Vil ha mer midlertidighet

– Mitt inntrykk er at mange unge forskere synes det er greit å gå i midlertidige stillinger, sier senterleder Nils Christian Stenseth ved CEES. Han mener fireårsregelen er skadelig både for forskningen selv og for unge forskeres karriereutvikling.

MISTER DE BESTE: – Jeg har merket meg at universitetet har blitt mer restriktive til å ansette folk på prosjekter. Hos oss har konsekvensen vært at vi ikke alltid får lov til å ansette dem vi helst vil ha, sier senterleder Nils Christian Stenseth.

Foto: Martin Toft

– Vi er i ferd med å legge opp til et løp der vi ødelegger muligheten vår til å bli et internasjonalt toppuniversitet, sier Nils Christian Stenseth.

Professoren og senterlederen ved SFFen ”Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis” (CEES) mener den såkalte fireårsregelen er skadelig både for forskningen selv og for unge forskeres karrieremuligheter. Derfor bør den avskaffes, konkluderer han.

– Store deler av de ansatte ved senteret vårt er ansatt midlertidig, og de er innforstått med hvordan ting er. Mitt inntrykk er at mange unge forskere synes det er greit å gå i midlertidige stillinger, framholder Stenseth.

– CEES har et aktivt og godt forskningsmiljø, og det at mange er ansatt midlertidig, bidrar til å skape en god dynamikk. For å opprettholde et slikt toppforskningsmiljø, må vi heller ha færre faste stillinger enn flere.

– Forskerforbundet ødelegger

Tirsdag arrangerte Forskerforbundet sitt årlige forskningspolitiske seminar, denne gangen om midlertidighet i forsknings-Norge. Stenseth mener Forskerforbundets satsing på å få ned bruken av midlertidige stillinger i akademia er en forfeilet strategi:

– De ødelegger for dem de vil forsvare, hevder han.

Både ved CEES og andre steder er bruken av midlertidige kontrakter i stor grad knyttet til eksternt finansierte prosjekter.

– Jeg mener universitetet skal kunne ansette folk midlertidig med eksterne bevilgninger så lenge midlene er der. Selv gjør jeg alt jeg kan for å sikre de unges stilling ved senteret, sier Stenseth.

Ved å ansette forskere midlertidig gjennom eksterne midler, mener Stenseth at universitetet skal kunne unngå kravet om fast ansettelse etter fire år.

– Stillingen opphører i det øyeblikket pengene går ut. Da er det ikke lenger noe behov for å fortsette det arbeidet den ansatte har utført, og dermed burde fireårsregelen ikke gjelde, forklarer han, vel vitende om at tolkningen ikke nødvendigvis har støtte blant jurister.

– For dynamikken ved universitetet er det viktig at midlertidig ansettelse ikke gir fortrinnsrett på faste stillinger, understreker Stenseth.

Vanskeligere å ansette midlertidig

Stipendiattiden er i utgangspunktet unntatt fra fireårsregelen i tjenestemannsloven. Men ifølge Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) teller utdanningsstillinger med i den totale tjenestetiden dersom det inngås et nytt midlertidig engasjement umiddelbart etter stipendiatperioden. Tidligere i høst fikk to midlertidig ansatte som varslet sak mot UiO, fast jobb, blant annet fordi de hadde passert fireårsgrensen. I etterkant av dette har Stenseth erfart at det er blitt vanskeligere å foreta ansettelser på eksterne midler.

– Jeg har merket meg at universitetet har blitt mer restriktive med hvem de vil ansette på prosjekter. Hos oss har konsekvensen vært at vi ikke alltid får lov til å ansette dem vi helst vil ha. Dersom fireårsregelen fører til at vi kaster ut dyktige forskere etter fire år, vil det bidra til at vi skjærer av greinen som universitetet og forskerne sitter på, advarer han.

”Yrkesforbud”

I den ferske rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren kommer det fram at mange i universitets- og høgskolesektoren er urolige for at fireårsregelen i visse tilfeller setter akademias kvalifikasjonsprinsipp ut av kraft, og at institusjonene dermed avskjæres fra muligheten til å sikre seg den høyest mulige, tilgjengelige kompetansen gjennom fri konkurranse. Det har også vært ytret bekymring for at FADs forståelse av fireårsregelen kan føre til ”yrkesforbud” for stipendiater med nylig avlagt doktorgrad.

Også UiO-ledelsen har vært bekymret:

– Fireårsregelen har vært en stor utfordring ved beregning av doktorgradsstipendiaters ansiennitet, sier rektor Ole Petter Ottersen til Uniforum.


Ny rapport om midlertidige tilsettinger

* En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet, la denne uken fram rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren.
* Gruppen var ledet av NOVA-direktør Magnus Rindal.
* Gruppens mål har vært å foreslå tiltak som forhindrer ulovlig midlertidig tilsetting og reduserer bruken av lovlig midlertidig tilsetting, slik at andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren kan nærme seg nivået i øvrig arbeidsliv.
* Fokus er rettet mot ordinære vitenskapelige stillinger, saksbehandler-/utrederstillinger og støttestillinger for undervisning, forskning og formidling.

Les rapporten her (pdf)

Men nå kan andre tider være på vei: Et flertall av medlemmene i utvalget bak rapporten, deriblant dekan Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet ved UiO, mener forskerrekrutter skal kunne opparbeide tjenestetid kun i de periodene de har ordinære arbeidsplikter. Etter en stipendiatperiode med tre års forskerutdanning og ett år til ordinært arbeid, vil rekrutten dermed sitte igjen med ett års tjenestetid.

Forslaget ble støttet av forskningsminister Tora Aasland på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tirsdag. Statsråden mente en slik ordning vil kunne bidra til å styrke stipendiatenes videre karrieremuligheter.

UiO-rektoren slutter seg til:

– UiO støtter forslaget om at tre av de fire årene man er ansatt som stipendiat, ikke skal telles med ved beregning av tjenestetid, og er glade for at statsråd Tora Aasland har gått inn for det samme, sier Ottersen.

– Stipendiatstillingene er å betrakte som utdanningsstillinger, påpeker han.

Midlertidigheten skal ned

I rapporten poengteres det at risikoen knyttet til usikkerhet om fremtidig forskningsaktivitet i urimelig stor grad veltes over på arbeidstakerne – og ikke på institusjonen. Undervisningsstillinger og tidsavgrensete kontrakter knyttet til eksternt finansierte prosjekter trekkes spesielt fram som områder der det bør være mulig å redusere andelen midlertidige tilsettingsforhold betraktelig.

Universitetet i Oslo slutter seg til utvalgets vurdering om at det er mye sektoren selv kan og må gjøre for å begrense bruken av midlertidige stillinger.

– Det har ikke vært stor nok bevissthet rundt bruken av midlertidige tilsettinger, innrømmer rektor Ole Petter Ottersen i en uttalelse på UiOs nettsted.

– UiO ser fram til en grundig diskusjon rundt utvalgets forslag om å løse deler av midlertidighetsproblematikken ved å ansette fast på basis av midlertidig finansiering, sier han videre.


 

Emneord: Arbeidsforhold, Rekruttering, Stipendiat Av Helene Lindqvist
Publisert 3. nov. 2010 12:24 - Sist endret 3. nov. 2010 12:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere