Norges første Marie Curie - professor

Det prestisjefylte EU-programmet Marie Curie Chair , ble utlyst for første gang i 2003. Blant åtte søkere fra hele verden som slapp gjennom nåløyet, var den belgiske jusprofessoren Nicolas de Sadeleer . Han søkte om støtte til et opphold ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

MARIE CURIE - PROFESSOR: Belgiske Nicolas de Sadeleer er en av Europas fremste eksperter på miljørett.
Foto: Ståle Skogstad

I 2003 lanserte EU et nytt utvekslingsprogram, et såkalt Marie Curie Chair. Dette er et program som gir fremstående akademikere støtte til å arbeide i et europeisk land i en periode fra ett til tre år. Forskere av alle nasjonaliteter kan søke om et slikt professorat, men vertsinstitusjonen skal være et land innenfor EU/EØS-området.

- Målsettingen med programmet er å fremme europeisk forskning gjennom spredning av forskningsresultater. Programmet er også et forsøk på å motvirke hjerneflukten til USA og Canada, forteller belgiske Nicolas de Sadeleer.

Han regnes blant Europas ledende professorer innenfor feltet miljørett. Han er også Norges første Marie Curie professor. Vi møter han ved Institutt for offentlig rett hvor han skal ha sitt hovedsete fram til desember 2005.

Sadeleer forteller at det er flere årsaker til at han søkte om et Marie Curie professorat.
- Etter å ha arbeidet med flere bokutgivelser følte jeg et behov for å diskutere mine ideer og teorier. Jeg ønsket også å involvere meg i undervisning og veiledning av studenter, sier han og forteller at en av forutsetningene ved dette Marie Curie- programmet er at gjesteprofessoren skal arbeide med doktorgradsstudenter.

Pengene fra EU gir ham også mulighet til å arrangere konferanser og seminarer om de temaer og spørsmål han har arbeidet med de siste årene.
- Jeg hadde også et ønske om å arbeide i et engelsktalende miljø, etter å ha arbeidet mange år i fransktalende miljøer i Belgia og Frankrike, legger han til.

I 2002 gav ham ut boken Environmental principles. From political slogans to legal rules på Oxford University Press. Den handler om prinsipper for miljøvernlovgivning og betydningen av å forstå de politiske prosesser som ligger bak. Nicolas de Sadeleer mener denne boken var en avgjørende faktor bak EU-bevilgningen.
- Boken er basisen for innholdet i prosjektet mitt, sier han.

Tett program

At prosjektet også omfatter samarbeid med institusjoner utenfor UiO, tror han også har spilt en avgjørende rolle.
I søknaden de Sadeleer utformet i samarbeid med Institutt for offentlig rett, forutsettes det at Sadeleer også skal veilede og undervise studenter ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Pengene fra EU skal i tillegg dekke reiser og utgifter til seminarer og konferanser ved universiteter i alle de nordiske landene og i de baltiske statene.
- I samarbeidet med universiteter i Norden kan jeg dessuten trekke veksler på et nettverk av forskere etablert gjennom opprettelsen av et eget program for miljørett under Nordisk råd for tolv år siden, sier han.

Arbeidet med doktorgradsstudenter i Tromsø og Bergen og samarbeidet med forskere i Norden og Baltikum innebærer en omfattende reisevirksomhet for Sadeleer.

Han forteller om en god mottakelse og et godt arbeidsmiljø på Institutt for offentlig rett hvor han har sin hovedbase. De Sadeleer har norsk kone og snakker litt norsk, men han understreker at det var faglige og ikke personlige årsaker som veide tyngst da han søkte om et opphold ved Universitetet i Oslo.
- Institutt for offentlig rett har stor kompetanse innenfor miljørett og en egen miljørettsgruppe ledet av professor Hans Christian Bugge, Norges fremste ekspert på miljørett. Det var derfor naturlig for meg å søke meg hit, sier han.

Emneord: Internasjonalisering, Forskning, Jus Av Grethe Tidemann
Publisert 23. feb. 2005 10:21 - Sist endret 10. des. 2008 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere