Vil ansette flere fast

Fra nå av vil UiO legge opp til en praksis der fast tilsetting er hovedregelen ved langvarig, ekstern finansiering. Det framgår av høringsuttalelsen til Rindal-rapporten, som ble levert Kunnskapsdepartementet før helgen.

SKYLDER PÅ HANDLINGSROMMET: Både UiO, UiB, UiS og UiT har valgt å benytte høringsuttalelsen til Rindal-rapporten som en anledning til å kritisere sektorens finansieringssystem. Bildet viser UiO-rektor Ole Petter Ottersen og utvalgsleder Magnus Rindal på et seminar om midlertidighet tidligere i år.  

Foto: Ola Sæther

– Vi er klar over at vi som institusjon har gått for langt i å ansette midlertidig på eksterne midler. Det er ikke til institusjonens beste, og her har vi vært for lemfeldige, sa rektor Ole Petter Ottersen under universitetsstyremøtet 1. mars.

Erkjennelsen kom etter at det eksterne styremedlemmet Ole Enger spurte om det virkelig er til fordel for universitetet å redusere andelen midlertidige ansatte.

I oktober 2010 leverte et utvalg ledet av NOVA-direktør Magnus Rindal rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren til forskningsminister Tora Aasland. Før UiO sendte av gårde sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet, ble denne diskutert som egen sak i Universitetsstyret.

– Drukner i motforestillinger

Blant styremedlemmene var det ulike syn på rapporten og om den i det hele tatt burde vært tatt opp i styret. Det eksterne medlemmet Grete Berget mente midlertidighetsspørsmålet er en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at Rindal-rapporten derfor ikke egnet seg som styresak. Hanne Haavind, som representerer de faste, vitenskapelige ansatte beskrev derimot saken som møtets viktigste.

Representantene Bård Frydenlund og Kristian Mollestad argumenterte begge for at målet om å redusere antallet midlertidige tilsettinger ikke kom godt nok fram i høringsuttalelsen.

– Man kommer hele tiden med forbehold. Holdningen om å få ned midlertidigheten drukner i egne motforestillinger, sa Mollestad.

Endret ordlyd

Rektor ga Frydenlund og Mollestad delvis medhold, og innrømmet at UiOs klare ambisjon om å redusere andelen midlertidige arbeidsforhold ikke kom tydelig nok fram.

Etter styrebehandlingen er flere av formuleringene i høringsuttalelsen endret, slik at den har fått en ordlyd mer i tråd med Rindal-utvalgets konklusjoner. Særlig tydelig er omskrivingen av synet på midlertidige tilsettinger ved eksternt finansierte prosjekter.

Dette angår en gruppe ansatte som stadig øker i antall. Ifølge Forskerforbundet økte andelen eksternt finansierte, midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger fra 22,3 prosent i 2004 til 33,1 prosent i 2009. Blant dem som faller i denne kategorien, er bare 30 prosent fast tilsatt.

Midlertidige årsverk i UH-sektoren

*Ordinære vitenskapelige stillinger (stipendiater og postdoktorer ikke inkludert): 19,1 % .
*Ordinære administrative stillinger: 17,1 % .
* Støttestillinger – et snitt på 14,5 %, fordelt på bibliotekstillinger 7,1 %, ingeniørstillinger 14,6 % og tekniske stillinger 23,3 %.
*Bruken av midlertidig tilsetting i disse gruppene har vært stabilt høy i sektoren i perioden 2002–2009.
* Kvinner er overrepresentert blant midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og i ingeniørstillinger.
*Kvinner er noe underrepresentert blant midlertidig tilsatte i saksbehandler-/utrederstilling.
*Bruken av midlertidig tilsetting i arbeidslivet totalt er på under 9 %.

Kilde: rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren

Rindal-utvalget foreslo at forskere og støttepersonale tilknyttet langvarige, eksternt finansierte prosjekter, som en generell regel bør tilsettes fast. Før høringsuttalelsen ble diskutert i Universitetsstyret, kommenterte UiO dette slik:

UiOs standpunkt er at vi langt på vei støtter forslaget, og at vi vil legge opp til en praksis der vi langt oftere bruker fast tilsetting ved langvarig, ekstern finansiering.”

I den endelige uttalelsen har UiO tilsynelatende gått noe lenger. Her heter det at ”UiO støtter forslaget og vil legge opp til en praksis der vi som hovedregel bruker fast tilsetting ved langvarig, ekstern finansiering”.

Samtidig presiseres det at regelen ikke kan være uten unntak, og at det i ”noen få tilfeller” vil være nødvendig med midlertidig tilsetting.

– Skal alltid være midlertidige

Ingen av de andre universitetene formulerer seg her like tett opp til Rindal-utvalget. Flere av dem innrømmer likevel at de er villige til å foreta mer grundige evalueringer i hvert tilfelle, slik at hovedregelen heller ikke blir at eksternt finansierte arbeidstakere alltid skal tilsettes midlertidig.

I høringssvaret fra Universitetet i Bergen pekes det imidlertid på at fast tilsetting i rene forskerstillinger ikke er forenlig med universitetets hovedregel om at faste, vitenskapelige ansatte skal ha kombinerte undervisnings- og forskerstillinger (50/50 undervisning/ forskning). Ifølge UiB er det disse kombinerte stillingene som kjennetegner universitetet som institusjon, og de viser til prinsipper vedtatt i 2008 som slår fast at ansettelser i rene forskerstillinger alltid skal være midlertidige.

UiB er samtidig alene om å motsi seg utvalgsflertallets forslag om å stramme inn regelverket, slik at fast ansatte forskere på ekstern finansiering ikke får fortrinnsrett til andre stillinger ved en eventuell oppsigelse.

Skylder på finansieringssystemet

Både UiO, UiB, UiS og UiT har valgt å benytte høringsuttalelsen som en anledning til å kritisere sektorens finansieringssystem. Det fordi de mener systemet bidrar til å undergrave målsettingen om å redusere andelen midlertidige tilsettinger.

UiO slår fast at når andelen øremerkede midler og programstyrt forskning vokser på bekostning av grunnfinansieringen, så beskjæres institusjonenes muligheter til selv å utforme og realisere strategier. I likhet med UiS og UiB siterer de også fra rapporten til Handlingsromutvalget, der det heter at ”Dagens finansieringssituasjon er med på å tvinge frem en omfattende grad av midlertidig tilsetting” og at ”dagens sterke binding av institusjonens midler i for eksempel nasjonalt prioriterte områder fører til at institusjonene vegrer seg for å ansette fast”.

 
Høringsuttalelsene til Rindal-rapporten er tilgjengelige på Kunnskapsdepartementets nettsted.

 

Emneord: Stipendiat, Arbeidsforhold, Rekruttering, Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk Av Helene Lindqvist
Publisert 7. mars 2011 13:14 - Sist endret 7. mars 2011 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere