Forskningsmiljøa på pinebenken til oktober

Norges fremste forskningsmiljøer frykter tap av 700 millioner kroner de neste årene som følge av rentekutt i Forskningsfondet. Kunnskapsdepartementet medgir at utsikten er dramatisk, men holder alle som er urolige på pinebenken til oktober.

TAPER PENGER: Forsknings-Norge tror at de kan tape 700 millioner kroner på grunn av rentekutt i i Forskningsfondet.

Foto: Ola Sæther

Rentene i Forskningsfondet skal reforhandles for det neste tiåret, og utsikten er at nivået nesten halveres fra 6,5 prosent til 3,6 prosent. I følge beregninger fra Kunnskapsdepartementet vil kapitalen i fondet kaste av seg rundt 700 millioner kroner mindre fra 2012 til 2014.

Krav om kompensasjon

Siden dette ble kjent tidligere i vinter, har berørte aktører i forsknings-Norge gått ut med krav om kompensasjon. I dag sier direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd til Teknisk Ukeblad, at han forutsetter at dette blir kompensert for.

– Det er to ting som kan skje. Det ene er at fondskapitalen økes, slik at man kompenserer. Det andre er at man må kompensere med andre, vanlige bevilgninger, sier Hallén.

Også Tekna har vært ute og krevd milliardkompensasjon.

Staten gir Forskningsfondet renter, tilsvarende om pengene var plassert i statsobligasjoner med løpetid på ti år. Det er renten på et innskudd fra 2002 på 14 milliarder kroner som nå skal reforhandles. Dagens rente på slike obligasjoner er altså langt lavere enn for ti år siden.

Intet nytt før statsbudsjettet

Selv om KD medgir at utsikten er dramatisk, er meldingen til alle de som nå bekymrer seg at de må sitte på pinebenken til tidlig i oktober.

– Dette er noe som vil skje over de tre neste årene, dersom vi ikke foretar oss noe. Samtidig er det fortsatt et budsjettspørsmål, og det endelige svaret får vi ikke før neste års statsbudsjett legges frem i høst, sier statssekrektær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet til Universitetsavisa.

Han sier dette åpenbart er en sak med stor betydning i forhold til hvordan forskningsbevilgningene skal utvikle seg.

– Dramatisk nedgang

– En nedgang på 700 millioner kroner vil merkes. Det er dramatisk, sier Lekve, som sier dette handler om to viktige spørsmål:

– Det viktigste er hvor mye penger vi har til rådighet for forskning. Det andre er selve fondskonstruksjonen som har både fordeler og ulemper. Fordelen med modellen er at den er langsiktig. Ulempen er at den knyttes til renteutviklingen og den usikkerheten det fører med seg, sier statssekretæren.

Snakker med finansministeren

Han sier at det jobbes hardt og aktivt med saken. Statsråd Tora Aasland har allerede vært i kontakt med finansminister Sigbjørn Johnsen flere ganger.

– Det vil være en særdeles viktig sak fremover. Beløpet er betydelig. At dette er en utfordring i budsjettarbeidet fremover er det ingen tvil om, sier Lekve.

Han har full forståelse for uroen for eventuelle kutt som vil ramme landets mest prioriterte forskningsfelt. Han bekrefter også at frykten ikke er ubegrunnet.

 Vi er veldig klar over dramatikken som følger om vi ikke handler. Foran oss nå ligger den sedvanlige budsjettkampen om kronene. Svaret kommer ikke før i oktober, men det er ingen tvil om at dette er en viktig sak, sier statssekretær Kyrre Lekve.

  – Må sette av mer

– Regjeringen har en tydelig vekstambisjon for forskning. Fondet er ment å være en stabil og langsiktig finansieringsmekanisme. Har man ikke laget mekanismer som kompenserer for fallende rente?

– Slike mekanismer finnes selvfølgelig, men fondskonstruksjonen som er valgt gir langsiktighet i ti år. Så langt har dette slått positivt ut, og avkastningen har vært god. Nå er vi kommet i den situasjonen at utviklingen fremover er usikker. Det er en ny situasjon, som vi tar på alvor.

Regjeringen satte inn 3 milliarder ferske kroner i Forskningsfondet i 2011, men det hjelper lite. Det må settes av 1,5 milliarder mer allerede nå i 2011, understreker forskningsråds-direktør Arvid Hallén overfor Teknisk Ukeblad.

Også de neste årene vil avkastningen falle hvis ikke regjeringen kompenserer. Fagmiljøer og partier har i tur og orden advart mot fallende avkastning og bedt om kompensasjon. Lederne for NTNU, IFE, Tekna og Forskerforbundet, samt Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, har målbåret uro.

Les mer:Forskere og industri bekymret

Klima, energi og materialer

Bortfall av tresifrede millionbeløp hvert år fremover vil ramme de mest prioriterte forskningsområdene i Norge, som klima, energi og materialer. Dette er store områder ved NTNU. Universitetet har tre sentre for fremragende forskning (SFF), og er partnere i to andre. NTNU er også vertskap for fire sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

 Fondet er helt avgjørende for disse miljøene. Hele hensikten med det er jo nettopp å sikre den langsiktige og grunnleggende forskningen, sa prorektor for forskning, Kari Melby til Univeristetsavisa tidligere denne måneden.

Les mer:Frykter dype kutt på tunge forskningsfelt

Kommer det ikke ikke ekstra midler må pengene tas fra de fremste forskningsmiljøene i landet.

 – Sikker på løsning

– Fondet brukes til de mest attraktive virkemidlene våre. Vi finansierer sentre for fremragende forskning, sentre for forskningsdrevet innovasjon og noen av de store programmene slik som klima og polarforskning. Det er veldig sentral forskning som finansieres med denne avkastningen, sier Arvid Hallén.

Direktøren i Norges forskningsråd føler seg nokså sikker på at man må finne en løsning på dette.

– Jeg tror ikke regjeringen kan leve med slike kutt, sier Hallén.

De fleste større nysatsinger de siste årene kommer fra det såkalte Fondet for forskning og nyskaping. I 2011 får Norges forskningsråd rundt 1207 millioner kroner fra fondet, noe som tilsvarer 18 prosent av rådets samlede inntekter. Forskningsrådet har gjentatte ganger understreket fondets betydning som inntektskilde.

 

 

 

 

Emneord: Forskningspolitikk, Økonomi Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 2. mars 2011 15:01 - Sist endret 2. mars 2011 15:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere