– Rovdrift på de ansatte

Antallet midlertidig ansatte i UH-sektoren er dobbelt så høyt som i arbeidslivet for øvrig, og heller ikke de administrative ansatte slipper unna. – Universitetene klarer å få ned andelen midlertidig ansatte hvis de vil, mener Ole Martin Nodenes i Parat.

HVEM HOLDER UT? – Skal vi konkurrere om de beste, må vi tilby dem gode arbeidsvilkår, sier Ole Martin Nodenes i Parat. – Det er ikke nødvendigvis de beste som klorer seg fast, hevder han, og viser til at særlig kvinner faller fra når de ikke blir fast ansatt.

Foto: Ola Sæther

– Den beste måten å unngå å ta fireårsregelen i bruk på, er å ansette fast med en gang, foreslår hovedtillitsvalgt Ole Martin Nodenes i Parat UiO.

Han mener at det så tidlig som på doktorgrads- eller postdoktornivå bør være mulig å identifisere de personene som egner seg best for videre forskning. Og ved å ansette disse med en gang, kan UiO sikre seg de største talentene.

I forrige nummer av Uniforum uttalte senterleder Nils Christian Stenseth ved SFFen ”Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis” (CEES) at han ønsket mer midlertidighet velkommen. Nodenes er uenig:

– Stenseth har inntrykk av at mange unge forskere synes det er greit å gå i midlertidige stillinger. På dette punktet synes jeg han bommer stygt, og det er svært beklagelig at Uniforum velger en slik vinkling på temaet. Universitetene er nødt til å begynne å diskutere hvordan de disponerer midlene sine. Og de klarer å få ned andelen midlertidig ansatte hvis de vil.

Å la folk gå i årevis på midlertidige kontrakter, er en fullstendig feilslått politikk, fastslår Nodenes, som nå krever en holdningsendring i bruken av midlertidige stillinger.

Midlertidige førstekonsulenter

Nodenes var medlem av gruppa som nylig leverte rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren til forskningsminister Tora Aasland. Aasland bestilte rapporten nettopp fordi hun ønsker å redusere antallet midlertidig ansatte i sektoren.

– Antallet midlertidig ansatte her er dobbelt så høyt som i arbeidslivet for øvrig, selv når man trekker fra stipendiater og postdoc. Slik er det ingen god grunn til at det skal være, for oppgavene er ikke midlertidige, poengterer Nodenes. Samtidig understreker han at problemet ikke kun gjelder forskere. Ved UiO er for eksempel om lag 30 prosent av førstekonsulentene midlertidig ansatt, noe som ifølge Nodenes er svært høyt.


Midlertidige årsverk i UH-sektoren

* Ordinære vitenskapelige stillinger (stipendiater og postdoktorer ikke inkludert): 19,1 % .
* Ordinære administrative stillinger: 17,1 % .
* Støttestillinger – et snitt på 14,5 %, fordelt på bibliotekstillinger 7,1 %, ingeniørstillinger 14,6 % og tekniske stillinger 23,3 %.
* Bruken av midlertidig tilsetting i disse gruppene har vært stabilt høy i sektoren i perioden 2002–2009.
* Kvinner er overrepresentert blant midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og i ingeniørstillinger.
* Kvinner er noe underrepresentert blant midlertidig tilsatte i saksbehandler-/utrederstilling.
* Bruken av midlertidig tilsetting i arbeidslivet totalt er på under 9 %.

Kilde: rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren

Men selv om antallet midlertidig ansatte i sektoren kan synes urimelig høyt, vises det i rapporten også til gode grunner for at det er slik: Mye av aktiviteten i universitets- og høyskolesektoren har et kortsiktig perspektiv, og andelen eksternt finansierte årsverk er stigende. Ved universitetene har den økt fra 2 611,8 til 3 251,4 årsverk i perioden 2006 til 2009. Prosjektmedarbeidere har som regel høyt spesialisert kompetanse, og dette kan begrense mulighetene for omdisponering av arbeidstakere til nye oppgaver når prosjekt sluttføres.

Likevel mener gruppen at det på flere områder er mulig å redusere andelen midlertidig personale, og har kommet med forslag til tiltak både til departementet og til institusjonene.

Langsiktige bemanningsplaner

– Ett av forslagene våre er at arbeidsgiver ved ansettelse skal gjøre en konkret vurdering av hvor lenge det er behov for arbeidstakeren. Ved å bruke langsiktige bemanningsplaner får man bedre oversikt over hvilken type kompetanse, og hvilket antall ansatte, det er behov for fremover. Erfaring tilsier dessuten at det oppstår nye prosjekter eller nye vinklinger på gamle prosjekter når prosjekter opphører. Dersom både forskerne og de administrative ansatte er ansatt fast, kan de samme personene brukes på nye prosjekter, uten nye tilsettingsprosesser, hevder Nodenes.

Utvalget foreslår også at de enkelte institusjonene foretar en ”opprydding”, der de gjennomgår egen portefølje av midlertidig tilsatte, slik at de får en detaljert oversikt blant annet over omfang og individuelle hjemmelsgrunnlag.

Nok et forslag er at institusjonene skaffer seg en overordnet strategi for karriereutviklingen til medarbeidere som tilsettes på midlertidige satsinger.

– Midlertidige yter best

Et av problemene ved å ansette flere fast, er at mulighetene for å bli sagt opp, for eksempel ved bortfall av finansiering, øker. Dette påpekes også i rapporten.

At oppsagte eller andre ansatte med styrket stillingsvern kan gjøre bruk av fortrinnsretten til andre stillinger, kan også være problematisk. I spørsmålet om regelverket for fortrinnsrett slik det foreligger i dag, bør strammes inn eller ikke, endte utvalget i dissens. Betingelsen for å ta i bruk såkalt fortrinnsrett etter overtallighet er kun at arbeidstakeren er formelt kvalifisert for stillingen. Slik settes det akademiske kvalifikasjonsprinsippet ut av kraft, og arbeidsgivers adgang til å velge den best kvalifiserte kandidaten forsvinner. I et langsiktig perspektiv kan dette påvirke både kvaliteten og innretningen på den faglige virksomheten, heter det i rapporten.

Nodenes mener i alle tilfeller at forskningen vil tjene på at forskerne får tryggere rammer.

– Skal vi konkurrere om de beste, må vi tilby dem gode vilkår. Det er ikke nødvendigvis de beste som klorer seg fast, hevder han, og viser til at særlig kvinner faller fra når de ikke blir fast ansatt.

– På Forskerforbundets forskningspolitiske seminar nylig uttrykte forskningsdekanen på matnat, Anders Elverhøi, en holdning om at forskere som er midlertidig ansatt, yter best, blant annet fordi de vet at de må jobbe knallhardt for å oppnå fast stilling. Jeg mener det blir å drive rovdrift på de ansatte. Hva slags arbeidsliv er det egentlig vi vil ha?


 

 

 

 

Emneord: Rekruttering, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 17. nov. 2010 13:07 - Sist endret 18. nov. 2010 15:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere