Vil ha strengere regler for kildehenvisninger i alle faglitterære utgivelser

Kildebruksutvalget vil at forlagsbransjen skal lære av Alnæs-saken og innføre et system der forlaget og forfatteren i fellesskap gjøres ansvarlige for at all kildebruk tydeliggjøres. 3. mars la utvalget fram sin utredning "God skikk" om kildebruk i allmenne, historiske framstillinger.

Professor i sakprosa ved UiO, Johan L. Tønnesson, har vært sekretær i Kildebruksutvalget, som har utredet hva som bør være god skikk i kildebruk i kjølvannet av Alnæs-saken. (Foto: Ram Gupta)

Den norske Forleggerforening, Den norske historiske forening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening innkalte sist fredag til pressekonferanse i Oslo i forbindelse med at deres kildebruksutvalg la fram sin 300 sider lange utredning "God skikk. Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger". Utvalget ble nedsatt av de tre foreningene i januar 2005, i kjølvannet av striden rundt Karsten Alnæs' manglende kildehenvisninger i fembindsverket Historien om Norge etter at Morgenbladet i november 2003 hadde rettet plagiatanklager mot Alnæs.

Utvalget har bestått av jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Ole-Andreas Rognstad (leder), professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, Johan L. Tønnesson (sekretær), historieprofessor ved Universitetet i Bergen, Anne Hilde Nagel, og forlagssjef i Damm, Hallstein Laupsa. De gir i stor grad støtte til Morgenbladets påstander og viser i utredningen en rekke eksempler fra Alnæs' bokverk som er ren avskrift fra andres verker uten tilstrekkelig kildehenvisning. Utvalget påpeker også en rekke andre mangler som angår kildehenvisning, litteratur- og illustrasjonslister.

Permanent utvalg

Utvalget anbefaler blant annet at det i normalkontrakten kommer inn et punkt som slår fast forlagets og forfatterens ansvar for å følge et avtalt henvisningssystem til kildene. De foreslår også at de tre foreningene oppretter et permanent utvalg for rådslagning, til å ta seg av både konkrete saker og allmenne spørsmål i forbindelse med alle faglitterære utgivelser.

Laupsa sa at ifølge utvalgets egen intervjuundersøkelse, var holdningen i forlagsbransjen at økt tidspress på utgivelser måtte ta sin del av skylden for uskikken med mangelfulle kildehenvisninger, men at økt kommersialisering ikke svekket kvalitetskontrollen. Geir Mork, konsernsjef i Gyldendal, som ga ut Historien om Norge, uttalte på møtet at han syntes utvalget hadde gjort en grundig jobb, og at hans forlag ville innføre en strengere praksis på området.

Tønnesson kom med følgende hjertesukk: - Hvorfor skulle det ikke være leservennlig å henvise leseren til kildene og videre fordypning ved hjelp av fotnoter? Han mente at også studenter bør lære seg god sitatskikk og oppgi kildene sine når de henter stoff på Internett. På spørsmål fra Uniforum svarte han at også problemet med såkalt æresforfatterskap eller uberettiget medforfatterskap, som Sudbø-saken brakte fram i lyset, bør kunne være et tema å utrede for det foreslåtte permanente utvalget.

Emneord: Forskningsformidling, Tekst/Historie, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 9. mars 2006 14:34 - Sist endret 10. des. 2008 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere