Byttet tenner mot sjokolade

Da norske forskere dro til verdens mest avsidesliggende bebodde øy for å studere den flotte tannhelsen, trakk de en jeksel på alle ungene og ga dem sjokolade som takk.

ALLE STILTE OPP: I 1937 ofret barna på Tristan da Cunha en tann hver for den norske tannhelseforskningen ( Foto: Naturhistorisk museum, UiO).

Da den norske ekspedisjonen i 1937 dro til øya Tristan da Cunha, som ligger midt mellom Afrika og Latin-Amerika, tok forskerne med seg egen tannlege. For forskerne hadde hørt rykter om den fantastisk gode tannhelsen til øyas 188 innbyggere. Det måtte sjekkes.

- Dette skjedde i tannpinens tid. Tannlegen oppdaget at tannhelsen på øya var meget bra i forhold til den norske befolkningen. Han trakk en tann på alle barna. Som takk fikk de en sjokoladeplate hver. Neste morgen kom flere av barna i håp om å få flere sjokoladeplater. Noen fikk trukket enda en tann. Forskningen ble for øvrig sponset av Freia, forteller universitetslektor Cecilie Webb ved Seksjon for utadrettet virksomhet ved Naturhistorisk museum på Tøyen. Hun har hatt ansvaret for å finne alle de gode historiene til den store Tristan da Cunha-ekspedisjonen.

Sammen med elleve andre spenstige og store norske vitenskapelige ekspedisjoner fra begynnelsen av det forrige århundre, blir mange morsomme og ukjente detaljer fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen vist frem på utstillingen "På jakt etter viten" i Zoologisk museum. Utstillingen holdes åpen til slutten av april neste år.

Spartansk kosthold

Innbyggerne på Tristan da Cunha var alle etterkommere etter fem skipbrudne, en "kreolsk" dame og en gjenværende britisk korporal som ble stasjonert på øya i 1815 i britisk frykt for at franskmennene skulle bruke Tristan da Cunha som base for å befri Napoleon fra den nærmeste naboøya St. Helena, 2400 kilometer unna.

Takket være en forbipasserende hvalfanger som fanget opp de ensomme skipbrudnes drømmer om ekteskapelige gleder, returnerte han med fem "villige" damer fra St. Helena. I flere generasjoner levde etterkommerne deres av fugleegg, fisk og poteter. Intet annet. Ingenting kunne ødelegge tennene deres. Da den norske ekspedisjonen dukket opp, hadde ingen av tristanittene smakt brød på ett år.

Men tannhelsestudiet var bare en liten del av formålet med ekspedisjonen. Øygruppen hadde sjeldne planter og fugler. Og forskerne lurte på hvordan øygruppen ble til. Så de norske forskerne reiste mannsterke og ble den første store tverrvitenskapelige ekspedisjonen i Tristan da Cunhas historie. Frem til da hadde andre forskere bare vært der noen dager. Nordmennene ble der i fire måneder. Femti år senere ble de norske eventyrerne feiret av det lokale øystyret med egen frimerkeutgivelse.

Inspirert av hvalfangstreder

Hele ideen om å dra til Tristan da Cunha startet da Sandefjords store mann, hvalfangstreder Lars Christensen, havnet på Gough-øya, noen hundre kilometer fra Tristan da Cunha. Selv om hvalfangeren bare var der i tre timer i det han kalte "dramatiske omstendigheter", rakk han å ta med seg 22 planter til Botanisk museum i Oslo. Det viste seg at tre av dem var helt nye for vitenskapen. Og botanikerne var storøyd forundret over at 12 av plantene i det hele tatt fantes på øya. Dette måtte undersøkes.

Konservatoren for utenlandsherbariet ved Botanisk museum, Erling Christophersen, fikk med seg tolv oppdagere, alt fra botanikere, zoologer og geologer til landmåler, sosiolog og tannlege. Resultatet av ekspedisjonen ble publisert i 55 publikasjoner.

- Forskerne oppdaget verdens minste flyveudyktige fugler. De fantes ingen andre steder. Forskerne lurte på hvordan de kunne ha kommet dit og mente at dette kanskje hang sammen med at Tristan da Cunha en gang hadde hengt sammen med Afrika og Latin-Amerika. Ekspedisjonen viser historisk sett at norske forskere den gangen var langt fremme. De kjente til kontinentalforflytningene, men den gangen var ikke teorien allment akseptert. Likevel hadde de norske forskerne tro på den, forteller Cecilie Webb.

I ettertid er det oppdaget at Tristan da Cunha er en vulkansk øy som steg opp av havet. Problemet den gangen var at det ikke fantes gode nok dateringsverktøy.

Fisket i 600 meters høyde

Zoolog Yngvar Hansen spesialiserte seg i det maritime mangfoldet. Han var smart. I stedet for å dykke ned i farlig farvann, dro han til fjells for å fiske sjødyr. Han krabbet dit sjøfuglene hekket. Når foreldrene hadde fløyet, snudde han fugleungene opp ned og klemte på magen slik at alt det marine oppgulpet rant ut igjen og den deiligste velling rant ut. På denne måten fikk han beskrevet mange nye arter, selv om innsamlingsmetoden var infamt luktende, selv for en zoolog. Alle kom levende hjem fra Tristan de Cunha. Hundre år tidligere var det ikke like vanlig.

Utstillingen vier også stor oppmerksomhet til lederen for Botanisk hage i 1814, professor Christen Smith, som dro ut i verden for å samle planter til hagen. I 1816 dro han 450 kilometer innover Kongofloden. Deler av turen måtte han gå oppover floden til knes i gjørme. Der var det giftige slanger og hele turen ble et blodslit. Da han døde, ble han senket i floden, forteller Petter Bøckmann ved Seksjon for utadrettet virksomhet.

Emneord: Tøyen Av Yngve Vogt
Publisert 26. aug. 2005 11:09 - Sist endret 10. des. 2008 14:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere