UiO-forsker: - Flerspråklige elever er en ressurs!

Skillet mellom morsmåls- og fremmedspråksopplæringen i grunnskolen bør revurderes, mener lingvisten Bente Ailin Svendsen . Hun har studert fem norsk-filippinske barns flerspråklige praksis og språkferdigheter og er full av lovord.

RESSURS: - Det er oppmuntrende at flerspråklige barn og unge anser sin flerspråklighet som en ressurs, sier lingvisten Bente Ailin Svendsen ved HF-fakultetet.
Foto: Ola Sæther

- Det har vært mye fokus den siste tiden på minoritetsspråklige elevers dårlige resultater på skolen. Dette bildet er for generelt og unyansert. De flerspråklige barna i min studie gjør det like bra i norsk som sine klassekamerater med norske foreldre. Dessuten er de langt bedre i engelsk, forteller Svendsen.

I åtte måneder observerte hun fem norsk-filippinske barn i 8-9-årsalderen på skolen og intervjuet foreldrene hjemme. Barna er født og oppvokst i Oslo, mens begge foreldre er fra Filippinene. Foruten norsk snakker barna engelsk og tagalog, det største språket på Filippinene.

Språkvante filippinere

- Filippinene har en svært kompleks språksituasjon med 120 ulike språk, som til dels er gjensidig uforståelige, og to offisielle språk, filippino og engelsk. Det er helt vanlig å beherske 5-8 språk, fortsetter Svendsen.

- I Norge har vi hatt som ideologi "én nasjon, ett språk", men i dagens norske grunnskole er det registrert 150 ulike morsmål, 105 bare i Oslo. Norge har imidlertid siden langt tilbake vært et flerspråklig samfunn: Vi har samisk, finsk/kvensk, romani og tegnspråk, dessuten mange ulike dialekter av norsk og to offisielle skriftspråk. Europarådet peker nettopp på det språklæringspotensialet som den norske flerspråklige situasjonen representerer.

Siden Hernes-reformen i 1997 er morsmålsundervisningen i den norske grunnskolen redusert fra ni til maksimalt fire år. Norsk som andrespråk (Norsk 2) ble dessuten avskaffet som eget fag i Oslo-skolen fra og med i år. Bakgrunnen er en undersøkelse fra 2003 som konkluderte med at minoritetsspråklige elever leser dårligere enn de majoritetsspråklige (med norsk som morsmål) og en forskningsrapport som viste at flertallet av elevene som hadde hatt Norsk 2 ikke ville ha valgt det om igjen.

- Problemet med Norsk 2 er ikke nødvendigvis det faglige innholdet, men at svært få lærere har tilstrekkelig kompetanse i faget. Kun 20 prosent av dem som underviser i Norsk 2 har det som sitt eget fag. Og kun én av lærerne har hovedfag i Norsk 2, anfører Svendsen.

Nasjonal dreining

I læreplanen fra 1987 var målet at de minoritetsspråklige elevene skulle bli funksjonelt tospråklige, noe som ga Norge internasjonal oppmerksomhet. Læreplanen fra 1997 innebar derimot en sterk nasjonal dreining, hevder Svendsen. Funksjonell tospråklighet nevnes ikke lenger, man tar i stedet utgangspunkt i ett fungerende språk. Likefullt heter det at "gode språkkunnskaper er av avgjørende betydning for mellomfolkelig kontakt og samhandling med andre, både i et europeisk og i et globalt perspektiv."

- Læreplanen fra 1997 oppmuntrer til språkkyndighet i engelsk, tysk og fransk, mens to- eller flerspråklighet i for eksempel norsk og arabisk, norsk og urdu eller norsk og tagalog nedtones. Elevene skal kun få opplæring i morsmålet inntil de har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen med godt utbytte. Det ser med andre ord ut til at to- eller flerspråklige ferdigheter i visse språk anses som noe man helst bare skal være i besittelse av i en overgangsperiode, kommenterer Svendsen.

I forslaget til ny læreplan i Stortingsmelding nr. 30 (2003-04), "Kultur for læring", åpnes det for at annet fremmedspråk gjøres obligatorisk. Det skal dessuten bli mulig å velge andre språk enn fransk, tysk og spansk. - Dette er i så fall historisk. Slik kan vi utnytte våre mange morsmålslærere bedre. Det vil også kunne føre til en statusøkning for elever som har for eksempel kinesisk, urdu eller arabisk som morsmål hvis disse språkene blir mulig å velge for alle elever, sier Svendsen.

Kreative språkbrukere

Siden omkring 1965 har lingvister visst at flerspråklighet ikke er skadelig, men tvert imot kan gi en høyere metaspråklig bevissthet. Det synes for eksempel som om flerspråklige barn langt tidligere enn ettspråklige barn vet at forbindelsen mellom en ting og ordet knyttet til den er tilfeldig.

- Flerspråklighet er ofte forbundet med politiske og sosiale spenninger. Derfor er det oppmuntrende at flerspråklige barn og unge anser sin flerspråklighet som en ressurs. Å veksle mellom ulike språk, slik mine forskningsobjekter gjør, for eksempel når de sitter i samme gruppe på skolen, har en kommunikativ funksjon.

- Barna veksler mellom norsk, engelsk og tagalog, iblandet svensk, "ungdomsspråk" og "innvandrernorsk", for å forhandle om identitet og for å vise sin tilhørighet i flere kulturer. Deres bruk av flere språk skyldes på ingen måte lav språkkompetanse i norsk. Tvert imot skyldes det en kreativ evne hos oss mennesker, nemlig at vi tar i bruk både verbale og ikke-verbale virkemidler uavhengig av språkdrakt for å nå våre kommunikative mål, sier Svendsen.

- Hvis vi er interessert i at det skal gå alle barn godt på skolen, må vi anerkjenne deres bakgrunn, inkludert deres språk, også de som har flere morsmål. Vi må lære å verdsette barnas flerspråklighet og utvikle den videre, avslutter hun. Fredag 21. januar disputerer Svendsen for doktorgraden ved HF-fakultetet.

Emneord: Lingvistikk Av Lars Hoff
Publisert 18. jan. 2005 16:12 - Sist endret 10. des. 2008 16:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere