Verdens ledere vil høre om velferdsstaten

- "En makroøkonomisk katastrofe!" ville mange sentrale økonomer internasjonalt slått fast om de fikk framlagt følgende kjennetegn ved en stat: Stor offentlig sektor, sterke fagforeninger, små lønnsforskjeller, sjenerøse velferdsordninger og høye skatter, hevder professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt.

Men noen katastrofestemning er vel knapt å spore i de små landene helt nord i Europa:

- De nordiske velferdsstatene er tvert imot en kjempesuksess med sterk vekst i økonomien over mange år. Erfaringene fra Norden stiller økonomisk teori på en prøve den ikke består, mener Moene, som er senterets leder.

Professoren forteller at han og kollegene har satt seg fore å teste økonomisk teori mot de ekstreme erfaringene med små lønnsforskjeller, sjenerøse velferdsordninger, lav ledighet, stor omstillingsevne og effektiv offentlig sektor som kjennetegner de nordiske landene.

Kvinner!

Moene medgir at han ennå er opprømt og glad over at det gikk veien og instituttet fikk sitt senter for fremragende forskning (SFF), det første på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. I løpet av en tiårsperiode skal det forskes for til sammen 100 millioner kroner.

- Vi er i ferd med å rekruttere postdok'er fra det internasjonale markedet, hovedsakelig fra USA og Europa. Og vi er i full gang med å ansette stipendiater. Minst 15 av instituttets folk er i ulik grad engasjert i senteret, og et internasjonalt nettverk på 40 forskere er knyttet til de problemstillingene ESOP skal ta opp, forteller han.

- For øvrig er vi ivrig etter å knytte til oss kvinner, først og fremst fordi det fins så mange dyktige kvinner innen faget, men også fordi vi skal belyse et vidt spekter av problemstillinger som krever spredning i ståsted og interesse. Senteret er heldig og får en kvinnelig professor II, en av verdens fremste økonomer, nemlig Rachel Fernandez ved London School of Economics and Political Science.

Velferdsstat på moten

- Skal dere sørge for eksport av velferdsstatsmodellen?
- Nei. Det er ikke vår oppgave. Vi skal studere en del avgrensede temaer og søke svar på noen grunnleggende spørsmål i økonomifaget. Det dreier seg ikke bare om den samfunnsmodellen som vi kjenner fra de nordiske landene, men også om økonomisk og sosial ulikhet, velferdsstatsordninger og økonomisk utvikling mer generelt. Kunnskapene vi har om de nordiske landene vil vi riktignok bruke til å kaste lys over problemstillinger som er aktuelle for fattigere land, presiserer Moene. Han viser til all rosen som den nordiske modellen er blitt gjenstand for den senere tid.

- Det er blitt mange honnørord. Men det er sider ved modellen som åpenbart kan forbedres eller trimmes. Den positive vurderingen av velferdsstatsmodellen må eventuelt komme når vi trekker våre konklusjoner.

- Er den nordiske modellen på moten?
- Ja. Jeg merker det på alle invitasjonene jeg får. Jeg løper fra det ene stedet til det andre: Finansdepartementet, NHO, BI, Handels- og næringsdepartementet. Det er ingen grenser.

- EU har flere møter om hvorfor Norge gjør det så bra. Mange latinamerikanske land er nysgjerrige. I neste uke skal jeg snakke med en framstående representant fra Brasil. Nylig snakket jeg for sosialministeren i Sør-Afrika. Og for ikke lenge siden var opposisjonen i Zimbabwe på hemmelig Norges besøk. En gruppe fra Indonesia var også veldig interesserte. For ikke å snakke om Kina ...