Ut i vår hage

- Kom og opplev blomstringen i Botanisk hage nå! oppfordrer Kristina Bjureke, som gjerne viser rundt i byens vakreste hage. I år startet blomstringen tidligere enn vanlig. Og fjellhagen feirer 40 år.

MAGNOLIA: Kristina Bjureke snuser inn duften av blomstene til det mest populære treet i Botanisk hage, nemlig en Magnolia x soulangeana .
Foto: Ola Sæther

- Denne uka står i hvitt og lilla. Uka før var de mest fremtredende fargene i hagen blått og gult, forteller universitetslektor Kristina Bjureke med umiskjennelig skånsk tonefall.

Botanisk hage på Tøyen våkner til liv igjen. Spirer og blomster titter fram over alt. Ikke langt fra Botanisk museum ser vi noen trær med store kremhvite blomster på bar kvist, som kan minne om vannliljer.

Snømagnoliaen

- Snømagnoliaen blomstret alt i slutten av april, som den første av magnoliatrærne i hagen. Treet kommer opprinnelig fra de nordlige øyene i Japan. Arten tilhører de mest hardføre blant de om lag 200 artene av magnolia og klarer seg bra her på Tøyen, fortsetter Bjureke. Hun er tilknyttet Seksjon for utadrettet virksomhet ved Naturhistorisk museum og tar seg av de fleste omvisningene i Botanisk hage. På denne tiden av året er det minst to omvisninger om dagen.

Magnoliafamilien tilhører en av de første grenene på blomsterplantenes stamtre. Den har eksistert helt siden krittiden, det vil si perioden for 65-135 millioner år siden, kan vi lese på et skilt like ved. Treslaget er oppkalt etter den franske botanikeren Pierre Magnol (1638-1715).

Hageplanter fra Orienten

- Det var britene som først begynte å jakte på hageplanter, særlig fra Kina. De skulle være både vakre og hardføre, slik at de kunne tåle det engelske klimaet, sier Bjureke.

- Vi har mange planter og trær fra det nordlige Kina, Japan, Korea og Nord-Amerika. I Kina vokser tilsvarende trær lenger sør enn her. Trær som i Kina vokser i 2000 meters høyde over havet, greier seg fint lenger nord, men i en lavere høyde.

Det høyeste punktet i Botanisk hage er kun 33 meter over havet. For 200 år siden var det bare åkrer og enger her. Tøyen hovedgård minner oss om det. Også de gamle veitraséene er beholdt. Universitetets botaniske hage ble grunnlagt her i 1814, etter at det var bestemt at Slottet ikke kunne ligge så langt øst.

Mest populære tre

- Se på det nedtråkkete gresset foran magnoliatreet der. Det er det mest populære treet i hele hagen å bli fotografert ved, forteller Bjureke.

Magnolia x soulangeana-treet i det vestre hjørnet av fjellhagen blomstrer som regel først i siste halvdel av mai. Men i år begynte de vakre rosa blomstene å springe ut alt første helgen i mai. Rett ved blomstrer primulaen, eller hulenøkleblomen, i sin hvite drakt (bildet t.h.).

Fjellhagen fyller førti

- Fjellhagen ble påbegynt for 40 år siden, og begivenheten skal markeres med stort party på vårtreffet 1. juni, røper Bjureke. Fjellhagen er inndelt i geografiske regioner. Øverst finner vi Amerikaplatået, som er den eldste delen, påbegynt i 1968. Så følger Asiadalen, Asiaryggen, Alpetoppen, Europaskråningen, Europaryggen, Europaskrenten og Kaukasusskråningen.

- Det blir med én gang mer liv i fjellhagen når det blir vann i bekken. Det samme vannet sirkulerer, sier Bjureke, og peker i retning av den underjordiske pumpen. I år ble vannet i bekken satt på alt den 20. april, som er halvannen uke tidligere enn vanlig.

- Folk venter ofte til juli med å komme hit for å se på fjellplantene, men her i lavlandet er fjellhagen på sitt aller vakreste og mest blomsterrike sent på våren og tidlig på forsommeren. Vanligvis eksploderer blomstringen fra midten av mai og utover i begynnelsen av juni, men på grunn av det varme været de siste par ukene har det skjedd enda tidligere i år.

Hundetann og pollinering

Øverst i fjellhagen finner vi canada-blodurten i blomstring. Blodurt kalles den fordi det kommer en rød saft ut om man brekker stilken. Bjureke er spesielt begeistret for hundetannen lenger ned (bildet nederst). Denne planten fra liljefamilien kommer opprinnelig fra Sibir og Mongolia og er blitt en populær hageplante også i Norge. Den har fått sin navn fordi blomsterløken har form som hjørnetennene på en hund. Kronbladene er vendt bakover og blottlegger både pollenbærere og arr.

- Hundetann er interessant i undervisningsøyemed fordi det er lett å se hvordan pollineringen, eller bestøvningen, foregår på den. Hundetannen blir pollinert av insekter, særlig av humler og fluer. Det er morsomt å ta med skolebarn hit for å vise hvordan det foregår. Og det skjer nå, forteller Bjureke.

Osloryggen

Rett nedenfor fjellhagen finner vi "Osloryggen", med planter fra øyene i og skråningene rundt Oslofjorden. Det var Botanisk hages gave til Oslo da byen feiret tusenårsjubileum i år 2000. Her finner vi blant annet lodnefiol, som alt blomstrer i lilla prakt, dvergtistel, bakkekløver, kubjelle og dragehode.

- De liker seg godt i sørhellinger med kalk- og skiferrik berggrunn og står alle på den norske rødlista. Det vil si at de står i fare for å bli utryddet. Dragehodet, som får praktfulle blå blomster midt på sommeren, ble fredet i 2005. Kubjella har sitt nordligste vekstområde i Oslo, mens Oslos fylkesblomst, den hvite bakkekløveren, har sitt eneste naturlige voksested i Norge på Hovedøya.

- Er iberiasneglen en plage også i Botanisk hage?

- Nei, den var ikke noe stort problem i fjor, og heller ikke så langt i år. For sikkerhets skyld må alle nye planter stå i karantene i noen uker før vi planter dem, slik at sneglen ikke kommer inn i hagen den veien, forsikrer Bjureke.

Emneord: Museene, Botanisk hage Av Lars Hoff
Publisert 9. mai 2008 10:39 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere