Utenlandske forskere må få en bedre mottakelse

- UiO er ikke rustet til å ta imot utenlandske forskere på en god måte. I dag er mottaket i for stor grad avhengig av tilfeldigheter, hevder Suzanne-Ann Stämpfli i Organisasjons- og personalavdelingen. - Jeg kunne hatt permanent bosettingstillatelse i dag, dersom jeg hadde fått riktig informasjon fra UiO, forteller tyske Gabriele Nase. Den franske postdoc.-stipendiaten Christophe Raufaste har ingen ting å utsette på mottakelsen på senteret Physics of Geological Processes (PGP)

PROSJEKTANSVARLIG: - Mottaket av internasjonale forskere må bli mer helhetlig og profesjonelt, mener Suzanne-Ann Stämpfli.
Foto: Ståle Skogstad

Suzanne-Ann Stämpfli i Organisasjons- og personalavdelingen har siden slutten av 2005 ledet et prosjekt som har som målsetting å profesjonalisere og integrere mottaket av utenlandske forskere.

Ifølge en undersøkelse Stämpfli har gjort, var rundt 15 prosent av alle forskere tilknyttet UiO i 2005 internasjonale forskere, det vil si at de hadde utenlandsk statsborgerskap og oppholdt seg i Norge i forskningsøyemed. Av disse var 77 prosent gjesteforskere, 13 prosent ph.d.-kandidater og rundt 10 prosent forskere i et ansettelsesforhold over doktornivå. Stämpfli understreker imidlertid at tallene er hefet med stor usikkerhet fordi universitetets databaser ikke er tilrettelagt for å trekke ut denne type statistikk.

Flytting til Norge og manglende kjennskap til norsk språk er de to enkeltfaktorer som, ifølge Stämpfli, har størst betydning for den enkelte utenlandske forskerens behov for assistanse.
- En spørreundersøkelse i 2006 viste at rundt halvparten hadde med seg familie. 78 prosent hadde verken engelsk eller et skandinavisk språk som morsmål, og rundt halvparten hadde ingen eller kun en kontaktperson i Norge, opplyser hun.

Desentralisert mottak

Hvordan utenlandske forskere blir tatt imot, varierer ifølge Stämpfli sterkt.
- Noen institutter og sentre tar imot mange internasjonale forskere og gjør dette på en god måte, mens andre enheter har liten erfaring i å ta imot forskere fra utlandet. Mange steder er kvaliteten på mottaket preget av tilfeldigheter. Aktørene har mangelfull kjennskap til den infrastruktur som finnes, og det finnes ingen minstestandard, påpeker hun.

I løpet av våren skal Suzanne-Ann Stämpfli legge fram en rapport om tiltak som kan gjøre mottaket av utenlandske forskere ved UiO mer helhetlig og profesjonelt.
- Vi må arbeide på flere plan. Ideelt sett bør hver utenlandsk forsker som kommer til UiO få en administrativ og en vitenskapelig kontaktperson lokalt. I tillegg bør det utvikles en sentral serviceenhet som kan bistå de lokale vertskapsaktørene med råd og informasjon og koordinere tiltak. Universitetets infrastruktur må være tilpasset utenlandske forskere, og vi må utvikle smidige samarbeidsrutiner med eksterne aktører som UDI, politiet, skatteetaten og NAV. Et godt samarbeid med partnere som SiO, for eksempel om drift og utleie av forskerboliger, er også viktig, legger hun til.

Språkkurs for forskere og ektefeller

Suzanne-Ann Stämpfli kan fortelle at flere tiltak allerede er satt i verk. Hun drifter i dag en hjelpetjeneste som i hovedsak bistår lokale vertskapsaktører. Universitetet har fått et eget engelskspråklig nettsted for utenlandske forskere og en portal som henvender seg til vertskapsaktører. Stämpfli står også bak et informasjonsnettverk for ansatte som er involvert i mottak av utenlandske forskere. I regi av den sentrale opplæringskomiteen ved UiO er det blitt opprettet et norskkurs tilrettelagt for utenlandske forskere og deres ektefeller.
- Disse kursene er populære også fordi de gir forskere og ikke minst deres ektefeller mulighet til å møte andre i samme situasjon. Vi jobber dessuten med å få til et introduksjonskurs, slik at vi kan sikre at alle blir tatt imot på en ordentlig måte, forteller hun.

Vi er alle vertskapsaktører

Individuell behandling er et viktig stikkord, ifølge Stämpfli.
- Den utenlandske forskeren har behov for informasjon, empati og inkludering. Behovet for assistanse avhenger av et utall faktorer som forskerens personlighet, kulturell bakgrunn, språkkunnskaper, juridisk tilknytning, arbeidsplassens infrastruktur og oppholdsstatus. Utfordringen til vertskapsaktørene er å yte maksimal assistanse til mennesker med et komplekse og varierende behov, sier hun.

Prosjektet har som målsetting at et helhetlig og integrert mottaksapparat skal være på plass i løpet av 2010.
Hvorvidt alle forslagene blir satt i verk og tiltakene blir en suksess, er til syvende og sist et spørsmål om ressurser og prioriteringer, men Suzanne-Ann Stämpfli understreker at det ikke utelukkende dreier seg om penger.
- Hvis UiO skal bli et internasjonalt forskningsuniversitet i ordets egentlige betydning, må hele organisasjonen trekkes inn. Vi må utvikle en vertskapskultur som involverer oss alle.


Fikk mangelfull informasjon
- Det er bittert å tenke på at jeg kunne ha hatt permanent bosettingstillatelse i dag, dersom jeg hadde fått riktig informasjon fra UiO, sier tyske Gabriele Nase ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN).

Gabriele Nase kom til CMBN i 2003 for å etablere teknikken Multifoton fluorescens mikroskopi.
- Jeg kom ikke primært for å lære noe nytt, men for å etablere meg i Norge. Muligheten åpnet seg da CMBN søkte etter en ekspert på mitt felt, forteller hun.

Møtet med Norge ble mer problematisk enn forventet. Det hun er mest skuffet over er informasjonen hun fikk ved UiO og UDIs håndtering av regelverket for faglærte fra EU- og EFTA-land.
- En kollega fikk ansvaret for å veilede meg, men denne personen var ikke godt nok informert om det norske regelverket. Først etter to og et halvt år oppdaget jeg at arbeids- og bosettingstillatelsen min ikke gav grunnlag for varig opphold. Hadde jeg gått fram på riktig måte, ville jeg som EU-borger ha kunnet søke om permanent bosettingstillatelse etter tre år. Nå har jeg mistet over to år, sier hun.

Ressursmangel

Gabriele Nase klandrer ikke senteret for den mangelfulle informasjonen.
- Jeg opplever at senteret har gitt meg den støtte som har vært mulig i en tøff ressurssituasjon. Det er viktig at UiO sentralt sørger for at den lokale informasjonen blir kvalitetssikret og i større grad tilpasset behovene til den enkelte forsker, understreker hun.

I dag er Gabriele Nases hovedoppgave å tilpasse Multifoton fluorescens mikroskopi på levende transgene mus til to store prosjekter, ett knyttet til vannkanaler og hjerneødem og et alzheimerprosjekt.
- Vi har etter en krevende etableringsfase publisert vår første artikkel hvor metoden er tatt i bruk. Dette er spennende oppgaver, men jeg opplever at vi arbeider under konstant mangel på ressurser, sier hun.

Gabriele Nase har fått forlenget sin kontrakt med CMBM ut 2008. Hva som skjer etter dette er uvisst.
- For tre uker siden fikk jeg vite at jeg har fått avslag på min søknad om bosettingstillatelse. Jeg har kompetanse som er viktig for Norge og har jobbet svært hardt i mange år. Nå har jeg norsk samboer og er godt integrert i det norske samfunnet. Jeg er sjokkert over at norske myndigheter behandler utenlandske eksperter så dårlig, sier hun.


Får hjelp og støtte
Rundt en tredjedel av de 55 forskerne ved senteret Physics of Geological Processes (PGP) har utenlandsk statsborgerskap. Administrasjonssekretær Karin Brastad (til venstre) og administrativ leder Trine-Lise Knudsen og forteller at arbeidet med å ta imot utenlandske forskere er blitt enklere siden senteret startet opp for fem år siden.

- I dag kan vi kontakte Suzanne-Ann Stämpfli for råd og veiledning. Det er vanskelig for oss å holde oss orientert om alle regler og prosedyrer, og det er viktig at vi har en sentral enhet som er oppdatert på disse tingene. Nettportalen på engelsk for utenlandske forskere er til stor hjelp, og vi har stor nytte av informasjonsnettverket for vertskapsaktører, opplyser Karin Brastad. Hun forteller at samarbeidet med UDI og NAV er blitt lettere etter at UDI i 2007 opprettet et eget servicekontor for arbeidstakere fra EØS-området.

Feel good-team

Men trivsel handler ikke bare om å ha papirer i orden.
- Vi har lagt vekt på å skape et inkluderende arbeidsmiljø, blant annet ved å opprette roterende team med ulike oppgaver, forteller Trine-Lise Knudsen og trekker fram senterets "Feel good-team" som eksempel. Dette teamet har blant annet ansvar for vaffelsteking hver fredag og kaffekoking ved bursdagsfeiringer.
- Senterstrukturen fungerer godt for mottak av utenlandske forskere. Vi sitter konsentrert, og det er alltid noe til stede du kan spørre om du trenger hjelp, supplerer Brastad.

Godt mottatt

- De utenlandske forskerne er en ressurs vi må stelle pent med, understreker Karin Brastad.
- Vår erfaring er at våre utenlandske ansatte er svært fornøyde, legger hun til og den franske postdoc.-stipendiaten Christophe Raufaste (foran på bildet)bekrefter inntrykket.
- Jeg har fått all den hjelp og støtte jeg har hatt behov for på senteret og opplevde møtet med UDI som uproblematisk, forsikrer han. Raufaste kom til UiO sammen med kjæresten, som arbeider ved Matematisk institutt.
- Vi lette i over ett år før vi lyktes i å finne to aktuelle stillinger ved samme institusjon. Vi er svært fornøyde, men jeg kjenner andre som har en vanskeligere situasjon fordi ektefellen ikke har fått jobb i Norge, sier han.

Emneord: Arbeidsforhold, Internasjonalisering Av Grethe Tidemann
Publisert 2. apr. 2008 13:15 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere