Presset handlingsrom

De siste årene er handlingsrommet for universiteter og høgskoler gradvis blitt innskrenket. Det kommer fram i rapporten Handlingsrom for kvalitet, som ble overrakt statsråd Tora Aasland på en pressekonferanse i dag. – Et viktig grunnlag for den videre debatten, roste Aasland. Hun mente likevel at Handlingsromutvalget ikke er tydelig nok på institusjonenes eget ansvar.

NÆRMER SEG: – Handlingsromutvalgets rapport bringer oss et langt skritt nærmere målet om en felles forståelse av situasjonen, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland på dagens pressekonferanse. Her i samtale med utvalgsleder Marianne Harg.

Foto: Ola Sæther

– Dette er et godt stykke arbeid. Utvalget har på en imponerende måte levert et grunnlag for den videre debatten.

Det sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun på en pressekonferanse tidligere i dag fikk overrakt Handlingsromutvalgets sluttrapport.

Bakgrunnen for at utvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i september 2009, var en langvarig debatt om ressurssituasjonen og arbeidsbetingelsene ved landets universiteter og høyskoler. Til tross for økte bevilgninger, opplever nemlig institusjonene i sektoren handlingsrommet for egne prioriteringer som begrenset.

– Langt skritt nærmere målet

Formålet med utvalget har vært å øke kvaliteten innen forskning og høyere utdanning, og å legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet. I tillegg har det vært et mål å minske spriket mellom sektorens og departementets virkelighetsforståelse. Det har de trolig lykkes med:

Handlingsromutvalgets sammensetning:

President i Tekna Marianne Harg, leder
Adm. dir. Paul Chaffey, Abelia
Rektor Sigmund Grønmo, UiB
Adm. dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Prorektor Guri Hjeltnes, Handelshøgskolen BI
Bjarne Hodne, Forskerforbundet
Rektor Inger Aksberg Johansen, Høgskolen i Harstad
Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU
Rektor Aslaug Mikkelsen, UiS
Leder for Norsk studentunion Anne Karine Nymoen
Rektor Ole Petter Ottersen, UiO
Forskningsleder Stig Slipersæter, NIFU Step
1. nestleder Anita Solhaug, Norsk Tjenestemannslag
 

– Rapporten bringer oss et langt skritt nærmere målet om en felles forståelse av situasjonen, roste Aasland.

Økt øremerking

Utvalget har konsentrert seg om perioden etter Kvalitetsreformen, altså fra 2003 og framover. I rapporten slås det fast at UH-sektorens handlingsrom er blitt innskrenket i denne perioden.

Dette forklares med at de økte bevilgningene i stor grad har vært øremerket til nye, pålagte aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert, og at det ikke har vært kompensert for standard lønns- og prisvekst. I tillegg mener utvalget at reduksjonen i andelen frie grunnbevilgninger begrenser mulighetene for egne økonomiske prioriteringer. Dermed blir det vanskelig for institusjonene å realisere rollen som strategiske aktører.

– Troverdig, men ikke modig nok

Utvalget kommer med en lang rekke anbefalinger, både til departementet, til seg selv og til begge i fellesskap. Aasland berømmet utvalget for også å ha gått i seg selv.

– Rapporten er troverdig fordi dere også har sett på institusjonenes eget ansvar. Men dere har likevel ikke vært modige nok her, innvendte hun.

Noen av de viktigste konklusjonene i rapporten: 

- Universiteter og høyskoler trenger økte frie midler i årene framover.
- Eksterne prosjekter og stipendiatstillinger må i større grad fullfinansieres.
- Utgiftene til nye studieplasser må dekkes av Staten fra første dag.
- Myndighetenes omfattende rapporteringskrav reduseres og samordnes.
- Det må nedsettes et hurtigarbeidende utvalg for å redusere den altfor omfattende bruken av midlertidig ansatte i sektoren.
 

– Det er nødvendig med enda mer mot for å vurdere prioriteringene universitetene og høyskolene selv har ansvar for. Jeg savner for eksempel en diskusjon om forholdet mellom overordnet styring og faglig frihet, og om hva det er som gjør det vanskelig å foreta prioriteringer internt, sa statsråden.

Interne stridigheter i gruppen

Rektor ved Universitetet i Bergen og utvalgsmedlem Sigmund Grønmo mente det var klokt av statsråden å nedsette utvalget.

– Vi vil gjerne ta vår del av ansvaret for å utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Nettopp derfor trenger vi handlingsrom, påpekte han.

Rektoren viste til utvalgets høye kompetanse, men likevel varierte sammensetning. At gruppen siden den ble nedsatt har vært preget av visse interne stridigheter mente han gir sluttrapporten ekstra legitimitet og troverdighet.

Også Tekna-president og leder for utvalget Marianne Harg trakk fram gruppens mange heftige, men likevel konstruktive diskusjoner.

– Vi har hatt en hektisk arbeidsperiode. Men dette er bare begynnelsen, og slett ikke slutten, fortsatte hun. Harg understreket at selv om den politiske styringen må endres noe, kan også universitetene og høgskolene selv være med på å utvide og bruke handslingsrommet mer:

– Det er viktig at institusjonene selv er med på å skape en kultur for fornyelse og endring. Vi må gjøre en akademisk karriere mer attraktiv, og surmuling trekker ikke folk til sektoren, bemerket hun.

Setter i gang tidsbruksundersøkelse

Til glede for utvalget og andre frammøtte kunne Aasland opplyse om at hun planlegger å følge opp flere av utvalgets anbefalinger.

Arbeidet for å få ned antallet midlertidige ansatte i sektoren er alt i gang, og vil presenteres i slutten av mars. I tillegg varslet statsråden en tidsbruksundersøkelse som skal kartlegge de administrative byrdene, en evaluering av Forskningsrådet og en klargjøring av regelverket rundt organisering av såkalt randsoneaktivitet. Hun vil også vurdere om måltallet for antall rekrutteringsstillinger skal reduseres, for slik å øke finansieringen av tidligere stipendiatstillinger.

Les rapporten fra Handlingsromutvalget

Emneord: Universitetspolitikk, Økonomi Av Helene Lindqvist
Publisert 25. feb. 2010 18:29 - Sist endret 25. feb. 2010 18:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere