Suzanne-Ann Stämpfli i Organisasjons- og personalavdelingen har siden slutten av 2005 ledet et prosjekt som har som målsetting å profesjonalisere og integrere mottaket av utenlandske forskere.
Ifølge en undersøkelse Stämpfli har gjort, var rundt 15 prosent av alle forskere tilknyttet UiO i 2005 internasjonale forskere, det vil si at de hadde utenlandsk statsborgerskap og oppholdt seg i Norge i forskningsøyemed. Av disse var 77 prosent gjesteforskere, 13 prosent ph.d.-kandidater og rundt 10 prosent forskere i et ansettelsesforhold over doktornivå. Stämpfli understreker imidlertid at tallene er hefet med stor usikkerhet fordi universitetets databaser ikke er tilrettelagt for å trekke ut denne type statistikk.
Flytting til Norge og manglende kjennskap til norsk språk er
de to enkeltfaktorer som, ifølge Stämpfli, har størst
betydning for den enkelte utenlandske forskerens behov for
assistanse.
- En spørreundersøkelse i 2006 viste at rundt halvparten
hadde med seg familie. 78 prosent hadde verken engelsk eller
et skandinavisk språk som morsmål, og rundt halvparten hadde
ingen eller kun en kontaktperson i Norge, opplyser hun.
Desentralisert mottak
Hvordan utenlandske forskere blir tatt imot, varierer ifølge
Stämpfli sterkt.
- Noen institutter og sentre tar imot mange internasjonale
forskere og gjør dette på en god måte, mens andre enheter har
liten erfaring i å ta imot forskere fra utlandet. Mange
steder er kvaliteten på mottaket preget av tilfeldigheter.
Aktørene har mangelfull kjennskap til den infrastruktur som
finnes, og det finnes ingen minstestandard, påpeker hun.
I løpet av våren skal Suzanne-Ann Stämpfli legge fram en
rapport om tiltak som kan gjøre mottaket av utenlandske
forskere ved UiO mer helhetlig og profesjonelt.
- Vi må arbeide på flere plan. Ideelt sett bør hver
utenlandsk forsker som kommer til UiO få en administrativ og
en vitenskapelig kontaktperson lokalt. I tillegg bør det
utvikles en sentral serviceenhet som kan bistå de lokale
vertskapsaktørene med råd og informasjon og koordinere
tiltak. Universitetets infrastruktur må være tilpasset
utenlandske forskere, og vi må utvikle smidige
samarbeidsrutiner med eksterne aktører som UDI, politiet,
skatteetaten og NAV. Et godt samarbeid med partnere som SiO,
for eksempel om drift og utleie av forskerboliger, er også
viktig, legger hun til.
Språkkurs for forskere og ektefeller
Suzanne-Ann Stämpfli kan fortelle at flere tiltak allerede er
satt i verk. Hun drifter i dag en hjelpetjeneste som i
hovedsak bistår lokale vertskapsaktører. Universitetet har
fått et eget engelskspråklig nettsted for utenlandske
forskere og en portal som henvender seg til vertskapsaktører.
Stämpfli står også bak et informasjonsnettverk for ansatte
som er involvert i mottak av utenlandske forskere. I regi av
den sentrale opplæringskomiteen ved UiO er det blitt
opprettet et norskkurs tilrettelagt for utenlandske forskere
og deres ektefeller.
- Disse kursene er populære også fordi de gir forskere og
ikke minst deres ektefeller mulighet til å møte andre i samme
situasjon. Vi jobber dessuten med å få til et
introduksjonskurs, slik at vi kan sikre at alle blir tatt
imot på en ordentlig måte, forteller hun.
Vi er alle vertskapsaktører
Individuell behandling er et viktig stikkord, ifølge
Stämpfli.
- Den utenlandske forskeren har behov for informasjon, empati
og inkludering. Behovet for assistanse avhenger av et utall
faktorer som forskerens personlighet, kulturell bakgrunn,
språkkunnskaper, juridisk tilknytning, arbeidsplassens
infrastruktur og oppholdsstatus. Utfordringen til
vertskapsaktørene er å yte maksimal assistanse til mennesker
med et komplekse og varierende behov, sier hun.
Prosjektet har som målsetting at et helhetlig og integrert
mottaksapparat skal være på plass i løpet av 2010.
Hvorvidt alle forslagene blir satt i verk og tiltakene blir
en suksess, er til syvende og sist et spørsmål om ressurser
og prioriteringer, men Suzanne-Ann Stämpfli understreker at
det ikke utelukkende dreier seg om penger.
- Hvis UiO skal bli et internasjonalt forskningsuniversitet i
ordets egentlige betydning, må hele organisasjonen trekkes
inn. Vi må utvikle en vertskapskultur som involverer oss
alle.
Fikk mangelfull informasjon
- Det er bittert å tenke på at jeg kunne ha hatt permanent bosettingstillatelse i dag, dersom jeg hadde fått riktig informasjon fra UiO, sier tyske Gabriele Nase ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN).
Gabriele Nase kom til CMBN i 2003 for å etablere teknikken
Multifoton fluorescens mikroskopi.
- Jeg kom ikke primært for å lære noe nytt, men for å
etablere meg i Norge. Muligheten åpnet seg da CMBN søkte
etter en ekspert på mitt felt, forteller hun.
Møtet med Norge ble mer problematisk enn forventet. Det hun
er mest skuffet over er informasjonen hun fikk ved UiO og
UDIs håndtering av regelverket for faglærte fra EU- og
EFTA-land.
- En kollega fikk ansvaret for å veilede meg, men denne
personen var ikke godt nok informert om det norske
regelverket. Først etter to og et halvt år oppdaget jeg at
arbeids- og bosettingstillatelsen min ikke gav grunnlag for
varig opphold. Hadde jeg gått fram på riktig måte, ville jeg
som EU-borger ha kunnet søke om permanent
bosettingstillatelse etter tre år. Nå har jeg mistet over to
år, sier hun.
Ressursmangel
Gabriele Nase klandrer ikke senteret for den mangelfulle
informasjonen.
- Jeg opplever at senteret har gitt meg den støtte som har
vært mulig i en tøff ressurssituasjon. Det er viktig at UiO
sentralt sørger for at den lokale informasjonen blir
kvalitetssikret og i større grad tilpasset behovene til den
enkelte forsker, understreker hun.
I dag er Gabriele Nases hovedoppgave å tilpasse Multifoton
fluorescens mikroskopi på levende transgene mus til to store
prosjekter, ett knyttet til vannkanaler og hjerneødem og et
alzheimerprosjekt.
- Vi har etter en krevende etableringsfase publisert vår
første artikkel hvor metoden er tatt i bruk. Dette er
spennende oppgaver, men jeg opplever at vi arbeider under
konstant mangel på ressurser, sier hun.
Gabriele Nase har fått forlenget sin kontrakt med CMBM ut
2008. Hva som skjer etter dette er uvisst.
- For tre uker siden fikk jeg vite at jeg har fått avslag på
min søknad om bosettingstillatelse. Jeg har kompetanse som er
viktig for Norge og har jobbet svært hardt i mange år. Nå har
jeg norsk samboer og er godt integrert i det norske
samfunnet. Jeg er sjokkert over at norske myndigheter
behandler utenlandske eksperter så dårlig, sier hun.
Får hjelp og støtte
Rundt en tredjedel av de 55 forskerne ved senteret Physics of Geological Processes (PGP) har utenlandsk statsborgerskap. Administrasjonssekretær Karin Brastad (til venstre) og administrativ leder Trine-Lise Knudsen og forteller at arbeidet med å ta imot utenlandske forskere er blitt enklere siden senteret startet opp for fem år siden.
- I dag kan vi kontakte Suzanne-Ann Stämpfli for råd og veiledning. Det er vanskelig for oss å holde oss orientert om alle regler og prosedyrer, og det er viktig at vi har en sentral enhet som er oppdatert på disse tingene. Nettportalen på engelsk for utenlandske forskere er til stor hjelp, og vi har stor nytte av informasjonsnettverket for vertskapsaktører, opplyser Karin Brastad. Hun forteller at samarbeidet med UDI og NAV er blitt lettere etter at UDI i 2007 opprettet et eget servicekontor for arbeidstakere fra EØS-området.
Feel good-team
Men trivsel handler ikke bare om å ha papirer i orden.
- Vi har lagt vekt på å skape et inkluderende arbeidsmiljø,
blant annet ved å opprette roterende team med ulike oppgaver,
forteller Trine-Lise Knudsen og trekker fram senterets "Feel
good-team" som eksempel. Dette teamet har blant annet ansvar
for vaffelsteking hver fredag og kaffekoking ved
bursdagsfeiringer.
- Senterstrukturen fungerer godt for mottak av utenlandske
forskere. Vi sitter konsentrert, og det er alltid noe til
stede du kan spørre om du trenger hjelp, supplerer Brastad.
Godt mottatt
- De utenlandske forskerne er en ressurs vi må stelle pent
med, understreker Karin Brastad.
- Vår erfaring er at våre utenlandske ansatte er svært
fornøyde, legger hun til og den franske postdoc.-stipendiaten
Christophe Raufaste (foran på bildet)bekrefter
inntrykket.
- Jeg har fått all den hjelp og støtte jeg har hatt behov for
på senteret og opplevde møtet med UDI som uproblematisk,
forsikrer han. Raufaste kom til UiO sammen med kjæresten, som
arbeider ved Matematisk institutt.
- Vi lette i over ett år før vi lyktes i å finne to aktuelle
stillinger ved samme institusjon. Vi er svært fornøyde, men
jeg kjenner andre som har en vanskeligere situasjon fordi
ektefellen ikke har fått jobb i Norge, sier han.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere