UiO i gang med evaluering av Kvalitetsreformen

- Kvalitetsreformen har kostet mye i form av tapt engasjement. Den har også kostet mye økonomisk, og universitetet har ikke fått igjen alt, sier viserektor Inga Bostad. Hun håper at evalueringen av reformen vil gi Universitetet i Oslo gode argumenter når det gjelder den fremtidige ressurstildelingen.

ET BEDRE LÆRESTED? - Vi vil undersøke om organiseringen av studietilbudet ved UiO har realisert intensjonen bak Kvalitetsreformen, sier viserektor Inga Bostad.
Foto: Ola Sæther

Høsten 2003 ble Kvalitetsreformen innført på alle norske universiteter og høyskoler. Sentralt i reformen står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, kvalitetssikring, internasjonalisering og ny studiestøtteordning. Sist vår nedsatte ledelsen ved Universitetet i Oslo en arbeidsgruppe for å gjennomføre en lokal evaluering av Kvalitetsreformen ved universitetet, først og fremst virkningene av studiereformen og forholdet mellom undervisning og forskning. Evalueringen skal være ferdig innen 1. mars 2007.

- Holde tritt med den nasjonale evalueringen

- Vi vil holde tritt med den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen, som NIFU STEP og Rokkan-senteret nå gjennomfører, og som skal være klar i løpet av våren 2007. Det er i vår egeninteresse å komme med en samlet vurdering av Kvalitetsreformens konsekvenser for UiO for å kunne justere kursen i tide. Vi skiller oss ut fra andre universiteter og høyskoler gjennom vår størrelse, ved at vi er et breddeuniversitet med nasjonalt ansvar for en rekke profesjonsstudier og studieprogrammer, og ved at vi er et ambisiøst forskningsuniversitet, sier Inga Bostad, viserektor ved UiO med særlig ansvar for utdanning og likestilling.

Bostad leder arbeidsgruppen, bestående av til sammen 14 dekaner, direktører, instituttledere, tillitsvalgte og studentrepresentanter ved UiO, som er ansvarlig for evalueringen av Kvalitetsreformen ved UiO.

- Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet hadde en liknende studiereform i forbindelse med reformen "Oslo 96" for ti år siden, og er i mindre grad blitt påvirket av Kvalitetsreformen. Men for de andre fakultetene har den medført store omstillinger. Vi vil derfor konsentrere undersøkelsen om HF, SV, UV, Juss, TF og MatNat.

Omfattende intervjurunde

- Vi har nettopp startet med å intervjue representanter for de vitenskapelige og administrative ansatte og studenter og regner med å gjennomføre 15-20 slike gruppeintervjuer innen utgangen av januar. Vi overlot til studentutvalgene å velge ut én professor og én førsteamanuensis ved hvert fakultet, og av begge kjønn. I tillegg skal vi snakke med instituttledelsene, programrådene og ledelsen ved de ulike fakultetene. Vi vil dessuten plukke ut ett institutt og ett studieprogram for å gjennomføre dybdeintervjuer, forteller Bostad.

Sammen med resten av rektoratet, var hun etter valgseieren i fjor høst med på å besøke alle UiOs femti enheter for å høre hvor skoen trykker. På bakgrunn av blant annet disse samtalene har arbeidsgruppen laget en intervjuguide som benyttes til evalueringen av Kvalitetsreformen.

- Er UiO blitt et bedre lærested?

- Vi vil først og fremst finne ut om Universitetet i Oslo er blitt et bedre lærested. Det skal vi gjøre ved å undersøke om organiseringen av studietilbudet har realisert intensjonen bak Kvalitetsreformen. Studentene skal i større grad aktiviseres gjennom gruppearbeid, flere skriftlige oppgaver og muntlige framlegg og dessuten veiledes gjennom hele studiet. Vi vil også undersøke om det faktisk er blitt mindre tid til sammenhengende forskning, eller om det bare oppleves slik av de vitenskapelige ansatte.

- Det har også vært mye misnøye rundt énsensorordningen på mange fag etter at Kvalitetsreformen kom. Vil dere gjøre noe for å bedre på situasjonen?

- Vi har sagt at det skal være to sensorer der det er nødvendig. Men kanskje kan vi greie oss med færre vurderinger av studentene underveis? Vi kan imidlertid ikke utelukke at vi trenger å ansette enda flere på bakgrunn av studiereformen.

Samle gode argumenter

- Kvalitetsreformen har kostet mye i form av tapt engasjement. Den har også kostet mye økonomisk, og universitetet har ikke fått igjen alt, konstaterer Bostad. Hun håper at evalueringen vil gi UiO gode argumenter når det gjelder den fremtidige ressurstildelingen.

6. november var det såkalt Reformkritisk dag på Blindern, en høring hvor studenter, vitenskapelige og administrative ansatte delte sine erfaringer rundt Kvalitetsreformen med resten av UiO. Samme dag åpnet UiO sitt debattforum på nettet med en debatt om nettopp gjennomføringen av Kvalitetsreformen. Se peker nedenfor.

Emneord: Kvalitetsreformen, Universitetspolitikk, Undervisning, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 6. nov. 2006 19:52 - Sist endret 10. des. 2008 16:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere