Nye forskningsfunn kan forutsi Afrikas matvareproduksjon

Klimafenomenet El Niño har dramatiske effekter på Afrikas evne til å produsere mat og fører til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det årlige næringsbehovet til opp mot 20 millioner mennesker. Disse svingningene er forutsigbare. Det viser en studie utført av en forskergruppe ledet av professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo.

LEDER: Professor Nils Christian Stenseth leder forskningsgruppen som denne uken publiserer en artikkel i et prestisjetungt amerikansk forskningstidskrift,
Foto: Ståle Skogstad

Studien om klimafenomeners effekt på matvareproduksjon i Afrika blir denne uken publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences USA, kommer det fram i en pressemelding fra Centre of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), et forskningssenter ved UiO, som ledes av Nils Christian Stenseth.

Forskergruppen han leder, har analysert 20 års satellittdata og 40 års nasjonale jordbruks- og husdyrstatistikker for å undersøke hvordan store klimafenomener påvirker Afrikas matvareproduksjon. De har funnet forbindelser mellom svingninger i El Niño og den Nordatlantiske oscillasjonen og kornavlinger, husdyrproduksjon og beitelandsproduktivitet over hele Afrika. Særlig variasjoner i El Niño har effekter på produksjonen av durra, hirse, jordnøtter og spesielt mais. I det sydlige Afrika er disse avlingene i ekstreme El Niño-år rundt 20 - 50 prosent under det normale nivået. Forskerne har beregnet at forskjellen i Afrikas matproduksjon tilsvarer det årlige næringsbehovet for rundt 20 millioner mennesker.

Forskerne tror at Afrika totalt sett vil kunne komme til å produsere mindre mat dersom El Niño blir et hyppigere fenomen i framtiden, slik enkelte klimamodeller forutsier. Sesongvarsler basert på informasjon om El Niño og den Nordatlantiske oscillasjonen kan, ifølge forskergruppen, hjelpe nasjoner til å forberede seg på matvaremangel og hjelpe bønder til valg av optimal såingsstrategi.

Artikkelen "The effect of climate variation on agro-pastoral production in Africa," er forfattet av Leif Christian Stige, Jørn Stave, Kung-Sik Chan, Lorenzo Cianneli, Nathalie Pettorelli, Michael Glantz, Hans R. Herren og Nils Christian Stenseth.


El Niño og La Niña
El Niño forekommer hvert tredje til sjuende år og er del av en større værsvingning som kalles El Niño Southern Oscillation (ENSO). I normale år blåser passatvindene langs ekvator i Stillehavet og trekker med seg en varm havstrøm fra Sør-Amerika og mot den vestre delen av Stillehavet. Varmt vann samler seg på vestsiden, mens kaldt vann strømmer opp langs kysten av Peru. Det varme vannet i vest skaper lavtrykk og regn i Asia og Australia og tørt klima i øst.

I El Niño-år uteblir passatvindene, og det varme vannet strømmer i motsatt retning, fra vestsiden av Stillehavet mot Sør- Amerika. Dette fører til at vannet langs kysten av Sør Amerika blir flere grader varmere enn normalt.I sentrale og østlige deler av Stillehavet fører varmen til voldsomme lavtrykk og nedbør, mens lavtrykkene uteblir i vest. Effekten kan bli kraftige regnskyll og flom i ørkenområdene langs kysten av Sør-Amerika og katastrofal tørke i deler av Asia og Afrika.

Når værfenomenet er i den motsatte fasen, La Niña, er passatvindene unormalt sterke og temperaturen i det østlige Stillehavet unormalt lav. Effektene på nedbør og temperaturer er tilnærmet motsatte av El Niños.

El Niño betyr guttebarnet og henspeiler på Jesusbarnet, fordi fenomenet i Sør-Amerika merkes ved juletider. La Niña betyr jentebarnet.



Den nordatlantiske oscillasjonen
Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) er en av de viktigste faktorene som påvirker klimaet i Nord-Atlanterhavet. Den har også konsekvenser for Middelhavsområdet. Den langsomt pulserende trykkforskjellen mellom Azorerhøytrykket og Islandslavtrykket kalles Den Nordatlantiske Oscillasjonen, eller NAO-indeksen.

Når indeksen er høy, dannes det vedvarende kraftige sørvestlige vinder over Nordvest-Europa.Dette fører til mildere, våtere og mer stormfulle vintre i Nord Europa, samtidig som det blir unormalt tørt i Sør-Europa og Nordvest-Afrika.

Når indeksen er lav, er de sørvestlige vindene svakere og storm- og nedbørssentrene kommer inn over Europa i en mer sørlig bane. Dette fører til fuktigere vær i Sør-Europa mens Nord-Europa blir dominert av kaldere og tørrere luftmasser fra øst.

Publisert 21. feb. 2006 09:24 - Sist endret 10. des. 2008 15:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere