Fikk nei til likestillingstiltak

Instituttleder Aslak Syse fikk nei da han i en utlysning ønsket å gå lenger enn regelen for vanlig, moderat kvotering. – En avveining mellom kjønnsbalanse og hensyn til studenter, sier jusdekan Hans Petter Graver.

STUDENTENES BESTE: Det juridiske fakultet valgte å prioritere studiekvalitet framfor en bedre kjønnsbalanse:    – Har vi ikke et tilstrekkelig antall vitenskapelige ansatte går det utover studentene, sier jusdekan Hans Petter Graver.

Foto: Ola Sæther

– Hvis vi ønsker å nå UiOs likestillingsmål, må vi være mer aktive, sier instituttleder og professor Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett.

Instituttet har i dag 17 menn og syv kvinner i faste, vitenskapelige stillinger. Da det tidligere i høst lyste ut 1–2 førsteamanuensisstillinger, ønsket instituttledelsen derfor å gå lenger enn den vanlige regelen om moderat kvotering. Men initiativet til å bedre kjønnssammensetningen ble stoppet på fakultetsnivå da utlysningen ble behandlet.

– Ikke radikal kvotering

Det ble stilt høye kvalitetskrav til søkerne, og forutsetningen for at to personer kunne ansettes, var at flere av søkerne viste seg såkalt klart kvalifiserte.

Instituttet foreslo en utlysningstekst som sa at dersom den først innstilte søkeren var en mann, skulle den best kvalifiserte av de klart kvalifiserte, kvinnelige søkerne rangeres som nummer to. Og dersom ingen kvinner ble funnet klart kvalifisert, ville kun én stilling bli besatt.

– Dette er ikke radikal kjønnskvotering, for stillingen blir ikke forbeholdt det ene kjønn, forklarer Syse, som tidligere har vært leder for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

– Forslaget vårt gikk noe lengre enn vanlig, moderat kvotering, men det følger selvfølgelig loven, presiserer han.

Men fakultetet støttet altså ikke instituttets forslag, og lyste ut stillingene med formuleringen ”dersom flere søkere anses å ha like ellet tilnærmet like kvalifikasjoner, vil en kvinnelig søker bli stilt foran en mannlig søker”. Dette innebærer at dersom to menn viser seg klart best kvalifisert, vil begge kunne bli ansatt.

Prioriterte studiekvalitet

Dekan ved Det juridiske fakultet Hans Petter Graver mener ikke forslaget fra Institutt for offentlig rett er problematisk i seg selv.

– Hvorfor støttet ikke fakultetet forslaget?

– Dels mente vi at vi burde holde oss til normal praksis. Dels skyldtes det at vi er i ferd med å bygge ut studiekvaliteten ved fakultetet. Har vi ikke et tilstrekkelig antall vitenskapelige ansatte går det utover studentene.

– Er studiekvalitet viktigere enn en bedret kjønnsbalanse?

– Denne gangen ble det en avveining mellom god kjønnsbalanse og hensynet til studentene. Men det vil komme nye muligheter til å ansette flere kvinner i framtiden, garanterer dekanen.


Les også:
Nådde ikke likestillingsmål
 

Emneord: Rekruttering, Likestilling, Jus Av Helene Lindqvist
Publisert 22. sep. 2010 14:44 - Sist endret 22. sep. 2010 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere