I et speilbilde av en annen tid

For mer enn 2000 år siden ble en kinesisk keiser begravd med modeller av hele det keiserlige husholdet. Søndag 24. april åpnet Kulturhistorisk museum en stor utstilling med gjenstander fra keiserens grav. I tilknytning til utstillingen presenterer museet et omfattende pedagogisk opplegg.

KEISEREN OG HANS KEISERINNE: Rosmarie Rekdal og Alf Andreas Simensen i keiserinne- og keiserdrakt. Frynsene på keiserens hatt indikerer at ingen må se keiseren i øynene.
Foto: Ståle Skogstad

- Keiser Jing Di regjerte fra 156 til 141 f kr. og var den fjerde keiseren i Han-dynastiet. Graven hans dekker et område på ca. tolv kvadratkilometer, forteller Tone Simensen Karlgård, museumslektor ved Utstillings-og publikumsseksjonen ved Historisk museum i Oslo. Sammen med museumslektor Idunn Kvalø og den øvrige prosjektgruppen for utstillingen har hun vært i Kina og plukket ut gjenstander fra keiserens grav til utstillingen ... som i et speil. Kina under keiser Jing Di.

- Tittelen på utstillingen er inspirert av bronsespeilene som er funnet i graven. Bronsespeil med lykkesymboler på baksiden var viktige personlige eiendeler. Speilet symboliserer at Jorden kun er en avspeiling av den perfekte himmelen. Vi har også brukt denne tittelen fordi funnene i graven til keiser Jing Di speiler virkeligheten ved det keiserlige hoff under Han-dynastiet, forklarer Karlgård.

Fra grunnskole til voksenopplæring

Sammen med Idunn Kvalø har hun også hatt ansvaret for det pedagogiske opplegget rundt utstillingen på Historisk museum.
- Vi har brukt mye tid og ressurser på å sette utstillingen inn i en pedagogisk ramme, og vi er stolte av å kunne tilby et opplegg som kan tilpasses elever på alle nivåer fra grunnskole til voksenopplæring, sier hun.

Hun forteller at to klassesett med fargerike silkedrakter er bestilt fra Beijing - keiser- og keiserinnedrakter, hoffdame- og embetsmannsklær - slik at skolebarn kan få oppleve utstillingen utkledd som medlemmer av keiserens hoff. Fra Kina har museet også kjøpt inn silkebokser med små gjenstander relatert til forskjellige temaer i utstillingen og til oppgaver som elevene kan løse.
Det pedagogiske materialet omfatter også kinesiske spill, kalligrafisett, og kopier av gamle bambusbøker, Kinas skriftlige kilde før papiret.


Kontinuitet
- Vi skal lære elevene om samfunnet under Han-dynastiet, men vi ønsker også å formidle kunnskap om dagens Kina, og vil forsøke å vise kontinuiteten fra de gamle dynastiene og fram til i dag, opplyser Karlgård. Hun peker på en samling runde takstein.
- Symbolene på taksteinene brakte lykke til husstanden i Han-tiden. De samme symbolene pryder kinesiske takstein den dag i dag, påpeker hun.
Karlgård har tatt med seg en bambusbok med Konfutsius diskusjoner. Den er laget av tynne bambusfliker bundet sammen med silketråd.
- Konfucius' filosofi ble tatt opp som statsfilosofi under Han-dynastiet. I dag, over to tusen år senere, hører hans tanker fortsatt med til kinesisk allmennkunnskap, sier hun.

På museets nettside er det blitt lagt ut en lærerveiledning med en introduksjon til utstillingen og forslag til oppgaver og tekster som elevene kan arbeide med som en forberedelse til besøket eller i etterkant.

Spennende gjenstander

Det er like før åpningen av utstillingen, og kun noen småting gjenstår som finjustering av lyssettingen. I bakgrunnen hører vi dempet kinesisk musikk og lyder fra markedet i Beijing.

- Dette er en av de mest kostbare utstillingene i museets historie. Vi har fått låne en mengde spennende gjenstander, sier Karlgård entusiastisk.

I tillegg til gjenstandene og figurene fra keiser Jing Dis grav, presenterer utstillingen to store krigere fra terrakottahæren til Shi Huang Di, Kinas første keiser. I taket foran statuene henger det to lyddusjer hvor krigerne forteller sin historie.
- Disse figurene har vi tatt med for å vise overgangen fra Qin-dynastiet til Han-dynastiet, forteller Karlgård.


Krigerne fra Jing Di's grav er mindre.
- Vi vet ikke helt hvorfor man begynte å lage figurer i mindre skala. Vi kan kun konstatere at gravmaterialet avtar i skala oppover i de neste dynastiene, bemerker Karlgård.

Hun forteller at krigerne ble gravlagt med silkedrakter i kraftige farger og brynjer av lær, men disse er forlengst råtnet bort. Det er også armene av tre. Nå står de staselige krigerne armløse og nakne tilbake, men stoltheten og roen har de likevel bevart, synes vi.

- Kulturlivet under Han-dynastiet er også rikt representert i graven, fortsetter Karlgård, og viser fram danserinner og musikere.
- Tidligere var det vanlig med menneske- og dyreofringer i forbindelse med keiserens begravelse. Konfucius argumenterer mot dette i sin filososfi. Siden ble det i stedet vanlig å plassere figurer av dyr og mennesker i keiserens grav, sier hun.

En monter er full av dyr fra den keiserlige husholdningen - griser, hester, hunder og andre dyr som ble brukt som mat. Karlgård forteller at 265 figurer og gjenstander fra graven er tatt med på utstillingen. Her er bruksting, redskaper, våpen og luksusgjenstander av terrakotta, jade og metall. Mange av gjenstandene er rikt dekorerte.

I en monter står et vakttårn av leire. I samme monter finner vi to store rør.
- Dette er deler av vann og kloakkrør som vi har tatt med fordi de sier mye om sivilisasjonen under Han-dynastiet, opplyser Karlgård.

Samfunnets mørke sider

Samlet gir gjenstandene et svært flatterende bilde av samfunnet under Han-dynastiet, men Karlgård understreker at skoleelevene skal få et mer nyansert bilde.
- Vi ønsker ikke å glorifisere Han-dynastiet. Blant annet vil vi peke på det problematiske i at figurene i graven ble laget av slave- og tvangsarbeidere, sier hun og forteller at det ved graven er blitt funnet massegraver med titusener av lik, hvor mange er tydelig plaget.

Rundt 50 000 gjenstander er gravd fram siden de arkeologiske utgravningene av Jing Dis grav startet for fullt i 1990. Store deler av graven er fortsatt ikke blitt åpnet, og ingen vet derfor hvor mange krigere og hvor mange gjenstander keiseren fikk med seg i alt.
- Selv etter alle disse årene under jorda, er det en friskhet over gjenstandene, som gir meg følelsen av at det ikke er så lenge siden keiser Jing Di levde, bemerker Tone Karlgård.

Hun forteller at målsettingen med det pedagogiske opplegget er å levendegjøre epoken for skoleelevene og å skape en positiv nysgjerrighet for Kina og kinesisk historie.
- Jeg er spent på om vi klarer det, sier hun.


"... som i et speil". Kina under keiser Jing Di
Utstillingen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum i Oslo, arkeologisk museum i Stavanger, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Shanxi Provincial Cultural Relics Bureau og The Archaeological Museum of Yangling.
Bente Ruud ved Arkeologisk museum i Stavanger, er ansvarlig for formsettingen av utstillingen.
Utdannings-og forskningsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet har bidratt med økonomisk støtte.

Historisk museum er åpent for publikum alle dager fra kl. 10-18 (til 9. september). Museet holder også åpent 1. og 17. mai.Skoleklasser som har bestilt plass på forhånd, kommer gratis inn.
Omvisning kan bestilles på telefon 22 85 99 64 eller på e-post:i.j.marheim@khm.uio.no eller j.e.berg@khm.uio.no

Av Grethe Tidemann
Publisert 2. mai 2005 11:24 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere