Unikt samarbeid mellom forskere og fuglekikkere

I en årrekke har amatørornitologer på Jomfruland observert og registrert forekomsten av trekkfugler på øya. Disse dataene har nordiske forskere brukt for å finne ut hvordan klimaendringer påvirker fuglenes trekkmønster. 30. juni publiseres forskningsresultatene i det anerkjente forskningstidsskriftet Science .

LANGDISTANSETREKKERE PÅ JOMFRULAND: Låvesvalene overvintrer i det sørlige Afrika. De fleste kommer til Norge i midten av mai, men noen kommer allerede i slutten av april. Fotograf: Torbjørn Ergon

Prosjektet Fuglemigrasjon og klimaendringer er et prosjekt i regi av EcoClim, et Nordisk senter for fremragende forskning. EcoClim koordineres av Centre for Evolutionary and Ecological Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo. Biologiprofessor og leder av CEES, Nils Christian Stenseth, forteller at EcoClim er organisert som et tverrfaglig samarbeid mellom forskere ved CEES og forskningsgrupper ved Universitetet i Helsinki og Lund universitet. Målsettingen er å undersøke hvordan klimaendringer påvirker økologiske systemer.

Samarbeid med amatørornitologer

- I prosjektet Fuglemigrasjon og klimaendringer bruker vi data samlet inn av amatørornitologer på stasjoner i Norge, Finland og Sverige. Felles for stasjonene er at man i mange år har registrert fugleforekomster og trekkmønstre, opplyser han og viser til at lange tidsserier er viktig for å finne effekter av klimavariasjoner.

De norske dataene er samlet inn på Jomfruland fuglestasjon. To av ornitologene fra Jomfruland, Erik Edvardsen og Rune Solvang, er blant forfatterne når forskningsresultatene fra prosjektet blir publisert i en artikkel i forskningstidsskriftet Science 30. juni.


- Jeg er stolt over at Science publiserer arbeidet vårt, og ikke minst er jeg stolt over at vi har fått til en kopling med amatører, uttaler Stenseth og legger til at det lenge har vært motstand i mange forskermiljøer mot å bruke data samlet inn av amatører.
- De bevilgende myndigheter ser dessverre ikke alltid i tilstrekkelig grad verdien av denne formen for datainnsamling, mener han.
- Vi vil tvert imot si at dette er svært viktige data. Det dreier seg både om store mengder data og om data av stor verdi for økologisk forskning. Det ligger en fantastisk arbeidsinnsats bak, som vi må bruke og verdsette, sier han og peker på at det ville blitt svært dyrt å få til en lignende datainnsamling i regi av Universitetet i Oslo.

Fugletrekket kommer tidligere

Vi møter Stenseth sammen med post.doc.stipendiat og fugleelsker Torbjørn Ergon som har spilt en viktig rolle i analysen av dataene. Ergon forteller at dataene fra de nordiske stasjonene viser at trekkfuglene ankommer tidligere enn før.
- Vi skiller mellom to grupper trekkfugler i Norden, kortdistansetrekkerne, som overvinter i Europa, og langdistansetrekkerne, som overvintrer sør for Sahara. Langdistansetrekkerne må foreta flere mellomlandinger på reisen gjennom Europa. Et av spørsmålene vi har stilt oss, er om tidligere ankomst i Norden betyr at fuglene reiser tidligere fra Afrika, eller om tidligere ankomst i Norden skyldes at de forflytter seg raskere gjennom Europa, sier han.

For å finne svar på dette spørsmålet, tok de nordiske forskerne kontakt med forskere i Italia.
- Gjennom dette samarbeidet har vi fått tilgang til et stort og verdifullt datamateriale fra Capri som tyder på at langdistansetrekkerne forlater Afrika tidligere, forteller Stenseth.

- Men hvordan vet fuglene i Afrika at våren kommer tidligere i Nord-Europa?

- Det er et interessant spørsmål, bemerker Stenseth.
- Vi mener dette må være et resultat av evolusjon. Ankomsten om våren reguleres etter når det er optimalt å ale opp unger. Fugler som reiser tidligere, får avkom som overlever og som er arvelig disponert for tidligere avreise fra Afrika, svarer han.

Langdistansetrekkerne mer påvirket av klimaendringene

- Vi har trodd at fuglearter som overvintrer i Europa i større grad har endret trekkmønster på grunn av klimaendringene enn langdistansetrekkerne fordi disse er innenfor samme klimasone, mens fuglene som overvinter sør for Sahara ikke har mulighet til å vite om våren er sen eller tidlig i Europa. Resultatene viser at dette ikke er tilfelle, supplerer Torbjørn Ergon.
- Fuglene som overvinter sør for Sahara responderer enda sterkere enn kortdistansetrekkerne på klimaendringene. Nettopp fordi kortdistansetrekkerne har mer informasjon om værforholdene, varierer disse i større grad tidspunktet for ankomsten til Norden fra år til år, forklarer han.

Torbjørn Ergon vil fortsette å arbeide med datamateriale samlet inn av fuglekikkere.
- Vi vil blant annet se på overlevelse av svarthvit fluesnapper i Oslo-området. Data fra fuglestasjoner i Norden og Nederland tyder på at bestanden går tilbake, og studier fra Nederland tyder på at dette kan skyldes at fuglene kommer for sent i forhold til de optimale klimaforholdene, opplyser han. Ergon forteller at mange langdistansetrekkere har vist en tilbakegang.
- Det kan imidlertid skyldes mange faktorer. Her er det mye å gripe fatt i, konstaterer han.


Nordic Centres of Excellence NCoE
Et Nordic Centre of Excellence eller et Nordisk senter for fremragende forskning er organisert som et nettverk av nordiske forskergrupper. Ordningen ble opprettet for å stimulere til samarbeid mellom fremragende nordiske forskningsmiljøer og for å gi nordisk forskning økt kvalitet og større internasjonal konkurranseevne. Til nå er det etablert nordiske sentre for fremragende forskning innenfor tre ulike programmer: global endring (fire sentre), molekylærmedisin (tre sentre) og humaniora/samfunnsvitenskap (fire sentre). Et nytt program for mat, ernæring og helse lanseres i august 2006. EcoClim - The dynamics of ecological systems under the influence of climatic variation er ett av de fire nordiske sentrene som er opprettet under programmet Global endring.

Hvert av de nordiske sentrene gis en toppfinansiering på ca tre millioner kroner per år i fem år, finansiert med 1/3 fra NordForsk og 2/3 fra de deltakende nordiske land, fordelt ut fra BNP. Støtten som bevilges gjennom NCoE-ordningen kommer i tillegg til grunnfinansieringen fra nasjonale kilder.

Emneord: Forskning, Biologisk institutt Av Grethe Tidemann
Publisert 29. juni 2006 22:46 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere