– Overkjører de ansatte

– UiO er på vei inn i en stor omorganiseringsprosess som kommer til å påvirke alle teknisk-administrative ansatte. Men prosessen er satt i gang uten at de ansattes stemme blir hørt, advarer NTL-leder Ellen Dalen. Viserektor Ragnhild Hennum er av en annen oppfating: – Fagforeningene har vært lyttet til fra første stund, sier hun.  

MANGLER OVERSIKT: – IHR er en ekstremt rotete prosess. Sentrale tillitsvalgte får ofte informasjon, men ikke om det som betyr noe. Det kan nesten virke som om dette er en bevisst strategi for å hindre at ansatte skal forstå hva som er på gang, spekulerer leder Ellen Dalen i NTL-UiO.

Foto: Ola Sæther

– Vi skal unngå dobbeltarbeid og arbeide smartere, og slik få et større økonomisk handlingsrom som vi kan kanalisere til forskning og undervisning.

Slik presenterte universitetsledelsen prosjektet Internt handlingsrom – administrativ utvikling ved UiO (IHR) i Uniforum i november.

Leder for NTL-UiO Ellen Dalen mener at IHR til nå har vært framstilt altfor positivt.

– Tanken om å redusere dobbeltarbeid er god, og vi ønsker en oppryddingsprosess velkommen. Men informasjonen som gis er altfor selektiv. For eksempel sies det at vi skal ”jobbe smartere”, mens målet i virkeligheten er å spare 10–30 prosent, sier hun.

– Ikke godt nok

Dalens hovedinnvending er likevel at prosessen er satt i gang uten at de ansattes stemme blir hørt.

– Ansatte skal være inne i alle prosesser som omfatter arbeidsplassen, og de må ha representanter der beslutninger tas. Slik er det ikke i IHR, slår hun fast.

– For å sikre ansattes medvirkning, holder det ikke å be dem sende en e-post dersom de har forslag til besparelser, fortsetter NTL-lederen, som karakteriserer prosessen som en overkjøring av de ansatte.

NTL-UiO har tidligere krevd at UiO oppretter en styringsgruppe for IHR, et krav universitetet ikke har etterkommet.

– Vi fikk beskjed om at det ikke skulle være noen styringsgruppe, fordi prosessen skulle være ledelsesstyrt. Rektoratet ønsker med andre ord ikke at de ansatte og fagforeningene deltar i de delene av prosessen der beslutninger tas, hevder Dalen. At de ansatte er representert i en rådgivende ressursgruppe for IHR, mener hun ikke er godt nok.

– Er dere redd de ansattes interesser ikke blir skikkelig ivaretatt dersom fagforeningene holdes utenfor?

– Det stemmer, svarer NTL-lederen.

– Lytter til fagforeningene

Viserektor Ragnhild Hennum fronter til vanlig IHR sammen med universitetsdirektøren.

– Hvorfor er IHR organisert på en slik måte at fagforeningene ikke har reell innflytelse på beslutningene som tas?

– Dette spørsmålet er en påstand det ikke finnes dekning for. Fagforeningene har vært lyttet til fra første stund, og ønskes invitert inn som en viktig ressurs. Svært mange innspill er tatt inn for å sikre nettopp reell innflytelse, framhever Hennum i en e-post til Uniforum.

– Fagforeningene har to representanter i den sentrale ressursgruppen, som ledes av universitetsdirektøren. Denne gruppen vil være premissgiver for hvordan IHR legges opp videre – og den viktigste arenaen for utarbeidelse av beslutningsdokumenter til UiO-styret, utdyper hun.

– Ekstremt rotete prosess

Viserektoren påpeker også at fagforeningene og hovedverneombudet blir oppdatert i informasjonsmøter om lag hver 14. dag.

Dalen anser seg imidlertid ikke som veldig oppdatert på IHR-prosessen. Ifølge NTL-UiO er problemet med IHR ikke bare at de ansatte ikke blir hørt – de vet heller ikke hva som skjer.

– IHR er en ekstremt rotete prosess. Sentrale tillitsvalgte får ofte informasjon, men ikke om det som betyr noe. Det kan nesten virke som om dette er en bevisst strategi for å hindre at ansatte skal forstå hva som er på gang, spekulerer Dalen.

– UiO er på vei inn i en stor omorganiseringsprosess som kommer til å påvirke alle teknisk-adminsitrative ansatte. Hvem som styrer prosessen, er noe uklart. Er det for eksempel leid inn eksterne konsulenter?

Hennum kan bekrefte dette:

– Fordi prosessen er krevende, særlig i kartleggingsfasen, har vi behov for ekstern hjelp. De to firmaene vi har engasjert, er Institutt for medskapende ledelse (IML), som hjelper oss med lederstøtte, og Implement, som er engasjert i forbindelse med kartleggingsfasen.

Åpent brev fra NTL

Gjennom et åpent brev til dekaner, fagdirektører, museumsdirektører og UB-direktør, stiller NTL-UiO nå seks krav til den videre gangen i IHR. Ett av kravene er at organisasjonene får fellesrepresentanter i styringsgrupper ved alle fakulteter, fagavdelinger i sentraladministrasjonen, museene og biblioteket. De ønsker også informasjon om hvorfor og hvordan effektiviseringsmetoden LEAN er valgt som arbeidsmetode – og hvor mye dette kommer til å koste.

Et tredje krav er at de ansatte gis informasjon om vedtak som er fattet og føringer som er lagt. Blant dem målet om å skille mellom drifts- og utviklingsoppgaver. Dette målet bærer ifølge Dalen preg av mistillit til de ansatte:

– NTL frykter at høyt kompetente ansatte blir plassert i rene driftsstillinger, der de ikke har noen reell mulighet til å påvirke utviklingen på egen arbeidsplass, forklarer hun.

– Krevende prosess

Ledelsen ved UiO har allerede garantert at ingen vil bli sagt opp som følge av IHR. Men innsparinger på 10–30 prosent betyr sannsynligvis at mange må slutte, påpeker Dalen.

– De 24 prosentene som i dag er ansatt i midlertidige teknisk-administrative stillinger, bør ikke regne med å få fortsette, advarer hun.

NTL-UiOs største bekymring er likevel at IHR ikke bare handler om å redusere antallet midlertidige teknisk-administrative stillinger, men at UiO også ønsker å skille ut støttetjenester innenfor blant annet økonomi.

– Det vil i så fall være i tråd med den generelle politiske trenden der offentlig sektor bygges ned, sier Dalen.

– Det vil også se fantastisk ut på statistikken fra DBH. Men sparer vi penger på å skille ut funksjoner og kjøpe tjenester ute? Eller bruker vi mer penger, samtidig som vi skaper merarbeid for administrative ansatte og pålegger forskerne flere administrative oppgaver? spør hun.

Viserektor Hennum avviser NTLs bekymring:

– Ledelsen har ingen hemmelig plan om å skille ut deler av virksomheten, forsikrer hun.

Ikke merarbeid for forskere

– Kan færre administrative ansatte føre til flere administrative oppgaver for forskerne?

– Det er ikke meningen at prosessen Internt handlingsrom skal føre til at forskerne får flere administrative oppgaver. Tvert imot er målet å frigjøre ressurser til våre kjerneoppgaver, som er forskning og undervisning. Det har de siste årene kommet mange nye krav fra myndighetene om rapportering og kontroll, samtidig som innføringen av nye IT-systemer har endret deler av hverdagen til ansatte i alle kategorier. Begge disse forholdene kan påvirke arbeidshverdagen til forskerne, og IHR er viktig for å bidra til at slike endringer håndteres mest mulig effektivt, sier Hennum.

Viserektoren presiserer at selv om det snakkes om å ”spare 10–30 prosent”, så betyr ikke dette at antallet teknisk-administrative ansatte vurderes redusert med opptil 30 prosent.

– Nei, det er aldri sagt at vi ønsker det. Det som er sagt, er at en tror at det er et innsparingspotensial på mellom 10 og 30 prosent. Prosentene er knyttet til langt flere forhold enn færre stillinger. Blant annet ser vi for oss økonomiske innsparinger gjennom bedre innkjøpsavtaler.

Emneord: IHR, Arbeidsforhold, Personalbehandling/politikk, Administrasjon Av Helene Lindqvist
Publisert 9. mars 2011 15:26 - Sist endret 22. mars 2013 12:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere