Forskere som bryr seg

– Vi er ikke aktivister, men vi sitter inne med verdifull kunnskap. Som samfunnsborgere bør det være vår plikt å dele denne, sier Dag Olav Hessen. Biologiprofessoren er en av forskerne bak organisasjonen Concerned Scientists Norway. – Foreløpig er vi en ung konstellasjon i støpeformen. En snøball som er i ferd med å rulle, forteller han.

SAKLIGE FORSKERE: – Indisiene tilsier at klimasituasjonen er alvorlig. Samtidig må vi ikke underkommunisere at det er tvil om krisens omfang, eller berettigelsen av begrepet ”krise”, påpeker biologiprofessor Dag Olav Hessen.

 

Foto: Ola Sæther

– Dette er en måte å vise at akademia engasjerer seg i samfunnsdebatten. Litt for mange akademikere som har viktige ting å bidra med, lever i sine elfenbenstårn, sier Dag Olav Hessen.

Sammen med flere andre forskere står biologiprofessoren bak den tverrvitenskapelige organisasjonen Concerned Scientists Norway (CSN).

Foreløpig er det klimaspørsmål som dominerer. Men CSN er ikke som alle andre miljøorganisasjoner. Det som kjennetegner CSN, er at gruppen er forankret i et faglig ståsted.

Rent vitenskapelig basert

– Miljøvernorganisasjoner kan iblant mistenkes for å gå litt for langt i sine pessimistiske beskrivelser. Vi i CSN skal representere en annen innfallsvinkel, ettersom vi ikke er aktivister, og er rent vitenskapelig basert, forklarer Hessen.

– Hele poenget er at vi ikke er for eksempel Framtiden i våre hender, sier han videre, men legger til:  – Også disse har et høyt kunnskapsnivå, og jeg har stor sans for det de gjør. Vi samarbeider godt med dem og vil ikke erstatte dem, vi vil komplettere dem.

Forskerens dilemma

– Vi deler de andres engasjement og bekymringer, men vi er først og fremst forskere. Det stiller ekstra store krav til saklighet, og til at vi ikke går lenger enn vi har dekning for, påpeker Hessen.


Concerned Scientists Norway vil:

- Formidle forskningsbasert kunnskap om konsekvenser og risiko ved dagens utvikling.

-
Bidra til å forklare hvorfor den menneskelige påvirkningen på naturen øker til tross for faglige advarsler og en rekke forsøk på tiltak til begrensning.

-
Bidra til å skape en visjon om hvordan et samfunn kan være bærekraftig og samtidig tilby menneskene høy livskvalitet.

-
Belyse hvordan trekk i dagens samfunn forhinder oss fra å ta de nødvendige grep.

-
Foreslå grep som reelt kan bidra til en tilstrekkelig reduksjon av menneskelig påvirkning.

-
Søke å påvirke myndigheter og andre beslutningstagere til å iverksette nødvendige tiltak.
 

Dette blir også forskernes dilemma. Må CSN vente til alle fakta ligger på bordet, før de kan uttale seg om klimakrisen?

– Nei, mener både Hessen og hans CSN-kollega, filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen. Vetlesen illustrerer med det såkalte føre var-prinsippet:

– Føre var-prinsippet er et etisk prinsipp, som sier at gjenværende usikkerhet er ikke gyldig grunn til å la være å handle.

– I denne sammenheng er vi klar over at det ikke er 100 prosent konsensus blant forskere om FNs klimapanels konklusjoner. Men vi kan ikke vente på at det skal bli det, forklarer Vetlesen.

Men alt med forbehold:

– Indisiene tilsier at situasjonen er alvorlig. Samtidig må vi ikke underkommunisere at det er tvil om krisens omfang, eller berettigelsen av begrepet ”krise”, påpeker Hessen.

Samfunnsskapte miljøproblemer

CSN har fra starten av jobbet tverrfaglig. Juristen Beate Sjåfjell var en sentral initiativtaker, og i styringsgruppen er både natur- og samfunnsvitenskapene representert. De ulike faglige tilnærmingene utfyller hverandre.

Filosofen Vetlesen opplever slett ikke at folk bare ser til naturvitere og realister når verden skal reddes:

– Jeg møter stadig forventninger om at jeg som filosof har plikt til å uttale meg om kriser i tiden. En filosof har kompetanse til å sette klimaproblemene inn i en kulturell, idéhistorisk og samfunnsmessig ramme. Han eller hun har dermed en kompetanse som for eksempel en biolog ikke kan bidra med, sier han.

– Store sosiale konsekvenser

Selv om problemer som artsutryddelse, issmelting, tørke og vannmangel viser seg i naturen, er årsakene ofte menneskeskapte, påpeker Vetlesen. I tillegg har de store sosiale konsekvenser.

– At 4,6 millioner kinesere i dag ikke har tilgang til vann, knyttes direkte til klimasituasjonen, hevder filosofen. Han mener vårt økonomiske system og dagens forbrukskultur må ta på seg mye av skylden for at klimaet og biodiversiteten forverres.

For å løse samfunnsskapte problemer, er det nødvendig med kunnskap både om økonomi, juss, naturfag og samfunnsfag, mener medlemmene i CSN.

Eget manifest i bunnen

Selv om navnet Concerned Scientists Norway kunne tyde på det, er ikke CSN del av noe helhetlig, internasjonalt nettverk. Det er heller ingen stor organisasjon foreløpig.

– Vi startet i det små, vinteren og våren 2009, og har siden den gang vokst litt på dugnadsbasis, forteller Hessen. Grunnpilaren i organisasjonen er et egenlaget manifest. Ut over det blir formen til underveis:

– Foreløpig er vi en ung konstellasjon i støpeformen. En snøball som er i ferd med å rulle, sier Hessen, som allerede har fått mange positive tilbakemeldinger fra kolleger.

– Vår plikt å dele kunnskapen

Målgruppen til CSN er både allmue og politikere. Arbeidsmåten er blant annet å skrive kronikker og artikler og stille opp i faglige debatter. Ønsket er både å avdekke problemer og å komme med konstruktive løsningsforslag. Hessen mener det ville være galt å overlate alt ansvar til interesseorganisasjoner.

– Vi sitter inne med verdifull kunnskap, og som samfunnsborgere bør det være vår plikt å dele denne, sier han. Vetlesen er også opptatt av en annen type ansvar:

– Miljøproblemene er globale. Og de som rammes av klimaendringer, er de som har bidratt minst til å skape dem. Det er urettferdig.

 

Les mer om Concerned Scientists Norway her

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 25. aug. 2009 10:41 - Sist endret 26. aug. 2009 18:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere