Unikt samarbeid mellom forskere og fuglekikkere
I en årrekke har amatørornitologer på Jomfruland observert og registrert forekomsten av trekkfugler på øya. Disse dataene har nordiske forskere brukt for å finne ut hvordan klimaendringer påvirker fuglenes trekkmønster. 30. juni publiseres forskningsresultatene i det anerkjente forskningstidsskriftet Science .

Prosjektet Fuglemigrasjon og klimaendringer er et prosjekt i regi av EcoClim, et Nordisk senter for fremragende forskning. EcoClim koordineres av Centre for Evolutionary and Ecological Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo. Biologiprofessor og leder av CEES, Nils Christian Stenseth, forteller at EcoClim er organisert som et tverrfaglig samarbeid mellom forskere ved CEES og forskningsgrupper ved Universitetet i Helsinki og Lund universitet. Målsettingen er å undersøke hvordan klimaendringer påvirker økologiske systemer.
Samarbeid med amatørornitologer
- I prosjektet Fuglemigrasjon og klimaendringer bruker vi data samlet inn av amatørornitologer på stasjoner i Norge, Finland og Sverige. Felles for stasjonene er at man i mange år har registrert fugleforekomster og trekkmønstre, opplyser han og viser til at lange tidsserier er viktig for å finne effekter av klimavariasjoner.
De norske dataene er samlet inn på Jomfruland fuglestasjon.
To av ornitologene fra Jomfruland, Erik Edvardsen og Rune
Solvang, er blant forfatterne når forskningsresultatene fra
prosjektet blir publisert i en artikkel i
forskningstidsskriftet Science 30. juni.

- Jeg er stolt over at Science publiserer arbeidet vårt, og ikke minst er jeg stolt over at vi har fått til en kopling med amatører, uttaler Stenseth og legger til at det lenge har vært motstand i mange forskermiljøer mot å bruke data samlet inn av amatører.
- De bevilgende myndigheter ser dessverre ikke alltid i tilstrekkelig grad verdien av denne formen for datainnsamling, mener han.
- Vi vil tvert imot si at dette er svært viktige data. Det dreier seg både om store mengder data og om data av stor verdi for økologisk forskning. Det ligger en fantastisk arbeidsinnsats bak, som vi må bruke og verdsette, sier han og peker på at det ville blitt svært dyrt å få til en lignende datainnsamling i regi av Universitetet i Oslo.
Fugletrekket kommer tidligere
Vi møter Stenseth sammen med post.doc.stipendiat og
fugleelsker Torbjørn Ergon som har spilt en viktig rolle i
analysen av dataene. Ergon forteller at dataene fra de
nordiske stasjonene viser at trekkfuglene ankommer tidligere
enn før.
- Vi skiller mellom to grupper trekkfugler i Norden,
kortdistansetrekkerne, som overvinter i Europa, og
langdistansetrekkerne, som overvintrer sør for Sahara.
Langdistansetrekkerne må foreta flere mellomlandinger på
reisen gjennom Europa. Et av spørsmålene vi har stilt oss, er
om tidligere ankomst i Norden betyr at fuglene reiser
tidligere fra Afrika, eller om tidligere ankomst i Norden
skyldes at de forflytter seg raskere gjennom Europa, sier
han.
For å finne svar på dette spørsmålet, tok de nordiske
forskerne kontakt med forskere i Italia.
- Gjennom dette samarbeidet har vi fått tilgang til et stort
og verdifullt datamateriale fra Capri som tyder på at
langdistansetrekkerne forlater Afrika tidligere, forteller
Stenseth.
- Men hvordan vet fuglene i Afrika at våren kommer tidligere i Nord-Europa?
- Det er et interessant spørsmål, bemerker Stenseth.
- Vi mener dette må være et resultat av evolusjon. Ankomsten
om våren reguleres etter når det er optimalt å ale opp unger.
Fugler som reiser tidligere, får avkom som overlever og som
er arvelig disponert for tidligere avreise fra Afrika, svarer
han.
Langdistansetrekkerne mer påvirket av klimaendringene
- Vi har trodd at fuglearter som overvintrer i Europa i
større grad har endret trekkmønster på grunn av
klimaendringene enn langdistansetrekkerne fordi disse er
innenfor samme klimasone, mens fuglene som overvinter sør for
Sahara ikke har mulighet til å vite om våren er sen eller
tidlig i Europa. Resultatene viser at dette ikke er tilfelle,
supplerer Torbjørn Ergon.
- Fuglene som overvinter sør for Sahara responderer enda
sterkere enn kortdistansetrekkerne på klimaendringene.
Nettopp fordi kortdistansetrekkerne har mer informasjon om
værforholdene, varierer disse i større grad tidspunktet for
ankomsten til Norden fra år til år, forklarer han.
Torbjørn Ergon vil fortsette å arbeide med datamateriale
samlet inn av fuglekikkere.
- Vi vil blant annet se på overlevelse av svarthvit
fluesnapper i Oslo-området. Data fra fuglestasjoner i Norden
og Nederland tyder på at bestanden går tilbake, og studier
fra Nederland tyder på at dette kan skyldes at fuglene kommer
for sent i forhold til de optimale klimaforholdene, opplyser
han. Ergon forteller at mange langdistansetrekkere har vist
en tilbakegang.
- Det kan imidlertid skyldes mange faktorer. Her er det mye
å gripe fatt i, konstaterer han.
Nordic Centres of Excellence NCoE
Et Nordic Centre of Excellence eller et Nordisk senter for fremragende forskning er organisert som et nettverk av nordiske forskergrupper. Ordningen ble opprettet for å stimulere til samarbeid mellom fremragende nordiske forskningsmiljøer og for å gi nordisk forskning økt kvalitet og større internasjonal konkurranseevne. Til nå er det etablert nordiske sentre for fremragende forskning innenfor tre ulike programmer: global endring (fire sentre), molekylærmedisin (tre sentre) og humaniora/samfunnsvitenskap (fire sentre). Et nytt program for mat, ernæring og helse lanseres i august 2006. EcoClim - The dynamics of ecological systems under the influence of climatic variation er ett av de fire nordiske sentrene som er opprettet under programmet Global endring.
Hvert av de nordiske sentrene gis en toppfinansiering på ca
tre millioner kroner per år i fem år, finansiert med 1/3
fra NordForsk og 2/3 fra de deltakende nordiske land,
fordelt ut fra BNP. Støtten som bevilges gjennom
NCoE-ordningen kommer i tillegg til grunnfinansieringen fra
nasjonale kilder.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere