Nytt hovedverneombud på UiO

Fra nå av er det Hege Lynne, og ikke Mette Børing som skal ta vare på UiOs ansatte som hovedverneombud. – Da jeg begynte, var det ingen som visste hva et hovedverneombud var, forteller Børing. Lynne håper å videreføre forgjengerens gode arbeid.  

KJENDIS: – Jeg har vært litt kjendis, ja. Det har hatt sine ulemper, medgir Mette Børing (t.v.). Personfokuset hun opplevde som hovedverneombud, var deler av grunnen til at hun ønsket å slutte som hovedverneombud ved UiO. Nå har Hege Lynne tatt over.  

Foto: Ola Sæther

De siste årene har UiOs hovedverneombud Mette Børing jobbet med problemstillinger knyttet til blant annet seksuell trakassering, manglende varslingsrutiner, ansatte som jobber overtid uten tillegg og mangelfull HMS-kartlegging. Hun har også vært inne i konfliktområdet ved Rettsmedisinsk institutt. Nå er hun i ferd med å gå over i en ny jobb i Studieavdelingen, der hun skal arbeide med studentenes læringsmiljø og være deres HMS-ansvarlige. Samtidig har en ny kvinne tatt hennes gamle plass.

I vinter pekte tjenestemannsorganisasjonene ved UiO ut Hege Lynne til å ta over rollen som hovedverneombud. Lynne er opprinnelig overingeniør på matnat, hvor hun har jobbet i snart 30 år.

– Hege er den rette

I løpet av disse årene har Lynne engasjert seg både som lokal tillitsvalgt i en av tjenestemannsorganisasjonene og som lokalt verneombud, og hun var inntil nylig matnat-fakultetets ledende verneombud.

– Jeg tror Hege er den rette person til å ta fatt på dette arbeidet. Det er dessuten flott å få et hovedverneombud som kommer fra et av fakultetene og ikke fra sentraladministrasjonen, sier Børing, og Lynne roser tilbake:

– Jeg er veldig fornøyd med jobben Mette har gjort. Hun har synliggjort verneombudene og vernelinjen ved UiO. Ingen tvil om det.

Mer brannslukking før

Mette Børing startet sin karriere som hovedverneombud ved UiO som vara i 2004. I 2008 ble hun hovedverneombud på heltid. I starten var jobben mer preget av brannslukking enn den er i dag, beskriver hun.

– Da jeg begynte, var det ingen som visste hva et hovedverneombud var. Jeg har vært nødt til å slåss meg inn flere steder, selv om verneombudets rolle er lovregulert.

– Det har ikke vært nok fokus på HMS, og mange ledere har vist en manglende forståelse for ansvaret de har på dette området. Noen saker har tydeliggjort det ekstra sterkt, slik som Nedkvitne-saken og da biologiprofessor Frode Olsgard døde av kreft etter laboratoriearbeid ved UiO. Det er trist at vi må ha slike episoder for at ting skal endre seg, synes Børing.

I dag mener det tidligere hovedverneombudet å spore en helt annen modenhet ved UiO, og både hun og etterfølgeren skryter av universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboes bidrag til å sette HMS på dagsorden.

Kjendisombud

Det er ikke bare innad på UiO at Børing har frontet betente konflikter som den om mulig seksuell trakassering ved Det odontologiske fakultet. Hun har også vært en gjenganger i aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv. I fjor prydet UiOs hovedverneombud hele forsiden av Dagens Næringsliv under overskriften ”Vil lære ansatte ABC i oppførsel”.

– Du har vært litt kjendis?

– Jeg har vært litt kjendis, ja. Det har hatt sine ulemper, medgir Børing, og forteller at personfokuset hun opplevde, var deler av grunnen til at hun ønsket å slutte som hovedverneombud.

– Du blir veldig eksponert når du er i media, og jeg har opplevd at det har kommet fram i skolesammenhenger hos barna. Nå skal det bli deilig å senke skuldrene.

Men samtidig som det har vært slitsomt å være ”kjendis”, mener Børing det også har bidratt til å gi henne den nødvendige respekten ved universitetet:

– Det er et utrolig sterkt virkemiddel å bruke media. Ting skjer raskere da.

Vanskelig konflikthåndtering

– Tror du det har vært til ulempe for UiO at du har vært så synlig?

– Det har sikkert vært en belastning iblant. Men jeg synes jeg har landet det godt. Det meste av hovedverneombudets jobb går ut på samhandling med ledelsen, understreker hun.

Som hovedverneombud har Børing fått innsyn i mange konflikter og personalsaker. Men det er ikke nysgjerrighet etter konflikter og skandaler som har drevet henne:

– Det som har drevet meg, er en rettferdighetssans. Jeg har aldri fryktet autoriteter, men vært opptatt av mennesket bak stillingen. 

– Har noen oppgaver vært spesielt vanskelige?

– Konflikthåndtering er alltid fryktelig vanskelig. Særlig når konfliktene har pågått over tid. Det beste er å jobbe forebyggende, og da kan det være nødvendig med kulturendringer og spilleregler for hvordan man oppfører seg på jobben, framhever det avtroppende hovedverneombudet.

– Mange ansatte ønsker bare å bli sett og hørt. Konflikter er ofte et uttrykk for frustrasjon, minner hun om.

Ikke verre ved UiO

Det nye hovedverneombudet Hege Lynne har vært opptatt av HMS helt siden hun startet ved UiO i 1983.

Tror du UiO har større utfordringer enn andre organisasjoner på dette feltet?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror organisasjoner på samme størrelse opplever de samme utfordringene som vi gjør, beroliger hun. Men det innebærer ingen friskmelding av UiO: 

Kontakt hovedverneombudet:

* Ny e-post-adresse: hovedverneombudet@uio.no
* Nytt telefonnummer: 22844040 / 22844029 (vara)
* Hovedverneombudets kontor ligger i tredje etasje i Georg Sverdrups hus.

 

– Universitetet i Oslo har flere utfordringer når det kommer til holdninger, verdier og normer. Og et annet problem er informasjonsflyten. Hvis det for eksempel fattes et vedtak i AMU, er det svært få på instituttnivå som kjenner til det, beklager Lynne.

De tre siste årene har hun jobbet tett sammen med Mette Børing, og nå ser hun det som sin oppgave å fortsette forgjengerens gode arbeid:

– Mette har greid å synliggjøre og å få vernelinjen på plass på toppnivå. Nå er det min drøm og min oppgave å få til det samme på lavere nivåer i organisasjonen. For å få til det vil jeg jobbe for å øke bevisstheten om verneombudenes rolle hos ledelsen og de ansatte, og sørge for at de oppnår høyere status og økt kompetanse.

Hvem som helst kan ringe

For å bli bedre kjent med kollegaene og situasjonen rundt om på universitetet, planlegger Lynne og hennes vara Bjørg Hoff å ta en runde rundt på fakultetene til høsten. Men den som har bruk for hovedverneombudet før den tid, må bare ta kontakt, understreker hun ivrig:

– Hovedverneombudet har fått ny e-postadresse, og nytt telefonnummer, som kommer til å gjelde uansett hvem som innehar stillingen. Hvem som helst kan ringe eller sende e-post, og alt blir besvart, lover UiOs nye hovedverneombud.
 

Les mer om verneombudsordningen ved UiO


 

Emneord: Personalbehandling/politikk, Helse-miljø-sikkerhet (HMS), Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø Av Helene Lindqvist
Publisert 10. mai 2011 15:15 - Sist endret 11. mai 2011 11:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere