosjektleder og koordinator Anne Turid Hågå for hennes innsats det siste året.

Hågå forteller at hun er stolt av å være i mål.

– Sertifiseringen ble mer arbeidskrevende enn vi forestilte oss på forhånd, innrømmer hun til Uniforum.

Hun forteller at arbeidsgruppene startet med å kartlegge hvordan fakultetet lå an på de forskjellige områdene. Det viste seg å bli mer komplisert enn forventet.

Å trekke ut statistikk over sykefraværet i den nye HR-portalen er fortsatt vanskelig. Antall registrerte flytimer og km bilgodtgjørelse måtte også regnes ut manuelt. Å måle hvor mye strøm fakultetet bruker, var heller ikke enkelt.

Å finne ut hvor mye søppel fakultetet kaster, krevde også litt jobb.

– Jeg har veid mye søppel, forteller Hågå.

 

IVRIG VINNER: Caroline Hals fra ISP har latt bilen stå flest dager.

 

Bistand fra Teknisk avdeling

Neste skritt var å utarbeide en rapport med en beskrivelse av krav, status, tiltak og fordeling av ansvar innenfor feltene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk.

Hågå forteller at Teknisk avdelings miljøkonsulent Torbjørn Bjønness var til uvurderlig hjelp i prosessen med å kartlegge status og komme med ideer til tiltak og forbedringer.

I slutten av september ble den endelige rapporten presentert for en av Miljøfyrtårnstiftelsens sertifiseringskonsulenter, som ikke hadde noen innsigelser mot innholdet i rapporten.

Lønnsom sertifisering

– Men hva har egentlig skjedd?

– Vi er i gang med søppelsortering, og vi er vi blitt flinkere til å spare energi ved å slå av lys. Nå maser vi om å få lyssensorer i fellesarealer, slik at vi for eksempel unngår flombelyste lesesaler uten studenter. 

Vi jobber også for å få på plass en energitavle ved inngangsdøren som viser hvor mye strøm vi bruker, slik at vi kan begynne å konkurrere med oss selv om å bruke minst mulig strøm, forteller Hågå.

– At vi er blitt flinkere til å tenke miljø når vi gjør innkjøp og inngår avtaler, gjør at også bedriftene vi samarbeider med, blir mer miljøbevisste. Å være miljøsertifisert har begynt å lønne seg, fastslår hun, og legger til at miljøsertifiseringen også har betydning når fakultetet søker om internasjonal finansiering og inngår samarbeidsavtaler.

– Hele verden er opptatt av miljø, konstaterer hun.

Møter på skype

Hun forteller at fakultetet har laget en transportpolicy som oppfordrer de ansatte til å fly mindre.

– Noen møter kan arrangeres på Skype. Vi vil også be universitetsledelsen om å få til bedre avtaler med NSB. Dersom ansatte som benytter tog f.eks. på strekning Oslo-Bergen, kan benytte kontorvognen, vil mindre arbeidstid gå tapt.

– På hvilke områder er det rom for forbedringer?

Vi bruker fortsatt mye papir, og oppfordrer derfor de ansatte til å være bevisste om hva de behøver å printe ut.

Vi ønsker oss også en løsning hvor du må dra ansattkortet ditt ved skriveren før du printer ut et dokument. Her forlanger imidlertid USIT en løsning som er felles for alle ved UiO, uten at vi helt skjønner hvorfor, legger hun til.

– Vi må også gjøre noe for å redusere bruken av engangskopper, sier hun.

Hågå synes også flere burde reise kollektivt.

Holdningsskapende arbeid

På spørsmål om hva som blir den største utfordringen etter sertifiseringen, svarer Anne Turid Håga det holdningsskapende arbeidet.

– Utfordringen blir å skape en vilje hos alle til å gjøre litt ekstra, sier hun.

Sertifiseringen varer i tre år. I den perioden skal fakultetet levere inn årlige statusrapporter. 

– Resertifiseringen skal vi klare, mener Hågå.

Målet er jo å bli enda bedre enn i dag. 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 13. okt. 2011 12:09 - Sist endret 13. okt. 2011 12:53

Gratulerer til UV! Vi andre må komme etter.

ingerann@uio.no - 17. okt. 2011 09:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere