- Fri universitetsmuseene fra universitetet

- Universitetsmuseene svekkes gjennom sin tilknytning til universitetene. De ville få det bedre som selvstendige institusjoner direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, så kunne de heller ha samarbeidsavtaler med universitetene, sier Bjarne Rogan, leder for Universitetsmuseumsutvalget.

BUDSJETTKAMP: - Museene blir deltakere i universitetenes interne budsjettkamp, hvor de lett trekker det korteste strået, sier Bjarne Rogan som har ledet Universitetsmuseumsutredningen.
Foto: Ola Sæther

- Det er en større bevissthet om kulturformidling i mange andre land. Vi er nok litt tafatte i Norge når det gjelder utstillinger om natur- og kulturhistorie, sier Bjarne Rogan, dekan ved Det humanistiske fakultet på UiO. Han har ledet Universitetsmuseumsutvalget som sist fredag leverte sin utredning om universitetsmuseenes utfordringer til kunnskapsminister Øystein Djupedal. Utredningen har de kalt "Kunnskap for fellesskapet".

Utvalget er enig med Riksrevisjonen som i sin rapport fra 2003 konkluderte med at det står for svakt til med samlingsforvaltningen på universitetsmuseene. Rogan håper derfor at deres utredning følges opp av en stortingsmelding, etter at høringsrunden er over.

Bedre under departementet

- Du og et knapt flertall i utvalget vil fristille universitetsmuseene fra universitetene. Hva er fordelen med det?

- Universitetsmuseene svekkes gjennom tilknytningen til universitetene. Styringskjeden mellom departement, universitet og museum er for lang, og museene kan bli taperne i dagens finansieringsmodell. Universitetsledelsen har for liten tid til å ta seg av museenes spesielle behov. Det hadde vært bedre om universitetsmuseene kom seg fri fra universitetene, eller ble en del av universitetenes randsoneaktiviteter, enten som stiftelser eller aksjeselskap. De ville få bedre vilkår som selvstendige institusjoner direkte underlagt departementet, så kunne de heller ha samarbeidsavtaler med universitetene, svarer Rogan.

Tidligere lå Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum med Botanisk hage direkte under fakultetene. Men etter Fenstad-utvalgets innstilling i 1999 ble de skilt ut som en egen enhet ved UiO i tillegg til de åtte fakultetene. Det styrket museenes posisjon noe innenfor universitetssystemet, men ikke tilstrekkelig, mener Rogan.

- Museene blir deltakere i universitetenes interne budsjettkamp, hvor de lett trekker det korteste strået, fordi samlingsforvaltning ikke defineres som en av universitetets primæroppgaver.

Mindretallet i utvalget går imot en fristilling av universitetsmuseene, fordi de er redde for at det vil svekke forskningen. Men det er ikke Rogan bekymret for.

Svak samlingsforvaltning og formidling

- Det er ikke forskningen ved universitetsmuseene som er for svak, det er samlingsforvaltningen og formidlingen. Forskningen bør dessuten ha en annen profil enn forskningen som utføres på de tilsvarende universitetsinstituttene, som for eksempel på Biologisk institutt og Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier i Oslos tilfelle. Universitetsmuseene bør primært drive med forskning og formidling rettet mot samlingsforvaltning, kulturminneforvaltning og naturforvaltning, sier han.

Rogan kritiserer også universitetsmiljøenes manglende interesse for å benytte museene til å presentere forskningen sin. For å trekke flere folk til universitetsmuseene, foreslår utvalget gratis adgang. I tillegg vil utvalget at alle basisutstillingene oppgraderes, siden mange av dem er 20-30 år gamle.

- Museene som ligger under Kulturdepartementet har fått egen stortingsmelding og er del av Museumsreformen, som i perioden 2002-07 har som mål å konsolidere museene. Det er typisk at universitetsmuseene er blitt lite omtalt i alle stortingsmeldinger, fra museumsmeldingen i 1996 til forskningsmeldinger, kulturmeldinger, kulturminnevernmeldinger og så videre, sukker Rogan.

- Slå sammen museene

- Også universitetsmuseene bør omfattes av Museumsreformen og konsolideringsprosessen som de andre museene gjennomgår. Dette vil i praksis bety sammenslåing med andre museer, noe som vil innebære en faglig styrking. Rogan trekker fram Tromsø som eksempel. Der er det 4-5 andre museer som har polarutstillinger i tillegg til universitetsmuseet, Tromsø Museum.

I hovedstaden tar Norsk folkemuseum formidlingen langt mer alvorlig enn universitetsmuseene, mener Rogan. Han ser tre store problemer når det gjelder formidling av kulturhistorien i Oslo.

- Det er uheldig at eldre tids kulturhistorie - fram til 1537 - vises i Kulturhistorisk museum, mens nyere tids historie blir vist på Folkemuseet og andre museer. Denne tidsmessige delingen gjør det vanskelig å få vist de lange linjene i kulturhistorien. Vi har et annet uheldig kulturskille når det gjelder nyere tid. Mens hjemlig kultur hører inn under Folkemuseet, hører fremmede kulturer inn under Kulturhistorisk museum. For det tredje mangler vi sammenhengen mellom kultur og natur. Vi trenger å bryte ned disse grensene mellom universitetsmuseene og de andre museene for å styrke formidlingen av kunnskap om kultur og natur, avslutter Rogan.

Emneord: Museene Av Lars Hoff
Publisert 4. apr. 2006 09:28 - Sist endret 10. des. 2008 15:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere