Skriver historie i jubileumsåret

Arnved Nedkvitnes ankesak for lagmannsretten starter tirsdag. Her vil han argumentere for at avskjedigelsen ikke er i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10, om avskjed basert på ytringer. UiO avviser at dette er riktig.

HØYTLESNING FRA DAGBOK: Arnved Nedkvitne har lenge vært bekymret over at UiO ikke har ønsket å legge fram for retten dokumenter han mener er relevante for saken. Blant disse en instituttdagbok skrevet av hans tidligere instituttstyrer Jorunn Bjørgum. I går fikk Nedkvitne og advokaten brev fra dommeren i saken om at Bjørgum pålegges å ta med instituttdagboken i retten, slik at hun kan lese høyt fra den der.

Foto: Ola Sæther

Tirsdag neste uke starter det mange vil mene er den viktigste hendelsen i jubileumsåret til UiO. Da skal den avskjedigede middelalderprofessoren Arnved Nedkvitnes ankesak opp i lagmannsretten. Saken vil gå for åpne dører i seks dager mellom 18. og 26. januar.

– Jeg føler selv at saken er viktig. Det er jo forskjell på å avskjedige en professor fordi kolleger føler seg krenket, og på å gjøre det fordi det er nødvendig i et demokratisk samfunn! sier Nedkvitne til Uniforum i forkant av rettssaken.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe ønsker ikke å kommentere saken overfor Uniforum, og viser til at alle sider av saken vil bli belyst når den går for retten.

– Også ytringens form er vernet

Mens UiO har beholdt sin advokat, Elisabeth Stenwig fra Regjeringsadvokaten, har Nedkvitne skaffet seg en ny. I motsetning til advokaten som førte saken for tingretten, ser Vidar Strømme fra advokatfirmaet Schjødt ikke på saken som en arbeidsmiljøsak, men som et spørsmål om ytringsfrihet.

Ifølge Strømme er avskjedigelsen ikke i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 10, om avskjed basert på ytringer:

– EMK sier at en slik oppsigelse må begrunnes med at det er nødvendig i et demokratisk samfunn. Tingretten unnlot imidlertid å forholde seg til EMK, så vi vet ikke hva retten mener om dette, har Strømme tidligere forklart overfor Uniforum.

Ifølge tingretten var formen på Nedkvitnes ytringer av en slik karakter at de ikke var vernet. Men det er feil, hevder Strømme:

– EMK sier at også ytringens form er vernet. Nedkvitne er blitt oppfattet som en krenker, men uansett hva han har sagt gjelder ytringsfriheten også ytringens form.

Nedkvitne-saken

Arnved Nedkvitne begynte som professor i middelalderhistorie ved UiO i 1994.
*16. juni 2008 vedtok styret ved Det humanistiske fakultet å avskjedige ham. 24. februar 2009 opprettholdt Universitetsstyret avskjedsvedtaket med ni mot to stemmer.
* Universitetet mener den tidligere professoren har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”.
* Med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok Nedkvitne saken til Oslo tingrett i januar 2010. Kravet var å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. UiO vant på alle punkter. 
* Fortsatt med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tar han saken videre til lagmannsretten i januar 2011.

I tingretten ble det også tidlig slått fast at retten ikke skulle vurdere om Nedkvitne burde vært avskjediget, men kun om UiO hadde lov til å gjøre det. Ingen stilte spørsmål ved det. Men det gjør Vidar Strømme:

– Tradisjonelt har forvaltningen kunnet utøve fritt skjønn, og domstolene har dermed ikke sett på om vurderingene har vært fornuftige eller rimelige. Men slik er det ikke nødvendigvis lenger. I alle fall ikke når vedtaket griper inn i ytringsfriheten, slik EMK viser, sa Strømme til Uniforum i september.

Strid om arbeidsmiljøundersøkelse

Nedkvitne selv har lenge vært bekymret over at UiO ikke har ønsket å legge fram for retten dokumenter han mener er relevante for saken. Blant disse en instituttdagbok skrevet av hans tidligere instituttstyrer Jorunn Bjørgum. Denne forteller ifølge Nedkvitne mye om hennes anstrengelser for å få ham avsatt på et tidligere tidspunkt enn det UiO innrømmet i tingretten.

Et av spørsmålene Nedkvitne ønsker å få svar på, er når mandatet til bedriftpsykolog Bjørn Ekelund fra firmaet Human Factors endret seg fra å omfatte en generell arbeidsmiljøundersøkelse, igangsatt av daværende rektor Arild Underdal høstsemesteret 2005, til å bli en ”Nedkvitne-sak” som munnet ut i avskjedssaken i 2008/09.

Overflødig dagbok?

I går fikk Nedkvitne og advokaten brev fra dommeren i saken om at Bjørgum pålegges å ta med instituttdagboken i retten, slik at hun kan lese høyt fra den der. Retten krever derimot ikke adgang til hele dagboken, opplyser Nedkvitne til Uniforum.

UiOs advokat har allerede langt på vei avvist viktigheten av Bjørgums dagbok:

– ”Man trenger ikke Jorunn Bjørgums dagbok for å konstatere at universitetet sentralt, Det humanistiske fakultet og instituttet hadde en ”Nedkvitne-sak” gående i den perioden Ekelund gjennomførte sine samtaler ved instituttet”, skriver hun i et prosesskriv datert 3. januar.

– ”Man trenger heller ikke Jorunn Bjørgums dagbok for å konstatere at Ekelund var klar over den uroen Nedkvitne skapte i arbeidsmiljøet ved instituttet, og at dette var en av flere grunner til at han ikke ønsket å gjennomføre en ordinær arbeidsmiljøkartlegging. Og som før nevnt, trenger man heller ikke Jorunn Bjørgums dagbok for å konstatere at Bjørgum ba om råd fra Ekelund om hvordan hun best skulle håndtere Nedkvitne-saken”, fortsetter hun.

Stenwig siterer samtidig fra tingrettens dom, der det heter at mandatet ble endret på Ekelunds eget initiativ, og at Retten ikke kan se at det lå konspirasjoner eller press fra ledelsen bak denne vurderingen.

– Berører ikke ytringsfriheten

At saken dreier seg om ytringsfrihet, avvises av UiOs advokat. Ifølge Stenwig er avskjedssaken en reaksjon på Nedkvitnes manglende evne og/ eller vilje til å innordne seg de plitene som fulgte av ansettelsesforholdet. Dermed faller saken utenfor anvendelsesområdet til EMK artikkel 10.

At det i begrunnelsen for avskjedsvedtaket vises til innholdet i flere av Nedkvitnes e-poster, endrer etter UiO-advokatens syn ikke på dette. Disse e-postene anses nemlig som brudd på hans tjenesteplikter uavhengig av deres innhold.

Dersom EMK artikkel 10 likevel skulle komme til anvendelse, er påstanden til UiO at inngrepet i Nedkvitnes ytringsfrihet er såkalt ”nødvendig og proporsjonalt”.


Les også: Ytringsfrihetens grense
 

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Personalbehandling/politikk, Universitetspolitikk, Arbeidsmiljø Av Helene Lindqvist
Publisert 14. jan. 2011 12:30 - Sist endret 20. jan. 2011 12:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere