28 UiO-miljøer vil bli Sentre for fremragende forskning

Da fristen for å søke om å få bli Senter for fremragende forskning (SFF) gikk ut 14. oktober, hadde 28 forskningsmiljøer tilknyttet UiO meldt seg på. Forum for samtidshistorie forsøker nå for annen gang.

SAMTIDSHISTORIE: Historieprofessorene Helge Pharo (t.v.) og Even Lange ønsker seg et Senter for samtidshistorie ved UiO.
Foto: Ståle Skogstad

- Åtte søknader kommer fra det medisinske miljøet, ti fra matematisk-naturvitenskapelige miljøer og ti fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøene. Mens det etter forrige søknadsrunde ble opprettet 13 SFF-er på landsbasis, er det denne gangen bare rom for 5-8 stykker, forteller Elin Kaurstad som har organisert søknadsprosessen ved Universitetet i Oslo. Hun er fungerende seksjonssjef for forskningssatsinger og forskerutdanning i Forskningsadministrativ avdeling ved UiO.

Mindre penger

Beløpet Forskningsrådet stiller til rådighet denne gangen er 80 millioner kroner i året. De økonomiske rammene for hvert enkelt SFF er dermed blitt redusert fra mellom 15 og 20 millioner kroner per år i forrige runde til mellom 8 og 15 millioner. Denne gangen skal det nemlig også opprettes Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) med søknadsfrist 1. desember.

- Neste trinn i prosessen er at tre utenlandske fageksperter skal vurdere søknadene i henhold til Forskningsrådets evalueringskriterier. Dernest skal en vitenskapelig komité vurdere de enkelte søknadene og plukke ut dem som skal gå videre til finalen. Dette vil antakelig bli avklart i månedsskiftet april/mai. Så kommer en ny søknadsrunde, hvor finalistene beskriver sine forskningsprosjekter i detalj, og med frist utpå høsten. De nye SFF-ene vil ventelig bli etablert i løpet av våren 2007, sier Kaurstad.

Senter for samtidshistorie

Blant de førti finalistene sist gang var Forum for samtidshistorie (FOSAM), som er lokalisert ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier. I likhet med de andre forskningsmiljøene ved UiO som kom til finalen forrige gang, men som ikke nådde helt opp, har FOSAM mottatt 2 millioner kroner i året fra UiO for å videreutvikle sine prosjekter.

FOSAM har denne gangen søkt om å få bli et SFF i samarbeid med det frittstående Institutt for samfunnsforskning og Institutt for statsvitenskap ved UiO. Prosjekttittelen er Centre for Contemporary History: Democratic Culture in Transition. I alt står elleve seniorforskere bak søknaden.

- Forum for samtidshistorie oppstod som et resultat av den forrige søknadsprosessen og fungerer nå som en paraply for fem-seks ulike prosjekter. I et eventuelt Senter for samtidshistorie vil vi kunne samle ulike forskningsmiljøer, forteller historieprofessor Helge Pharo som er leder for FOSAM. Forumet har allerede et utstrakt samarbeid med tilsvarende miljøer, blant annet ved universitetene i Aarhus, Stockholm, Oxford og Athens i Ohio, USA.

Tverrfaglig miljø

- Vi vil lage et miljø der historikere og samfunnsvitere kan komme sammen for å forske på samtidshistorien. Tradisjonelt har samfunnsviterne kommet inn først, og historikerne i etterkant. Nå vil vi at dette skal skje simultant. Å kombinere historie og samfunnsvitenskap på denne måten er nytt i Norge, skyter historieprofessor Even Lange inn. Han er nestleder i FOSAM og tiltenkt rollen som senterleder for et nytt SFF.

- Hva er samtidshistorie og hvorfor forske på det?
- For norske historikere har samtidshistorie tradisjonelt dreid seg om tiden etter 1945. Vi ønsker særlig å se på endringer i det norsk samfunn og politikk etter 1970, men også utviklingen i Norden innenfor en bredere europeisk kontekst. Å plassere et slikt senter i Oslo har mange fordeler. En av dem er at på grunn av den liberale norske avgraderingspraksisen, vil forskerne ha tilgang til et stort arkivmateriale som handler om vår nære fortid, inkludert norske bedrifter, forteller Pharo.

Samfunnsendringene vil bli analysert innenfor områdene demokratisk deltakelse og styresett, forholdet mellom individ og samfunn, og hva som utgjør nasjonale interesser. Blant de igangsatte prosjektene man vil videreføre i et eventuelt SSF, er et som handler om den norske fredstradisjonen, et som kalles "Amerika i våre hjerter?" og et om muntlig elitehistorie, hvor historikerne intervjuer regjeringsmedlemmer og andre som har spilt en viktig samfunnsrolle de siste 30-35 årene.

Nordisk velferdsmodell for fall?

- Står virkelig den nordiske velferdsmodellen, eller den sosialdemokratiske orden som den også er blitt kalt, for fall, eller befinner den seg bare i en omdanningsfase? Har eventuelt en nyliberal orden overtatt? spør Lange.

- Vi vil analysere utviklingen av den nordiske velferdsmodellen i lys av det norske eksemplet. Det som gjør Norge spesielt i en nordisk sammenheng, er oljerikdommen og det at vi står utenfor EU. Den nordiske velferdsmodellen er blitt kritisert for å være foreldet og stivnet og en hemsko for videre utvikling. På den annen side har den nordiske modellen vist seg å være svært tilpasningsdyktig i forhold til nye økonomiske betingelser, bemerker han.

Emneord: Samtidshistorie, Forskning, Sentrene, SFF - Senter for fremragende forskning Av Lars Hoff
Publisert 28. okt. 2005 10:43 - Sist endret 10. des. 2008 14:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere