Redder Munchs Aula-bilder

De elleve Munch-maleriene i Universitetets Aula trenger sårt til ny konservering. Men rensing sliter på bildene. UiOs 200-årsjubileum i 2011 er en gyllen anledning til å pusse opp Aulabygningen, mener UiO-konservator Tine Frøysaker, som leder Aula-prosjektet. Innen den tid vil hun finne ut hvordan maleriene best kan bevares for ettertiden.

SOLEN: - På "Solen" brukte Munch mye tykkere maling og malte lag på lag, så det nærmest ble en pasta. Det gir en fantastisk virkning når taklyset er på, sier UiO-konservator Tine Frøysaker.
Foto: Ola Sæther

Når man betrakter "Kilden" på avstand ser man at bildet har grå streker av støv. På "Genier i lysflommen" stikker det nederste høyre hjørnet ut og har et hull som er halvannen centimeter i diameter etter trepluggen og skruen som løsnet i mars.

- Her er det tørrere enn i Sahara om vinteren. Vi har målt helt ned i 10 prosent relativ luftfuktighet. Da krymper treverket. Men det er ikke mulig å luftfukte i en type murbygning som Aulaen. Det er ikke et akutt problem at et veggfeste løsner, men trepluggene kan ikke forbli en permanent løsning, sier Tine Frøysaker. Hun er førsteamanuensis i kunstkonservering ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH) og ansvarlig for det såkalte Aula-prosjektet, som startet i fjor høst. Hun har fått 1,2 millioner kroner fra universitetet til et treårig prosjekt for å dokumentere den aktuelle tilstanden til de snart hundre år gamle Munch-maleriene i Aulaen, og finne ut hvordan UiO best kan ta vare på dem for ettertiden.

Merket av krigen

I aprildagene 1940 ble Munch-maleriene demontert og evakuert fordi man var redd for at Aulabygningen kunne bli bombet. Det var Nasjonalgalleriets daværende konservator, Ole Dørje Haug, som hadde ansvaret for å ta ned Munch-maleriene. Arbeidet med å fjerne alle naglene fra lerret og blindramme gikk imidlertid for langsomt for den tyske okkupasjonsmakten, slik at han ble tvunget til å skjære dem av blindrammen før lerretene ble rullet sammen og fraktet til Nasjonalgalleriets kjeller. Etter Aulabrannen høsten 1943 ble de transportert videre til sølvgruvene i Kongsberg, hvor de ble til krigen var over.

Alle bildene i Aulaen ble først limt oppå tynne masonittplater (av trefiber) med rugmelsklister før de ble hengt på plass igjen i 1946. Siden de originale lerretskantene manglet, ble det lagt et malt metallbånd rundt hvert enkelt bilde. Bildene ble festet med vinkeljern med mothaker og treplugger med skruer (se bildet under), som går gjennom bildene, og slått inn i fugene i murveggen.

Luftstrømmer av støv
- Det er luftstrømmene, særlig fra fyringen om vinteren som fører med seg støvet. Varm luft stiger opp foran maleriene, og kald luft siger ned bak dem. Kalde områder tiltrekker seg mest støv. Ved hjelp av infrarødt kamera har vi kunnet konstatere at det er varmest langs den øverste bilderammen og kaldest nede og særlig i hjørnene, forteller hun. Støvet legger seg særlig der rammeverket er i kontakt med platene på bildets bakside, fordi det fungerer som en kuldebro fra murveggen.

- Vi skal lage en konserveringsplan. Men først må vi vite nøyaktig hvordan bildene ble laget, hvordan de er montert og hva som er skjedd med bildene i de snart hundre årene som er gått, sier Frøysaker, som har vært i alle mulige arkiver og funnet fram opplysninger om bildene.

Dårlig egnet som monter for Munch-maleriene

Det store spørsmålet er om man greier å løsne bildene fra de 5-6 mm tykke trefiberplatene fordi rugmelsklister er vanskelig og tidkrevende å få løst opp. Frøysaker vil ta ned et av de mindre bildene, "Kilden" eller "Kjemien", for å se om det overhodet er mulig. Hvis det er det, kan Munch-bildene plasseres på andre typer plater som er bedre isolert mot kulde.

- Salen er ikke særlig godt egnet som monter for Munch-maleriene, men bygningen er fredet, så det er lite vi kan gjøre med den. Det ideelle for å forhindre støvansamlinger hadde vært å montere glass foran bildene, men det ville ha ødelagt akustikken i Aulaen, som angivelig er blant de beste i Europa, og det ville heller ikke Riksantikvaren ha godtatt.

Alle bildene har blitt renset fire ganger, senest i 1973, og "Solen" og "Historien" en femte gang i 1986. Det vanligste har vært å bruke en form for loffdeig, som rulles over maleriene.

Små og enkle løsninger

- Bildene bør ikke renses så ofte, fordi det sliter på malingen, helst ikke mer enn én eller maks to ganger i løpet av et hundreår. Dette krever at renholdet i rommet blir enda bedre, ellers er støvstripene tilbake igjen etter ti år. Vi må velge små og enkle løsninger som virker over lang tid - low tech fremfor high tech, sier Frøysaker, som har en helhetlig tilnærming til hva som kan gjøres.


Andre tiltak som kan dempe støvansamlingen er å bytte ut gulvtepper og stoffet i benkene, som avgir mye fibre, og garderobeplikt for besøkende. - Dessuten å anskaffe de beste støvsugerne, støvsuge enda oftere, skifte ut alle luftfiltre hyppigere og finne en bedre måte å fyre på enn i dag, for å snu luftstrømmene som frakter støvet til bildene, sier hun, men tilføyer at også Munchs malemetode har bidratt til støvproblemene.

- Munch brukte lite bindemiddel i forhold til fargepigment i malingen. Det er det som gir det matte utseendet. Pigmentkornene er ikke fullstendig omkapslet av bindemiddel - og jo mindre bindemiddel, jo større blir overflaten hvor støvet kan sette seg, forklarer Frøysaker. Munch varierte mengden av bindemiddel fra farge til farge på samme bilde, noe som gjør at overflaten blir ujevn og at den absorberer støv ulikt. I støvet befinner det seg også mikroorganismer som sliter på malingen.

Hvit takmaling på bildene

Hun peker på "Våknende menn i lysflommen" til venstre for "Solen" (bildet nederst): - Ser du de loddrette fargestripene der til venstre? Munch brukte mye løsemiddel i malingen, slik at den ofte rant nedover. Han ville ha det sånn. Men se på de hvite stripene til høyre. Det er malingssøl fra en gang de malte taket her!

Hun er spesielt glad i "Solen": - På det bildet brukte Munch mye tykkere maling og malte lag på lag, så det nærmest ble en pasta. Det gir en fantastisk virkning når taklyset er på. Da ser det ut som en virkelig sol. Når man slår av lyset er den derimot helt matt - mye på grunn av alt støvet, sier hun.


Frøysaker gleder seg til våren. Da er nemlig det første kullet med masterstudenter på konserveringsstudiet på IAKH ferdigutdannet, og hun får Mirjam Liu som vitenskapelig assistent. Også konservatorene Douwtje van der Meulen og Jeremy Hutchings ved IAKH deltar i Aula-prosjektet. Van der Meulen analyserer lerretstyper og fibre, mens Hutchings vurderer trusselen som det interne miljøet og forurensingen utgjør.

En gyllen anledning til å pusse opp

De andre hovedbygningene på Universitetet i sentrum er i de senere år blitt grundig renovert. Nå er det Domus Media med Aulabygningen som står for tur, men man er avhengig av statlige bevilgninger. Teknisk direktør ved UiO, Frode Meinich, forteller at Statsbygg nå er i gang med et forprosjekt for blant annet å utarbeide en kostnadsanalyse, mens Teknisk avdeling holder på med å lage et romprogram for Vestfløyen for Juridisk fakultet. Sammen med Aulabygningen, Professorboligen og Gymnastikkbygningen kan det bli snakk om oppussing for flere hundre millioner kroner.

- Det ville være en fin jubileumsgave fra staten i anledning UiOs 200-årsjubileum i 2011, mener Meinich.

- Jubileet i 2011 er en gyllen anledning for å pusse opp bygningen. Men det er viktig at alt skjer i riktig rekkefølge. I 1957 ble maleriene først renset - og rett etterpå slipte man gulvet, sukker Frøysaker.

Aula-historikk:
1911: Aulabygningen, som er et tilbygg til Domus Media, stod ferdig til UiOs hundreårsmarkering dette året. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen.
1909-16: Edvard Munch malte de elleve bildene som henger i Aulaen i forbindelse med hundreårsmarkeringen.
1940: Alle bildene ble tatt ned og lagret i Nasjonalgalleriets kjeller.
1943: Etter bombeaksjonen og brannen i Aulaen i november ble bildene fraktet til gruvene i Kongsberg.
1944: Munch døde i sitt hjem i Ekely.
1946: Bildene ble limt på trefiberplater og hengt opp igjen i Aulaen.
1951: "Alma Mater/Forskerne", som nå henger i Munch-museet, ble byttet ut med "Alma Mater".
2011: UiO feirer sitt 200-årsjubileum.
Alle bildene ble renset i 1926, 1946, 1957 og 1973, "Solen" og "Historien" også i 1986.
Emneord: Renovering, Oppussing på UiO, Rehabilitering, Økonomi, Kunst, Universitetshistorie Av Lars Hoff
Publisert 13. okt. 2006 20:14 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere