UiOs kan miste bygninger uten høring

Et interdepartementalt utvalg har foreslått at universitetets bygninger skal overføres til statlige eiendomsselskaper. På et allmøte for de ansatte i Teknisk avdeling kom det fram at dette kan skje uten høringsrunde og stortingsbehandling. - Vi frykter en rask og udemokratisk gjennomføring, uttalte NTL-representant Ulrik Sverdrup .

MANGE SPRØSMÅL: Mandag 9. mai arrangerte Teknisk avdeling et allmøte for de ansatte i avdelingen.
Foto: Grethe Tidemann

Regjeringen satte i juni 2004 ned et interdepartementalt utvalg med mandat til å foreslå endringer som kan bidra til å effektivisere drift og forvaltning av Statens eiendommer. En rapport med utvalgets anbefalinger ble offentliggjort i slutten av april.

Mandag 9. mai arrangerte Teknisk avdeling et allmøte hvor teknisk direktør Frode Meinich kommenterte innholdet i rapporten og svarte på spørsmål fra de ansatte. Til stede på møtet var også representanter fra fagforeningene NTL og Parat.

Frode Meinich understreket innledningsvis at det dreier seg om anbefalinger. Ingenting er besluttet.
- Vi kan ikke si noe om hva som kommer til å bli en realitet. Vi vet heller ikke hva som blir den videre saksgangen, uttalte han.

Kan skje raskt

Meinich fortalte imidlertid at signaler fra Utdannings- og forskningsdepartementet tyder på at eventuell gjennomføring av endringene kan gå raskere enn han i utgangspunktet trodde og refererte fra et orienteringsmøte i departementet med representanter fra universitetene til stede.

- Vi ble informert om at departementet ikke regner med at rapporten vil bli sendt ut på høring. I UFD tror man heller ikke at rapporten trenger å bli behandlet av Stortinget, opplyste Meinich.

Han la til at det står universitetet fritt å skrive et brev til UDF som kommentar til rapporten.

Tommy Bergeli, avdelingsingeniør i Teknisk avdeling, pekte på det paradoksale i uttalelsen om at endringene kan komme raskt, samtidig som det blir understreket at vi vet lite om hva som egentlig skal skje.

- Raskt er et tøyelig begrep i Staten, bemerket Meinich, men bekreftet at det hersker stor usikkerhet med hensyn til hva slags tidsperspektiver det er snakk om.

Fagforeningsrepresentant Unni Bingen fra Parat mente forslagene i rapporten er for vage til å gi grunn til engstelse, men uttrykte bekymring for effektene av en rask saksbehandling.
- En rask saksbehandling er sjelden av det gode, hevdet hun.
- Vi frykter en rask og udemokratisk gjennomføring, uttalte NTL-representant Ulrik Sverdrup.

Begge understreket at deres fagforeninger ønsker å delta i utformingen av et brev til departementet.

Flertallets anbefalinger

På allmøtet redegjorde Meinich for hovedpunktene i de deler av rapporten som omhandler eiendommene til universitetene og høgskolene. Han presiserte at det dreide seg om anbefalingene til flertallet i utvalget.

Utvalget ønsker å skille bruker og forvalter og anbefaler derfor at det blir opprettet en ny forvaltningsbedrift Undervisningsbygg som skal overta de fleste av universitetenes og høgskolenes bygninger.

Deler av utvalget ønsker i tillegg at det skal opprettes en enhet som skal forvalte kulturhistoriske bygninger. Det er ifølge Meinich uklart hvor mange av UiOs bygninger som vil falle i denne kategorien, men han anslo at det vil dreie seg om et trettitalls.

Utvalget ønsker også å opprette en statlig sentral rådgivningsenhet som delvis skal bemannes med personell fra universitetene.
- Dette er så vidt jeg kan se, det eneste sted i rapporten som beskriver at vi har nevneverdig kompetanse, bemerket Meinich.

Skifter arbeidsgiver

Flere av de tilstedeværende hadde spørsmål knyttet til konsekvenser for personalet.
- Noen personer vil måtte skifte arbeidsgiver dersom dette blir en realitet. Hvem dette gjelder og i hvilken grad, er det for tidlig å si noe om, svarte Meinich.

Dette punktet ble også kommentert av seniorkonsulent og tidligere teknisk direktør Tore Christoffersen, som anslo at minst to tredeler av personalet i avdelingen vil forbli ved UiO dersom endringene settes i verk.
- Det er først og fremst ledelsen i avdelingen og teknisk personale som eventuelt vil bytte arbeidsgiver. Den daglige driften av bygningene vil fortsatt være universitetets ansvar, hevdet han.

750 millioner ekstra til vedlikehold

Utvalget anbefaler at universitetene skal kompenseres for kapitalkostnadene ved økte leieutgifter. I tillegg anbefaler utvalget at det skal brukes 750 millioner ekstra til vedlikehold årlig over en periode på fem til ti år.
- Den store fordelen med rapporten er at den griper fatt i vedlikeholdsetterslepet, uttalte Meinich.

På dette punktet ble Meinich kraftig imøtegått av Ulrik Sverdrup.
- Dere har en optimistisk forestilling om at departementet skal komme med 750 millioner kroner, men dere lurer dere sjøl mente Sverdrup.

- Jeg forsøker å være realist og forholder meg til flertallets innstilling, svarte Frode Meinich, men presiserte at universitetsledelsen har merket seg at Finansdepartementet ikke ønsker å bruke disse pengene.
- Dersom dette ikke blir gjort, ser jeg ingen grunn til å bruke så mye penger på en overføring av bygningsmassen, uttalte han.

Frykter ikke konkurranseutsetting

I rapporten fokuserer utvalget også på ytterligere konkurranseutsetting av vedlikehold. Flere av de tilstedeværende hadde spørsmål knyttet til dette punktet, men Meinich trodde ikke at det er stor grunn til bekymring.
- Vi har allerede konkurranseutsatt mye, sa han og viste til at avdelingen har satt ut bygge- og oppgraderingsprosjekter og det meste av renholdet til eksterne leverandører.
- I den daglige driften er det med unntak av renhold og vektertjenester svært få oppgaver avdelingen har funnet det lønnsomt å sette ut. NTNU som har eget renhold og en stor stab av håndverkere, vil i større grad berøres av dette, hevdet han.

Ulemper og svakheter

Frode Meinich trakk også fram potensielle ulemper dersom forslagene i rapporten blir gjennomført.
- Vi mister råderett over bygningene. Dette begrenser vår mulighet til å være dynamiske i forhold til innleie av arealer, hevdet han og tilføyde:
- Det er synd å miste råderett over bygninger ikke bare av praktiske årsaker, men også fordi universitetets bygninger er knyttet til universitetets identitet.

Frode Meinich så også ulemper ved å splitte bygningsmassen på flere aktører.
- På Blindern vil trolig både Fysikk-, Kjemi og Geologibygningen falle i kategorien kulturhistoriske bygninger. Det blir underlig med to eiendomsbesittere på campus, bemerket han.

At det ikke blir opplyst at ressursene til vedlikehold har vært fastsatt i universitetets budsjett, er en svakhet ved rapporten, ifølge Meinich.
- Inntrykket rapporten gir, er at universitetene har valgt å la bygningsmassen forfalle, mente han.

Meinich syntes også at rapporten gir et unyansert bilde av forholdene ved institusjoner i Norden hvor man har innført husleieordninger.
- Bildet er ikke så rosenrødt som rapporten framstiller det, sa han og viste blant annet til eksempler fra utlandet hvor private bedrifter har etablert seg i lokaler på campus fordi lokalene av ulike årsaker ikke har vært aktuelle for universitetets egne enheter.
- Dersom UiO hadde hatt en slik ordning, kunne dette ha skjedd i PO-bygningen, en bygning som i mange år stått tom i påvente av oppgradering, påpekte han.

Ønsker høringsrunde

Driftsleder Knut Erik Olsen ba Frode Meinich si noe om hva slags løsning universitetsledelsen vil gå inn for.
- Hva slags modell UiO foretrekker, er det for tidlig å si noe om før vi har behandlet dette nærmere, svarte Meinich.

Han fortalte at UiO sammen med de andre universitetene har oppfordret UFD til å arbeide for at det iverksettes en formell høringsrunde før forslagene legges fram for regjeringen.
- Denne diskusjonen hører hjemme i et større miljø enn Teknisk avdeling, understreket Meinich.

Av Grethe Tidemann
Publisert 12. mai 2005 12:51 - Sist endret 10. des. 2008 16:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere