Institut Mittag-Leffler: Matematikernes idésmie

Den ligner en borg der den ligger på en høyde omgitt av en park i en av Stockholms fornemste forsteder, den oransjefargede murbygningen som huser Institut Mittag-Leffler. Her treffes verdens fremste matematikere for å utveksle ideer i uformelle møter og nyte de vakre omgivelsene.

MATEMATIKKBORGEN: Villaen i utkanten av Stockholm, som huser Institut Mittag-Leffler, ble tegnet av Sveriges fremste jugendstilarkitekter og bygd i tre trinn mellom 1890 og 1908.
Foto: Ola Sæther

Institut Mittag-Leffler ligger på Djursholm rett utenfor Stockholm, i Sveriges første planlagte villastrøk. Det er ett av sju forskningsinstitutter som ligger under Kungliga Vetenskapsakademien - som deler ut nobelprisene i kjemi, fysikk og økonomi. Huset er fra 1890, men er blitt ombygd flere ganger. Den siste større ombyggingen, i 1906-08, var det den berømte jugendstilarkitekten Ferdidand Boberg som stod for.

Det var opprinnelig den svenske matematikkprofessoren og forretningsmannen Gösta Mittag-Lefflers og hans finlandssvenske kone Signes private villa. Instituttet ble formelt grunnlagt på Göstas 70-årsdag i 1916. Gösta og Signe hadde ingen arvinger, og i henhold til deres testamente ble hele eiendommen overdratt til Vetenskapsakademien etter Göstas død i 1927.

Den svenske matematikkens far

Gösta Mittag-Leffler er blitt kalt "den svenske matematikkens far", og han skapte den såkalte Stockholm-skolen. I 1882 grunnla han Acta Mathematica, på oppfordring fra nordmannen Sophus Lie og støttet av den siste unionskongen, Oscar II. Det kommer ut fire ganger i året og er et av verdens eldste og fortsatt ledende matematiske tidsskrift.

Mittag-Leffler var også en dyktig forretningsmann og tjente gode penger. Men i 1922 var han nær konkursens rand, både på grunn av den økonomiske krisen i Europa og et stort underslag hans regnskapsfører hadde begått. Da Mittag-Leffler døde fem år senere, var det ikke nok penger igjen til å realisere planene hans om et internasjonalt forskningsinstitutt innen ren matematikk for gjestende forskere.


Lennart Carleson og Göstas drøm

Det ble Sveriges fremste matematiker i etterkrigstiden, Abelprisvinneren Lennart Carleson, som endelig fikk realisert Göstas drøm. Carleson var instituttets direktør fra 1968 til 1984. Han fikk samlet inn nok penger til å renovere villaen, lage kontorer og bygge de første forskerboligene. Høsten 1969 startet det første vitenskapelige programmet - om harmonisk analyse. På få år ble Institut Mittag-Leffler et av de mest populære og aktive matematiske forskningsinstituttene i verden - og med særlig omsorg for unge matematikere.

Nåværende direktør er Anders Björner (på bildet t.v. under portrettet av Gösta Mittag-Leffler), som er midtveis i sitt seks år lange engasjement. Han tilbringer tre av ukens dager på instituttet, de to andre dagene er han matematikkprofessor på Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Det er ingen forskere fast ansatt ved instituttet, men direktøren har en permanent stab på fem, som ordner med alle praktiske ting i forbindelse med de mange gjestende forskerne.

Abel-papirene

Gösta var en ivrig samler, og i det praktfulle jugendstilbiblioteket som går over to etasjer, finner man matematikkbøker helt tilbake til 1400-tallet - i tillegg til de fleste matematiske tidsskrifter. Her står også det gamle kassaskapet av tre hvor Abel-papirene inntil nylig befant seg. De ble solgt til den norske solenergigründeren Alf Bjørseth sist høst og gitt som gave til Det Norske Videnskaps-Akademi. Gösta var en stor beundrer av Niels Henrik Abel.

Etter noen år som matematikkprofessor på Helsingfors universitet, ble Mittag-Leffler i 1881 utnevnt som den første professoren ved den nyopprettede Stockholms Högskola, senere universitet. Han fungerte også som rektor der i to perioder. Dessuten var han industrigründer og drev stort innenfor blant annet vannkraftutbygging flere steder i Sverige og i Kinsarvik i Norge.

Sonja Kovalevskij og Marie Curie

Mittag-Leffler var en av tidens store kulturpersonligheter. Han var politisk konservativ, men også en feminist før sin tid, antakelig påvirket av sin søster Ann Charlotte Leffler, som var en kjent dramatiker på 1880-tallet. Han hjalp fram det russiske matematikkgeniet Sonja Kovalevskij, som mot sin adelige families vilje hadde tatt privatundervisning i høyere matematikk og doktorert hos Göstas gamle lærer og mentor ved Universitetet i Berlin, professor Karl Weierstrass.

Den gang fikk ikke kvinner gå på forelesninger og langt mindre ansettelse ved universitetet. Men Mittag-Leffler sørget for at hun i 1884 fikk et fem år langt professorat i matematikk ved Stockholms Högskola. Sonja ble dermed Sveriges og sannsynligvis verdens første kvinnelige professor. Han prøvde også å få henne valgt inn i Vetenskapsakademien, men det skulle gå enda femti år før den fikk sitt første kvinnelige medlem.

Som medlem av Vetenskapsakademien var Mittag-Leffler med på å plukke ut nobelprisvinnere. Det var ikke minst hans fortjeneste at Marie Curie fikk både Nobelprisen i fysikk (1903) og i kjemi (1911), noe som mange motsatte seg fordi hun var kvinne.

- Gösta var viljesterk og uredd, han tok strid og fikk mange fiender. Han var også en elitær og temmelig pompøs person. Han tok med glede imot æresdoktorater fra andre universiteter og var æresmedlem av de fleste europeiske vitenskapsakademier, legger Anders Björner til. (På bildet t.h. er han i biblioteket og blar i førsteutgaven av Acta Mathematica, som er prydet med et bilde av Niels Henrik Abel.)

Semesterlange programmer

Hvert semester på instituttet er viet et spesialområde innen matematikk, og programmet ledes av en vitenskapelig komité bestående av to til fire fremtredende matematikere, som også velger ut deltakerne.

- Til enhver tid deltar 15-20 etablerte matematikere og 10-12 postdoktorer. Vi har seminarer kun tirsdag og torsdag. For øvrig er det lagt opp til mye uformelt samvær, og forskerne kan selv ta initiativet til å gi en forelesning eller et minikurs. Det er et perfekt miljø for forskere her. Det er stille og fredelig, og både huset og omgivelsene er vakre, sier Björner.

Tidligere varte programmene gjerne to semestre, nå for det meste ett. UiO-professor Bernt Øksendal har vært ansvarlig for to programmer ved instituttet - sist høst var temaet "stokastiske partielle differensialligninger". UiO-rektor Geir Ellingsrud har også tatt sin tørn der. Dette vårsemesteret er temaet kompleks analyse, og en av de vitenskapelige lederne er den norske matematikeren John Erik Fornæss fra University of Michigan.

Temaet bestemmes flere år i forveien av styret i Institut Mittag-Leffler, etter vurdering av søknader som er sendt inn av de respektive søkerne. Når temaet er bestemt, setter den vitenskapelige komiteen opp en liste over eksperter innen temaet, og disse inviteres til å oppholde seg ved instituttet i minst én måned. Det gis også stipend til unge forskere som vil komme. (Bildet t.v.: De vitenskapelige lederne Mikael Passare (t.v.) og Bo Berndtsson diskuterer vårsemesterets program med direktøren.)

- Fred og ro til forskning

- Poenget er å gi forskerne fred og ro til forskning, men også mulighet for uformell kommunikasjon dem imellom. Et opphold ved Institut Mittag-Leffler er ansett som meget attraktivt, og instituttet har derfor gjennom mange år vært i stand til å tiltrekke seg de beste forskerne i verden. Det kreative, uformelle og vennlige miljøet ved instituttet bidrar til å gjøre matematikerne bedre kjent med hverandre og legger forholdene til rette for samarbeid, forteller Bernt Øksendal.

- Instituttet er viktig for kontakten mellom forskerne i Skandinavia og resten av verden. Men aktiviteten på instituttet er, som matematikken selv, først og fremst internasjonal, og det spiller en viktig rolle for å fremme kontakten mellom matematikere i hele verden og dermed også den matematiske forskningen internasjonalt, legger han til.

Institut Mittag-Leffler kan i dag huse 30 forskere på én gang. Det har om lag 160 gjestende forskere i året, hvorav en tredel er fra Sverige og de andre nordiske landene, en tredel fra andre europeiske land og den siste tredelen fra resten av verden, hovedsakelig Nord-Amerika.


Underfinansiert

Björner kan fortelle at de nå har planer om å starte sommerskole for gymnaslærere - om de får finansiert det. Det årlige budsjettet er på 10 millioner svenske kroner, som langt ifra er tilstrekkelig. 40 prosent dekkes av avkastningen fra Mittag-Leffler-stiftelsen, maks 3 prosent av kapitalen, mens resten dekkes av de fem nordiske lands forskningsråd og private fond. Norges forskningsråd bidrar med 200 000 kroner i året. Det er også en liten fortjeneste på Acta Mathematica.

NEDERSTE BILDE: Forskere inntar lunsjen i det runde Blomsterrommet blant byster av Gösta Mittag-Lefflers helter.

Aktuell bok:
Arild Stubhaug: Med viten og vilje. Gösta Mittag-Leffler (1846-1927) (Aschehoug 2007)

Emneord: Forskning, Internasjonalisering, Stockholm Av Lars Hoff
Publisert 4. feb. 2008 19:22 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere