Vet ikke hvorfor kvinnene uteblir

– Forsknings-Norge bruker ingen penger på å finne ut hvorfor det er så få kvinner i toppstillingene i akademia, ifølge Agnete Vabø i NIFU. Det kom fram da UiO arrangerte likestillingsdebatt 8. mars.

VIL KVOTERE KVINNER: – Jeg skulle gjerne kvotert inn noen kvinner i vitenskapelige stillinger, dersom det hadde vært lov, sa IFI-leder Morten Dæhlen under debatten Hva skjedde med kjønnsbalansen i akademia? Fra venstre: Agnete Vabø (forskningsleder ved NIFU), Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet), Curt Rice (prorektor ved Universitetet i Tromsø), Morten Dæhlen (Instituttleder ved Institutt for informatikk) og Inga Bostad (prorektor ved Universitetet i Oslo).

Foto: Ola Sæther

– For å sikre best mulig kvalitet innen forskning og utdanning, må de beste folkene fra hvert kjønn rekrutteres. Det slo forsknings- og fungerende likestillingsminister Tora Aasland fast da hun besøkte UiO på kvinnedagen 8. mars.

– I dag har vi en god kjønnsbalanse blant studentene og doktorgradsstipendiatene, men etter doktorgraden skjer det noe, sa statsråden.

Men hva skjer? Det er det ingen som vet helt sikkert.

– Mye synsing

De fleste norske universitetene og høgskolene har i dag egne handlingsplaner for likestilling. Men om disse bidrar til å bedre situasjonen hersker det usikkerhet rundt.

Forskningsleder ved NIFU Agnete Vabø var en av deltakerne i paneldebatten Hva skjedde med kjønnsbalansen i akademia? Hun forklarte hvorfor vi vet lite om hvordan tiltakene virker:

– Forsknings-Norge bruker ingen penger på å finne ut hvorfor det er så få kvinner i toppstillingene i akademia. Det er mye som måles, men vi forsker ikke på hvordan de iverksatte tiltakene fungerer, sa Vabø, og viste til at flere av de landene som ikke har noen konkrete likestillingstiltak, har like god framgang i kjønnsbalansen som Norge. 

Marie Simonsen fra Dagbladet erklærte at hun var sjokkert over hvor lite dokumentasjon og forskning universitetene har på hvilke likestillingstiltak som faktisk fungerer.

– Det er mye synsing, og det overrasker meg, sa hun.

Prorektor Inga Bostad kunne imidlertid fortelle at UiO akkurat har satt i gang et eget forskningsprosjekt på sitt mentorprogram for postdoktorer.

UiT med nye tiltak

At kvinner er i mindretall i akademiske toppstillinger er ikke unikt for Norge, men går igjen i mange land. Ifølge Vabø finnes det likevel lite internasjonal debatt om utfordringen, og her peker de nordiske landene seg positivt ut.

Prorektor Curt Rice ved Universitetet i Tromsø var ikke enig i at problemstillingen ikke får oppmerksomhet internasjonalt.

– Det er ikke mitt inntrykk, sa Rice. Selv har han deltatt i EU-prosjektet genSET (Gender in Science). Prosjektet har blant annet resultert i rapporten Recommendations for Action on the Gender Dimension in Science, som inneholder 13 råd om hvordan man kan fremme likestilling i forskning.

 

KVINNER VED UNIVERSITETENE

Kvinneandel ved UiO i 2010
Professor: 24,9 %
Professor II: 20,3 %
Førsteamanuensis: 42,2 %

Kvinneandel ved universitetene i Norge totalt i 2010
Professor: 21,9 %
Professor II: 13,7 %
Førsteamanuensis: 36,1 %

Kvinneandel ved NTNU i 2010
Professor: 19,1 %
Professor II: 9,1 %
Førsteamanuensis: 34,1 %


Kvinneandel ved UiB i 2010
Professor: 22,4 %
Professor II: 15,8 %
Førsteamanuensis: 35,8 %

Kvinnandel ved UiT i 2010

Professor: 24,6 %
Professor II: 19,1 %
Førsteamanuensis: 38,1 %

Kvinneandel ved UMB i 2010
Professor: 17,3 %
Professor II: 17,7 %
Førsteamanuensis: 27,6 %

Kvinnandel ved UiS i 2010
Professor: 16,8 %
Professor II: 4,8 %
Førsteamanuensis: 33,1 %

Kvinneandel ved UiA i 2010
Professor: 16,9 %
Professor II: 3,9 %
Førsteamanuensis: 34,1 %

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Rice fortalte også om UiTs nye tiltak for å få tak i flere kvinner.

– Framover skal vi passe på at søkermassene til nye stillinger har en god kjønnsbalanse. I tillegg vil vi sikre en bredere måte å skrive utlysningstekster på, slik at de ikke bærer preg av at det er professoren som går av som peker ut sin allerede kjente etterfølger, sa prorektoren.

I UiTs nye handlingsplan for likestilling heter det at minst 40 prosent av søkerne til vitenskapelige stillinger skal være kvinner. For alle faste stillinger som lyses ut skal det dessuten settes ned en egen letekomité som skal jobbe i forkant av utlysningen.

Avgjort på forhånd?

Professor og leder Morten Dæhlen ved Institutt for informatikk var skeptisk.

– Det er lenge siden det var slik at den mannlige professoren som går av velger sin etterfølger. Dersom det bare er ti prosent kvinnelige søkere, blir det bare ti prosent kvinnelige ansatte, konstaterte han.

– Jeg tipper at det er en høy andel av de ansatte ved UiO som også har doktorgraden herfra, innvendte Rice. Og skal vi akseptere at det bare en ti prosent kvinnelige søkere til en stilling? spurte prorektoren.

Marie Simonsen var overbevist om at det ofte er slik at den nye professoren er pekt ut allerede før utlysningen når offentligheten.

Dæhlen kunne bekrefte at det iblant er tilfelle at utlysningsteksten er tilpasset en spesifikk kandidat.

– I dag sendte vi for eksempel ut en utlysningstekst som vi vet at det finnes to egnede kvinnelige kandidater til. Utlysningen er målrettet, og vi håper de to kvinnene kommer til å søke. Men konkurransen er likevel åpen, understreket han.

Dæhlen representerer et fag som ifølge ham selv er preget av en ”historisk hemningsløs mannsdominans”. I dag er 90 prosent av de vitenskapelige ansatte ved instituttet menn, og 28 prosent av ph.d.-stipendiatene er kvinner.

– Det er åpenbart at vi blir bedre dersom vi øker kvinneandelen. De siste 5–6 årene har vi hatt stor fremgang, men jeg skulle gjerne kvotert inn noen kvinner i vitenskapelige stillinger, dersom det hadde vært lov.

Viktig med holdningsarbeid

Simonsen viste til filosofiprofessor Arild Pedersens Uniforum-leserbrev om "tantefisering" på HF-fakultetet. Her advarer professoren mot hva som kan skje når kvinnene blir i flertall på en arbeidsplass.

– Det er et gullinnlegg som jeg anbefaler alle å lese, oppfordret hun. Senere beskrev hun det samme innlegget som bærer av holdninger som er så spesielle at det er rart de får lov til å leve.

Dagbladet-redaktøren mente det er rart at universitetsmiljøer, som mange regner som  progressive og radikale, ligger relativt langt tilbake når det kommer til likestilling.

– Og sånn er det også i media, fortalte hun.

– I mediene er det mye uformell makt, og der det er uformell makt er det vanligvis vanskelig for kvinner å slippe til. Der det er åpne prosesser og klare strukturer – og mindre buddykultur – er det derimot lettere for kvinner å nå opp, argumenterte Simonsen.      

Bostad var enig.

– Derfor er det viktig at vi jobber med holdninger og kulturendringer, sa hun.

Familien styrer

Prorektoren viste også til at en del undersøkelser og statistikk tyder på at kvinner ikke ønsker den usikkerheten som følger med å være midlertidig ansatt i akademia.

Førsteamanuensis Ellen Henriksen som satt i publikum støttet denne antagelsen.

– At kvinner velger vekk toppkarrierer i akademia handler også om valg som gjøres innad i den enkelte familie. For det er når man stifter familie, og ikke før, at kvinnene begynner å falle fra, sa Henriksen, og viste til at menn derimot gjør sine raskeste karrierehopp nettopp i småbarnsfasen.

Internasjonaliseringen ingen trussel

Familielivet er også sagt å hindre kvinner i internasjonaliseringen, blant annet fordi det ikke er så lett for dem å reise ut i verden.

I sin innledning før paneldebatten avviste STK-leder Jorunn Økland at det er nødvendigvis er en motsetning mellom internasjonalisering og kjønnslikestilling.

– Internasjonaliseringen har økt i omfang samtidig som kvinneandelen har økt, påpekte hun. 

Vabø fra NIFU medga at internasjonaliseringen kan være en motkraft, men minnet om at den også bidrar til at UiO og andre norske universiteter får flere kvinnelige søkere fra andre land.

– Et problem kan det likevel være at kvinner i mindre grad enn menn ser ut til å delta i internasjonale forskernettverk. Slike nettverk er en del av det å lykkes som forsker i dag, sa NIFU-forskningslederen.

 

Emneord: Rekruttering, Likestilling, Forskningspolitikk, Internasjonalisering, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 9. mars 2011 13:56 - Sist endret 9. mars 2011 14:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere